Grindbygg til Rossøy

thumb_IMG_3523_1024

Da reiste konstruksjoner kom opp som tema på tradisjonelt bygghandverk ved NTNU, så var vi ikke i tvil om at det måtte bli et grindbygg. Omtrent på samme tiden tok Ryfylke Friluftsråd kontakt med Ryfylkemuseet med et spørsmål om vi kunne sette opp en bygning som kunne brukes som grillhus for båt og kajakk reisende. Det eneste kravet de hadde var omtrentlig størrelse og at det skulle være et bygg med rot i lokale tradisjoner. Vi begynte da med å reise rundt i distriktet å se etter bygg som vi kunne bruke som mal/ forbilde under byggingen. Det vi så etter i et bygg var at det var tilnærmet lik størrelse, ikke gjort for store reparasjoner, gjerne urørt og helst en viss alder. Vår faglige veileder, Trond Oalann, var med på letingen etter et potensielt bygg.

Randøy vogskjul (1)
På garden Randa på Randøy i Ryfylke stod det et vognhus i stav som holdt omtrent akkurat størrelsen, hadde veldig smekre dimensjoner, tilnærmet urørt og så ut som om det var reist av noen som hadde peiling. Dette bygget ble vår mal for nybygget på Rossøy

Etter oppmåling ble det laget ei kappliste med tanke på hente det vi behøvde av materialer. Siden dimensjonene i vognhuset var veldig smekre så prøvde vi å finne tilsvarende for å kunne gi bygget samme lette utrykket. Det er en god øvelse å gå i skogen og prøve å finne liten nok dimensjon, fort å ta litt for stort og ende opp med å forandre slutt utrykket. Staver, stavlegje og slindre er rydd ned til dimensjon men fremdeles med vannkant og det samme er noen av neglingene.

Sammen med Trond Oalann ble vi enige om å hogge det sammen på «hordamåten» hvor man hogger sammen langveggene først og tar reisene til slutt. Her lokalt i Ryfylke så er det motsatte vanlig, først hogger man sammen reiså med kroband, deretter tar man langveggene med neglinger og skråband. Vi satte oss ned før vi startet og prøvde å lage en plan over arbeidsrekkefølgen slik at vi måtte tenke gjennom hele prosessen før vi startet.

Tenkt arbeidsrekkefølge for Vognhus Randa.

  1. Sortere material til stavlegje og slinder.
  2. Bearbeide stavlegje.
  3. Måle tynneste slinder.
    1. Bestemme grøyp, mellomrom mellom øyrene.
    2. Lage skant for grøype.
    3. Bestmme overkant slinder i staven med utgangspunkt i topp stavlegje.
    4. Merke/nummerering av stav/slinder.
    5. Ta ut for grøype og tilpasset slinderhøgde.
    6. Ta ut sete for slinderen i stav.
  4. Legge ut stavlegje på avbindingsplass.
  5. Legge ut stavane og vinkle/ vatre de.
    1. Kontroler inndeling av sperr.
    2. Felle øyrene ned i stavlegje uten kloss.
    3. Merke på høgda for slinder på stavlegja.
    4. Negling og skråband.
    5. Merking/numerering av delene.
  6. Snu stavane slik at
    1. Utside opp på den som skal ha kledning.
    2. Innside opp på den opne gavlen.
  7. Legge slindrene oppå stavene for merking/parralellforskyving.
  8. Felle inn kroband.
  9. Merking/numerering av delene.
  10. Lage sperremal etter 5/8 dels reising (37°)
  11. Borre for toll.
  12. Produsere sperr
  13. Lage hakk for sperr i stavlegje.
  14. Merking/numerering av delene.
  15. Prøvemontering/reising av bygget og utorhakk for slinder i underkant stavlegje.

Så er det bare å få bygget fraktet til stedet det skal stå og reise det. Handsteiner var allerede på plass.Montering av bygget tok i underkant av tre timer innbefattet bæring opp fra kaien.

thumb_IMG_3502_1024
Ferdig bygg på plass

Bygget har en grunnflate på 3,6m x 6,6m. Det skal tekjast med hedler og kles tett på gavlen som vender fra sjøen og halve langveggene.

thumb_IMG_3523_1024

Stramming av strevar i Nordmørsk Stavline

thumb_img_3097_1024
Naust i stavlinekonstruksjon.

Stavlinekonstruksjonen er ein stavkonstruksjon der strevarar vert nytta til å stive av bygget. Strevarane kan ligge med varierande helling, og retning, men stort sett er det ein form for motståande symmetri i plasseringa av strevarane. Dette stavlinenaustet er ikkje kopi av noko konkret naust, men ein variant av Nordmørsk stavlinekonstruksjon. Naustet vart bygd på Husasnotra våren 2016 til ein privat kjøpar. Jon Godal var rettleiar og instruktør. Seinare vart det frakta ut til tomta og sett opp. Naustet står på hellande tomt, så syllomfaret heller, medan rafta er i vater. Ein av mange moment under oppsetting av naustet var forspenning eller stramming av strevarane.

Stramming av strevarane, har etter mi oppfatting, den funksjonen at det gjev konstruksjonen ei større potensiell motkraft til ytre påkjenningar. Hadde strevaren vorte lagt inn ”daud” ville ikkje konstruksjonen hatt same evne til å stå imot. Strevaren spelar ei veldig viktig rolle i samspelet mellom dei ulike konstruksjonselementa i bygget.

Eg vil no gå nærare inn på korleis me gjorde dette. Eg har ikkje sjølv fått høve til å studere strevarar i tilsvarande naust, men i følge tradisjonen Jon Godal formidla vidare frå tradisjonsberarar skal forspenning ha vore ein viktig del av denne måten å bygge på.

Sidan syllomfaret heller og følger terrenget måtte både stavar og strevarar produserast med overmål i lengde så dei kunne tilpassast individuelt. Før uttransport av bygget vart strevarane laga med tapp oppe og overmål i lengde. Tappholet i underrafta, altså oppe på strevaren vart også tappa ut på førehand. Tapp og tapphol i nedre enden av strevaren vart tilpassa når bygget stod oppreist med stavar.

Plasseringa av tappen var bestemt til å vere ein dimensjon frå staven, altså 6”. Det vart merka opp for tappholet på sylla, og ein strevarmal var sett opp i tappholet i underrafta og lagt på utsida av sylla slik at øvre side låg vinkelrett ut for enden av tappholet. Strevarmalen har ein tapp i toppen som er lik den som er på strevaren.

Når strevarmalen ligg rett strekar ein langs toppen av sylla og over på malen. Denne streken pluss tapp vil vere målet på strevaren.

Strevarmalen leggast då oppå strevaren. Tappen på malen og trevaren må ligge likt. Lengdemarkeringa i nedre ende av malen førast over på strevaren og under dette merket må ein legge til tapp. Strevaren kappast og tapp hoggast ut. Her er tappen i eine sida av strevaren. Strevaren er 2/3 av stavdimensjonen slik at spikerslag for kledning vil flukte med yttersida av stavar, syll og raft. Sjølve stramminga av strevaren vert lagt inn når det nedre tappholet skal tappast ut.

thumb_img_3075_1024
For at stramminga skal ha nokon effekt må raft og syll dragast i hop att, slik at strevaren vert ståande i spenn. Me nytta strammeband til å dra dette i hop, men kva som har vore nytta tradisjonellt er ikkje heilt sikkert.

I følge Jon Godal har kjetting og bjønn vore bruka til å stamme opp, men ein vil nok også kunne få dette til ved litt kreativ bruk av taug. Strammeband er i alle fall effektivt! Til sjuande og sist er det kledningen som skal halde på dette spennet. Kledningen må spikrast i raft og syll for å låse stramminga. Her som det er dobbel raft er det viktig at kledningen spikrast i overrafta. Då vil heile konstruksjonen vere låst.

thumb_img_3129_1024
Verveggen vart kledd med sidesua kledning, og spikra i overraft, syll og eitt spikerslag på midten.

Korleis dette er gjort og i kva grad det har vore praktisert i tradisjonelle stavlinekonstruksjonar må sjåast nærmare på. Det har nok vore mange måtar og tilnære seg denne problematikken på. Dette viset å legge inn stramming på er i alle fall eit vis som let seg gjennomføre praktisk med tradisjonelle verktøy og metodar. Om det har eksistert ein generell praksis i forhold til storleik på bygg og grad av stramming har eg ikkje oversikt over, men det vert i seg sjølv eit eige tema. Dette naustet måler 5x8meter og stramma med 5/8” på kvar strevar. Om denne stramminga står i forhold til bygget sin storleik har eg ikkje nok erfaring eller kunnskap til å meine noko større om, men at stramminga ikkje må vere for stor trur eg er viktig. Som så mange andre ting må det vere passeleg.

Hva skjer på Røros

Praksisperioden min i faget tradisjonsfaglig fordypning 2 er i startgropa og første halve uka har blitt brukt på bygningsundersøkelse med bæresystem til tak har vært tema.

Bygningsundersøkelsen er en innledning til faget som skal omhandle stående konstruksjoner så langt jeg har forstått er dette noe annet enn laft. I sammenheng med praksis skal Rørosmusset bygge seg et materiallager på ca 8x15m i tradisjonell utførelse. Jeg har da startet praksisen med å undersøke store bygninger med aktuell konstruksjon i distriktet: En industribygning på Røros; Murhytta 11,4 x41m. Og to uthus -fjøs/låvekonstruksjoner, der den ene på Spellmoen i Os og den andre er på Nesset i Tolga kommune. Bygningene har en geografisk spredning på 50km i Nord-Østerdalen og har noen forskjelligheter med seg.

Murhytta – Røros
OLYMPUS DIGITAL CAMERAMurhytta er en av kobberverkets eiendommer på Røros og ble bygd som et industribygg for kaldrøsting av kobbermalm i 1857 og senere ombygd i 1890. Murhytta har hatt mange bruksområder og har til stadig blitt endret etter bruk og behov, bygningen er i dag fredet i blir brukt som lager av museet. Konstruksjonen er spenstig, ryddig og enkel på en gang til tross for at hele konstruksjonen hviler på ytterveggene som er 11,4 meter ifra hverandre og danner ett stort åpent rom på 7,5m bredde og 6m høyde i bortimot hele bygningens lengde.

murhytta-snitt-utsnitt

 

Slik jeg tolker den kaller jeg det en «sperrebukk-konstruksjon med åser»  systemet her gjentar seg med 4,4meters avstand ca 7alen. Trekonstruksjonen består av en svill (8×8)som kommer dårlsvill.pute murhytta utsnitt.jpgig frem på tegningen, denne er det felt en ca 90cm lang pute (8×8) over. Stolpen (8×8)og skråstreveren (6×6) danner en trekant ifra kontaktpunktet ved svilla og den nederste beten.Som klemmer sammen «sammhaldet» mot en ny trekant ved takfoten. trekantene i sperreverket danner direkte lastveier og reduserer nedbøyning av sperra.

bilde viser knutepunkt ved opplagring, skråstrever mangler her, man kan se tapphullet.

Spellmoen -Os
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fjøset er bygd i 1881 etter at steinfjøset dem bygde i 1835 hadde fått alvorlige setningskader på dårlig byggegrunn. Kilden til bygningen hevder at mannen som ønsket å bygge bygningen hadde vært på tur ved Gaula og blitt inspirert av fjøs/låvebyggingen som foregikk i Trøndelag. Han fikk tak i bygningskyndige med trøndersk sperreverk? som tradisjon og fikk bygget seg nytt fjøs med høylem og kjørebru.

tegning-snitt-spellmoen-utsnitt-kontrast

bygningen er 8,9m bred med ca 35 graders takvinkel avstanden mellom. Jeg vil også gjerne kalle denne for noe sperrebukk med åser.  Avstanden mellom bukkene er varierende, men fra 3 – 3,8 meter.   Bæresystemet har likhetstrek med murhytta men er dog mer innviklet og kompleks da denne bygningen har funksjon i tre plan og murhytta har mer bare en funksjon som et tak. Spellmoen har et bæresystem som fører noe av taklasten inn i bygningen i form av skråstrevere, på spellmoen er det også lagt småsperrer(3″) oppå åsene for å kunne liggende trobord (som vistnok kan være en fordel med skifertak)

Nesset – Tolga
Uthuset på Nesset.JPG

Nesset ble bebodd rundt 1750 og rundt 50 år etterpå fant dem ut at her var gode muligheter og fjøs må bygges. Det er innhugget i muren 1802 og kilden skal ha dokumenter som bekrefter dette, enkelte har antydet at byggemetoden er noe spesiell og ung for alderen til bygningen.

tverrsnitt-nesset-kontrast

Her er bredda på bygningen 8,7m og takvinkel ca 38grader. Det er 4 tilnærmet like bukker som står med 5,8 meters avstand. Jeg ville gjerne også kalle dette en sperrebukk-konstruksjon (uten åser). langsnitt-nessetI mellom hver disse 4 sperrebukkene er det 3 sperrepar som fungerer muligens noe enklere/anderledes der de bare har en kort bit 1m av undergurten som klamrer seg fast i en slags indre svill.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter å ha lest litt i boka forstår jeg at vi kaller dette for fotingsrøst pga at sperrefoten treffer sperrelund på utsiden av vegglivet, og gjerne utveksla fotingsrøst eller er det et «bunde system»? Disse to som ikke er fotingsrøst er det da det vi kaller trøndersk sperreverk?

 

Stavprosjekt i Ryfylke

 

20161115_121841
Naustet i Viga på Hjelmeland.

Det neste prosjektet vi skal i gang med er et stavprosjekt hvor vi skal sette opp hovedkonstruksjonen på et stavbygg med tre “reise” til Friluftsrådet, bygget skal settes opp på Rossøy som ligger ute i fjorden og er tenkt brukt opp mot padlere. Ryfylke består av 8 kommuner i det nordøstlige delen av Rogaland og består av alt fra høghei til fjord, øyer og kystlandskap. 

ryfylke
Kart over Ryfylke merket med orange

I forbindelse med prosjektet så håper vi og få mulighet til å få en dypere innsikt i stavkonstruksjonen i Ryfylke. Navn og nemningar på de ulike bygningsdelene er langt på vei bevart i regionen og skiller seg noe fra det som man vanligvis finner i bøker, bete kalles her lokalt for slinder, vi kaller det stavbygg mens lengre nord på vestlandet kalles det grindbygg osv er eksempel på geografiske forskjeller. Vi håper å få bedre innsikt i de forskjellige ulikhetene i Ryfylke og hva som kanskje kan påvirke forskjellane. Vi vet fra før at det er større og mindre forskjeller innenfor små geografiske avstander lokalt som f.eks bruken av drahakk i krobanda. 

oystad-to-8
Naust i Kvildalsvika.Kroband

Vi tenker å ta for oss noen forskjellige bygg og å gå dypere inn i dem, geografisk skal de være spredt(i innlandet og lengre ute i fjordene).Her er noen punkt vi skal se nærmere på og noen tanker om hvert punkt:

-Alder: Om vi klarer å fastslå alder, er det stor forskjell på eldre og yngre bygg?

-Bruksformål: Påvirker bruken løsninger konstruksjonsmessig? Har plassering av dører gjerne doble noe og si, på langvegg eller kortvegg?

-Materialer, materialtilgang og dimensjoner: Spiller materialer og tilgang på “god”material  noen forskjell, setter dette begrensinger på dimensjon og konstruksjonsmåte.Naglene som er brukt er det furu som er vanlig her inne i fjorden eller har man kanskje brukt einer eller eik, bruk av lauvtre i konstruksjonen?

-Verktøybruk: Klarer vi og se om de har brukt øks på å ta ut ørene på stavene eller har man brukt grindsag først og gjort sist tilpassing med øks?

hustveit-rf-loe-to-25
Eksempel på spor

-Generelle spor : gjenbruk av materialer, spor i forbindelse med reising.  

-Navn og nemningar: Er det forskjell på indre og ytre Ryfylke?

-Klima og miljøtilpassing: Her kommer det inn takvinkel, takutstikk,taktekking,avstiving i lengde og bredde, materialtilgang osv.

Vi kommer til å ha med oss lokale informanter/tradisjonsbærere og vi vil bruke dem som sparring partner når vi skal reflektere over de forskjellige funna vi gjør.

ro-nordmork-64-to
Eksempel stavløe i Nordmark i øvre Suldal
ro-nordmork-80-to
Innvendig stavløe i Nordmark.

Det som er målet med dette prosjektet er å få satt opp et tre reises stavbygg som er tro mot den lokale tradisjonen på Rossøy med tanke på materialer,dimensjoner, avstiving, takvinkel og verktøybruk.

Vi håper samtidig å få dokumentert ulike løsninger og eventuelle likheter og å lære mer om stavbygg i Ryfylke.

Tilslutt kanskje vi kan komme frem til noe som er typisk for stavbygg i Ryfylke,som skiller seg fra andre deler av landet eller bare få bekreftet de regionale forskjellene i Ryfylke.