Vi følgjer bachelorutdanninga i tradisjonelt bygghandverk ved NTNU
Skjult dymling
Stallen har skjulte dymlinger, dvs at de er borra fra hver side av stokken og ikke igjennom som har blitt vanlig etter at kraftige driller med spiralbor gjorde seg gjeldende.
Det er borra med 1 1/2″ navar, som er ganske kort i skjæret (butt). Dette er en typisk østnorsk navarform. Vi har et sett med navarer fra Johannes H.Fosse ifra Frekhaug utenfor Bergen, de er imidlertid litt lengre i skjæret enn hullene i stallen -så vi har en bestilling på en ny østnorsk «husnavar» på 1 1/2″ av smed Øystein Myhre ifra Sandefjord, som også har smidd øksene vi har kopiert. Se tidliger bloggpost: http://heimtveiten.blogspot.no/search/label/Smiing
Ny og gammel dymling. Vi ser den gamle er åttekanta og kort, og av furu
Her har jeg først vinklet over sidene av dymlingshullet i den gamle stokken (som har et hull fra før), ut på yttersiden av meddragsmotet, og i tilegg målt ut avstanden fra senter hull til meddragsmotet. Så er nystokken lagt oppå og merkene overføres til den.
Merkene overføres på nystokkens underside.Stokken borres med naver. Her er det viktig at stokken låses i lodd, sånn den vil stå i laftet, og at man da også borer i lodd. Ellers vil dymlingen og laftet bryte og ikke falle på plass.
Det er også viktig at man borer lengere enn lengden på dymlingen, så ikke stokken ligger å rir på den, men ligger nedpå i meddrag og laft.
Andre måter å merke opp skjult dymling er å spikke til en korter dymling som er spiss eller har en spiker i senter, som man setter nedi hullet på understokken og legger påstokken oppå og som vil gi et merke for den skjulte borringa.
Er det noen som merker opp dymlingene på anna måte? Så skriv gjerne en kommentar.
Innlegget er frå bloggposten på Heimtveitbloggen og er skrive av Magnus Wammen: http://heimtveiten.blogspot.no/2016/02/skjult-dymling.html
Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.
Vis alle innlegg av Roald Renmælmo
7 tankar på “Skjult dymling”
Oppmerkinga verkar fornuftig på slike demlingar. For det aller meste har eg brukt ein spiralbor med senterskruve til boring av demlingar. Då er det nok å merke sentermerke for senterskruven. Elles er sjølve boringa mykje det same.
Ein viktig detalj er rekkefølgja for å bore og setje inn demlingen. Mine læremeistrar har alle vore konsekvente på at demlingen må borast og setjast inn før ein meddreg stokken. Då får ein stokken til å ligge betre. Konrad Stenvold fortalde at dei bora demlingen i understokken før nedstikking av påstokken. Elles var det vanleg å merke demling i samband med nedstikking av stokken.
Så vidt eg har funne fram til vart det ikkje før ein byrja å bore gjennom påstokken at dei byrja å bore for demlingane etter stokken var meddrege.
Dette er en grei prosess når stokken over må skiftes, noe som for så vidt er mer uvanlig så lenge det ikke er ved etasjeskillet/raftstokk. (men det har sikkert noe med lagringsforholdene på Folkemuseet å gjøre- kystnært, klimaendringer, manglende statlige overføringer, prioritering fra ledelsen, osv.)
Prosessen når jeg lafter nytt er litt annerledes. Borrer først i stokken over der har en startgrop i medfaret, overfører det til ryggen på stokken der en lager en startgrop for navaren fortrinnsvis med å hogge en liten V grop med øksa. Dette ser en ofte spor etter.
Ellers er det ofte at dømlingen er justert for å passe, og ikke sjeldent at den er lusa på sida. Det å sette inn dømlingen tidlig for å ha noe å styre på i medragsprosessen synes da å være merkeligere.
Det å kile demlingen for å styre litt er ikkje uvanleg. På nytømring er det helst i samband med at stokken ikkje blir heilt bein til meddraging, men må justerast litt. Då gjer ein denne justeringa med kile før meddraginga. Etter meddraging er det for seint å gjere noko med stokken og behovet for justering er mindre.
Når ein brukar konisk navar til å bore for demlingen vil det litt bli litt avik i boringa. Det meste av avviket kan ein ta opp ved å lage ein demling som er for grov i den delen som skal opp i påstokken og justere dette etter at demlingen er slått ned i understokken. Slikt er veldig vanleg å sjå i gamle hus der det er brukt konisk navar til boring.
Jeg prøver å krangle litt om prosess her.
Jeg har jo sett Holmbergs beskrivelse fra rundt side 110, som jo er fantastisk. Jeg har også hørt av andre det med å sette inn dømlingen tidlig for å ha noe å styre på. Min bakgrunn er også prega av mye halvmoderne lafting der dømlingen settes ned oven-ifra som det siste momentet med gjennomgående borring.
Jeg har også prøvd å sette inn dømlingen før medraging, men jeg har endt opp på at det mest rasjonelle er å sette den inn til slutt. Da kan en også måle fra medragskanten innover på ryggen av stokken
Å holde kinnungen stødig under medraging er ikke så stort problem om en har låsing i en nov og ei øks eller et tappjern i andre enden. Det er trinnet før der som er trasig om en ikke har justerbare holdhaker og gode H-kasser, for øvrig problematisert i en tidligere blogg. Kinnunger uten nov er en annen historie.
I mitt hue er det en vesensforskjell mellom koniske hull og sylindriske hull. Med koniske hull blir det mange justeringsprosesser av dømlingen uansett, mens med sylindriske kan en jo ha flaks (eventuelt dyktighet).
Eg har så langt ikkje kome over noko som tyder på at det å medra stokken utan demling har vore praktisert før ein tok til å bore gjennom påstokken. Eg oppfattar det som relativt moderne og fekk si store utbreiing etter at boremaskina gjorde sitt inntog i faget. Derfor er eg kritisk til dette.
Stallen har skjulte dymlinger, dvs at de er borra fra hver side av stokken og ikke igjennom som har blitt vanlig etter at kraftige driller med spiralbor gjorde seg gjeldende.
Tradisjonelt bygghandverk 
Oppmerkinga verkar fornuftig på slike demlingar. For det aller meste har eg brukt ein spiralbor med senterskruve til boring av demlingar. Då er det nok å merke sentermerke for senterskruven. Elles er sjølve boringa mykje det same.
Ein viktig detalj er rekkefølgja for å bore og setje inn demlingen. Mine læremeistrar har alle vore konsekvente på at demlingen må borast og setjast inn før ein meddreg stokken. Då får ein stokken til å ligge betre. Konrad Stenvold fortalde at dei bora demlingen i understokken før nedstikking av påstokken. Elles var det vanleg å merke demling i samband med nedstikking av stokken.
Så vidt eg har funne fram til vart det ikkje før ein byrja å bore gjennom påstokken at dei byrja å bore for demlingane etter stokken var meddrege.
LikarLikar
Dette er en grei prosess når stokken over må skiftes, noe som for så vidt er mer uvanlig så lenge det ikke er ved etasjeskillet/raftstokk. (men det har sikkert noe med lagringsforholdene på Folkemuseet å gjøre- kystnært, klimaendringer, manglende statlige overføringer, prioritering fra ledelsen, osv.)
Prosessen når jeg lafter nytt er litt annerledes. Borrer først i stokken over der har en startgrop i medfaret, overfører det til ryggen på stokken der en lager en startgrop for navaren fortrinnsvis med å hogge en liten V grop med øksa. Dette ser en ofte spor etter.
Ellers er det ofte at dømlingen er justert for å passe, og ikke sjeldent at den er lusa på sida. Det å sette inn dømlingen tidlig for å ha noe å styre på i medragsprosessen synes da å være merkeligere.
LikarLikar
Det å kile demlingen for å styre litt er ikkje uvanleg. På nytømring er det helst i samband med at stokken ikkje blir heilt bein til meddraging, men må justerast litt. Då gjer ein denne justeringa med kile før meddraginga. Etter meddraging er det for seint å gjere noko med stokken og behovet for justering er mindre.
Når ein brukar konisk navar til å bore for demlingen vil det litt bli litt avik i boringa. Det meste av avviket kan ein ta opp ved å lage ein demling som er for grov i den delen som skal opp i påstokken og justere dette etter at demlingen er slått ned i understokken. Slikt er veldig vanleg å sjå i gamle hus der det er brukt konisk navar til boring.
LikarLikar
Jeg prøver å krangle litt om prosess her.
Jeg har jo sett Holmbergs beskrivelse fra rundt side 110, som jo er fantastisk. Jeg har også hørt av andre det med å sette inn dømlingen tidlig for å ha noe å styre på. Min bakgrunn er også prega av mye halvmoderne lafting der dømlingen settes ned oven-ifra som det siste momentet med gjennomgående borring.
Jeg har også prøvd å sette inn dømlingen før medraging, men jeg har endt opp på at det mest rasjonelle er å sette den inn til slutt. Da kan en også måle fra medragskanten innover på ryggen av stokken
Å holde kinnungen stødig under medraging er ikke så stort problem om en har låsing i en nov og ei øks eller et tappjern i andre enden. Det er trinnet før der som er trasig om en ikke har justerbare holdhaker og gode H-kasser, for øvrig problematisert i en tidligere blogg. Kinnunger uten nov er en annen historie.
I mitt hue er det en vesensforskjell mellom koniske hull og sylindriske hull. Med koniske hull blir det mange justeringsprosesser av dømlingen uansett, mens med sylindriske kan en jo ha flaks (eventuelt dyktighet).
LikarLikar
Eg har så langt ikkje kome over noko som tyder på at det å medra stokken utan demling har vore praktisert før ein tok til å bore gjennom påstokken. Eg oppfattar det som relativt moderne og fekk si store utbreiing etter at boremaskina gjorde sitt inntog i faget. Derfor er eg kritisk til dette.
LikarLikar
Pappa fortalte at dei boret og satte inn dømlinger først, det ble fastmål før nedfelling
LikarLikar