Stukken spon og spontak, kurs på Stiklestad

I veke 14, 4 – 8. april, hadde studentane på Tradisjonelt bygghandverk eit vekeskurs i sponstikking og spontekking på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Studentane vart delt inn i grupper som fekk ansvar for kvar si takflate som skulle tekkast. Til takflata skulle dei sjølv ta ut tømmer i skogen og koke sponkubbar, stikke spon og tekke med denne spona. Arbeidet skulle dei sjølv dokumentere undervegs. Gruppe 3 med studentane Magnus Wammen, Henrik Jenssen og Sven Hoftun har levert inn dokumentasjonen under. Dei hadde også med seg verktøysmeden Jon Dahlmo i delar av arbeidet. Studentane starta med å dokumentere ei eldre spontekking som låg på den takflata dei skulle tekke om.

Dokumentasjon av stikketak

Bur på Stiklestad var objektet gruppa arbeidde på. Denne takflata hadde spon på eit papp undertak.
Bur på Stiklestad var objektet gruppa arbeidde på. Denne takflata hadde spon på eit papp undertak.

Laftet bygning med åstak, ståendes tro, 22 mm tykk. Taket er tekket med stikker eller spon som det kalles i Trøndelag. Spona er av rekklyvd gran. Det er noe småkvist i spona, men ikke mye. Årringetettheten i spona er veldig varierende fra noe veldig tettvokst med årringetetthet rundt 1 mm til noen opp imot 3,5 mm mellom årringene. Men i snitt ligger de rundt 2 mm mellom årringene. Spona er stikki ut radiert og det varierer i tykkelse, noen er veldig smekre og fine med 3,5-4 mm i ytesida og rundt 2 mm inn mot marg, mens andre er opp mot 7-8 mm i yta og 4-5 mm inn mot marg. Snittet ligger rundt 4-5 i yta og 3 inn mot marg. Bredden på spona var rundt 3ˮ breie, mens det var spon som var 2ˮ, og noen opp imot 4 ¾ ˮ breie.

Denne takflata vart dokumentert før spona vart fjerna.
Denne takflata vart dokumentert før spona vart fjerna.

Leggemønster

Det er tre lag med spon. Opptrekket er 4ˮ, og spona er rundt 14ˮ lange. Det er startet et lag med støttespon nede mot raftet som var 5ˮ lange. De var lagt kant i kant, og avslutta jamt med troborda ute ved raftet. Videre var det et lag med 8ˮ spon som var lagt med retning fra venstre mot høyre, med omlegg over hverandre. De også avsluta jamt med troborda ved raftet. Sist kom det full lengde på spona på ca. 14ˮ, de også lagt fra venstre mot høyre. Videre kommer det full lengde på spona, helt opp til mønet. Lengden opp til neste rast (opptrekket) var 4ˮ. Hele taket var lagt fra venstre mot høyre, og med omlegg på ½ -1/½ˮ, men mest vanlig omlegg var 1ˮ. Spona var spikra med 2 x 40 galv trådstift. Det var en spiker i hver spon spikret ca. midt i spona, og gjerne en tomme fra ytekanten (den tykkeste delen av spona). Når det ikke var plass til å legge flere raster med full lengde spon opp mot mønet, var det trappa ned med samme lengder som nede. Først ei rast med 8ˮ lange spon, og så til slutt med 5ˮ lange. Som mønetetting var det brukt 1ˮx6ˮ bord som mønekam. I snitt var det 156 spon pr m2.

Uttak av tømmer i skogen

Vi brukte eit område i Verdal til uttak av gran til spon. I teigen var det småkupert terreng med etasjemose, tyttebærlyng og blåbærlyng. Grana som ble tatt ut stor i austhelling. Det var tydelig hengekvist på grana. Det ble fyllt ut et eget skjema for dette treet. Utfylt skjema kan du lese her. Skjema spon i skogen.

Stikking av spon

Spontekking

 

Stabbur på Eggen gård, Bardu

Beskrivelse av tømmeret på Stabburet på Eggen gård, Bardu

Tirsdag 1. mars 2016 var vi studentene på Tradisjonelt Bygghandverk på befaring på Eggen gård på Bardujord i Bardu kommune i Troms. Vår gruppe som besto av  Magnus Wammen, Peter Brennvik, Thor Larssen og Jostein Utstumo. Vi  fikk i oppgave å studere tømmeret i kassa på stabburet på gården. Hvor vi spesielt skulle ha fokus på variasjon i dimensjoner, rot/topp orientering.  Om det har vært noen justering av tykkelse på stokkene og hvilken variasjon det var i dimensjon og avsmalning. Vi ble også spurt om å gjøre en vurdering om hvordan flatene fluktet i vegglivet (lodd i senter, innside eller utside)?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Novrekke, bildet viser utforming på stokker og novhue. foto: Magnus Wammen

 

 

Vi gjorde en oppmåling og registrering av stokkene i to av veggene i bygningen der vi hadde fokus på dimensjoner, avsmalning og vridning.  Som skissa antyder er relativt rettvoksen (noe høyrevridd og en og annen venstrevridd) material med liten avsmalnig i denne veggen.

 

Vestveggen ble også undersøkt, her ble også funnene at det er mye rettvoksen material med noen untak som raftstokken som er kraftig venstrevridd. Kan det ha vært bevist at denne har blitt brukt her?

Som en oppsumering vil vi fastslå at tømmeret er av javnvokst furu med avsmalning ca. 5-10mm pr. meter. Det er javn årringetetthet, det er stort sett rettvokst,  noen få med høyre og noen med venstrevridning. Det er lite kvist, og generellt små, ingen kvist er over 1 tomme i  diameter. I snitt 2 ½ kvist pr meter, mens noen stokker har opp til 5 kvist pr. meter. Det er tydelig at tømmeret er hogd på dimensjon.Tømmeret er dimensjonert ned på tykkelsen i de groveste tykkelsene med øks. Bredden ligger da på ca. 5-6 1/2″ tomme.

 

Jamnt rundtømmer og ravling

Denne veka er vi i skogen og hogger det siste tømmeret til smia vi tømrar på. Raftstokkar og åsar er det vi manglar. Samstundes tar vi ut nokre stokkar for å prøvetømre nokre nover av den typen vi studerte på stabburet på Eggen i Bardu. Det var slåande kor jamntjukke stokkane var på dette stabburet. Vi målte at det var mindre enn 0,5 cm avsmalning pr. meter. Snittet i diameter på stokkane var kring 6 ½», smått tømmer altså.

Furu med omlag 7″ diameter i brystmål og med kring 0,5 cm i avsmalning pr. meter. Det er den furua på midten som er blinka det er snakk om. Foto: Roald Renmælmo

Vi har funne nokre furuer som vi trur kan høve til prøvetømring. Det er langt mellom dei i det bestadet som vi har hogd i denne veka. Truleg er dette sjeldan vare. Vi har prøvd å ravle eit par av stokkane i skogen, medan dei andre har barken på. Vidare vil vi sjå korleis det er å gå vidare med pjåling av stokkane og korleis overflatene blir i ferdig stokk.


Videoklippet viser Magne Kleiveland som ravlar ein stokk i skogen. Det tek litt tid å bli kjent med ravelen og arbeidsmåten, men den høver godt til slikt jamnt småtømmer som dette.

Hoggarøks smidd av Mattias Helje. Dette er ein kopi av ei øks frå Snekkergården på Tolga i Østerdalen. Tilsvarande økser har også vore vanleg i Målselv. Foto: Roald Renmælmo

Alt tømmeret vart hogd med øks og vi sokka nederste del av furua før felling.

 

Bloggen er åpen for alle lesarar

Etter ei tid med utprøving av korleis vi kan bruke blogg for å vise kva studentane driv med på studiet Tradisjonelt bygghandverk har vi valt å gjere bloggen åpen også for andre enn studentar. Det er berre studentar og lærarar som postar på bloggen, men det er fritt fram for å kommentere. Her vil vi fortløpande legge ut informasjon om det som foregår på læringsarena og i dei ulike faga på studiet. Eg har lagt ut svara på gruppeoppgåva til studentane i faget Materialforståelse og tradisjonell bearbeiding i haust. Her kan du lese om kløyving av tømmer, handsaging og oppgangssag. Vidare vil det i hovudsak dreie seg om dei ulike prosjekta på tømring på læringsarenaer rundt om i landet. Desse vert ordna i eigne kategoriar så det skal gå an å leite seg fram til alt som er skrive om det enkelte prosjektet.

Skogsbruk på Os i 1960-tallet

I dagens blogginnlegg vill jeg gjerne sammenligne informasjonene om skogsdrift på gårdene Holm og Volden i Os som begge ligger ved elven Nøra. Informantene er henholdsvis Jon Holm Lillegjelten, som har vokst opp og eier Holm gården og Per Volden som har vokst opp og eier Volden gården. For begge to var skogsarbeid i egen skog en fast del av gårdsdriften og begge startete å jobbe i skogen i 1960-tallet. Begge har bakgrunn som håndverker i kulturminnevernmiljøet.

Jon jobbet første gang i skogen i 1962/63. De hogget ca. 100 m3 tømmer hver sesong, en del for egen bruk, alt som var grovt nok ble jernbanesviller (sagbruket ved Havsjø). Etter Jon var det godt betalt. Resten av tømmeret ble etter Jon fløtet på Glomma ned til Sarpsborg og Frederikstad (siste gang i 1970) eller ble solgt til sponplate fabrikken på Røros. Det var rett i overgangstida fra hest til traktor som transportmiddel. På Holm gården hadde man traktor siden 1962 og i 1967 var det slutt med bruk av hest på gården. Oppstart av hogstsesongen var avhengig av gårdsarbeid ellers, en kunne ikke oppstarte før disse jobbene var unnagjort. I 1962 ble ei Jo-Bu-tiger-motorsag anskaffet på Holmgården, fra før fants det Jo-Bu-junior-motorsag.

tigera
Jo-Bu Tiger

Som faren til Jon brukte til å sage felleskår og bakskjær i hoggstprosessen. Granne dimensjoner kunne blitt hogget med Säterpilen som ellers ble brukt til kvisting. «Säterpilen»(700/900 gram) var etter Jon veldig utbredd i ’60-tallet og den absolutte favoritten på gården Holm. (se blogginnlegg «Säterpilen») Oppmåling skjede opp til 1968/69 med skant, så brukte dem målbånd. Stokkene ble ikke barket i skogen. Stokkene som skulle fløtes ble barket og barkingen forgikk på velteplassen ved elven Nøra.

Volden gården ligger øst for Holm gården noen hundre meter oppstrøms Nøra. Per begynte å jobbe i skogen 1960. Det ble høstet mellom 40 og 50 m3 per sesong. Og likedan som på Holm skjedde hogging av skog til egen bruk, jernbanesvill produksjon, topptømmer og alt med krok ble fløtet på Glomma mot sør. Fløtingen på Nøra, fra velteplassen til Glomma gjorde gårdsbrukerne selv. På Glomma overtok yrkesfløterlag. Felling lærte Per med svans, tvervedsag og øks.

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Skogsøksa til Per’s far

Säterpilen var ingen begrep for Per da jeg spørte etter den, men da jeg viste et bilde var han sikker at han har sett slike, men på Volden brukte en ikke slikt. I 1963/64 overtok Jo-Bu junior jobben til håndsagene og 1967 ble det anskaffet ei Jo-Bu tiger. Til kvistingen fortsette Per å bruke fars øks. Øksa syns jeg er interessant, underskjæfta, rett skaft, læret rundt skaftet, rett egg og ingen smedmerke. Igjen lagd av en bygdesmed? Finnes det flere av disse?  Sesongstarten var også avhengig av gårdsarbeid og kunne ikke starte før det la snø. Opp til 1965 var hesten transportmiddel, lunding skjedde med støtting og fra lundeplassen gikk det videre med bukk og geit. I 1965 ble det anskaffet traktor. Stokkene ble transportert ubarket. Tømmeret til fløting ble barket med bandkniv og barkspade ved lagringsplassen ved Nøra.

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Pers far sin barkspade

SAMSUNG CAMERA PICTURES

I 1965 kjøpte Per en lettere barkspade med utskiftbart blad.

Hva slags øks en brukte var likevel litt forskjellig. Ved senere anledning fikk vi flere bygdesmidde økser å se. Etter en forespørsel om øks i museets lager hadde Jon to slike med seg.

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Øks Rørosmuseet

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Øksa veier 1600 gramm (inkl. skaft). Skaftet er 1 1/4 alen lang, egget litt over to tommer og har en pilhøyde av omtrent 1/2 «. Eggvinkelen er omtrent 27 grader.

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Øks Rørosmuseet

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Øks nummer to veide 1900 gramm (inkl. skaft). Skaftlengde er 1 alen, egglengde 2,5″ og pilhøyden litt over 1/2 tommer. Eggvinkeln er omtrent 30 grader.

Uheldigvis kommer det ikke flere informasjoner med disse øksene fra museet. Hvem smidde øksene? Hvilket tidsrom er det snakk om? Finnes det kjente smeder her i området fra tidsperioden? Ble øksene virkelig brukt i skogen eller var dem til andre formål?

Barking-barkespade

Barkespader i fra håndbok for huggere
barkespader omtalt i håndbok for huggere 1942
I løpet av våres skogsdager har vi diskutert en del om barking, om det er gjort og poenget med å gjøre dette. Jens sverget til å sokke (barke nederste 2m av treet før han felte det) mens jeg ikke tok meg tida eller orket dette. Og vi diskuterte egentlige hensikten med sokking og barking. Sokking har en del for seg hvis en senere skal barke resten av treet når det er felt, greiere arbeidsstilling for å ta av den groveste barken.

Jon Holm LillegjeltenJon Holm Lillegjelten (f. 1949) er en av personene som vi bruker som levende informant og tradisjonsbærer. Han har vært med far sin i skogen siden han var tenårene og har drevet mye i skogen til eget formål da de hadde egen gårdssag og drev mye med lafting og bygging i trematerialer.

Når vi spør Jon om de barket tømmeret, så svarer han ja måtte jo gjøre det med tømmeret som skulle fløtes. Når vi snakker videre ned han forstår vi at det bare var tømmeret som skulle fløtes som ble barket. (fløtinga i Glomma opphørte i 1970). Jon forteller videre at tømmeret ble fraktet med barken på ifra skogen frem til lunneplassen ved elva og barket der før det lempet i elva på våren. Jon forteller også at de fikk traktor i 1963 med også i tiden før dette når de kjørte med hest både med bukk og geit og kun med støtting var også barken på.

På en tur i Vatnedalen i Setesdal kom jeg over to barkespader som jeg fikk anledning til å ta med. Jeg tok disse frem den siste uka og det har vært flere lokale handverkere innom å kikket på arbeidet våres, men ingen av disse kunne dra kjensel på spaden. Jeg tok den med og viste den frem til Jon og han kunne bekrefte at det var en typene de brukte, men han brukte mest denne fra Sandvik med utskiftbare blad. Det fantes også modeller fra Mustad og Eia som han husker.

bsrkespade medærne
Moderne barkespade ca 1960 

Säterpilen

säterpilenEtter noen funderinger og diskusjoner om økser (skogsøkser) hvor vi har prøvd å tidfeste de forskjellige typene østerdalsnakke, turpentine og pad’er. I noen forskjellige tekster/bøker er øksene beskrevet, og i en tekst som er skrevet rundt 1940 beskriver forfatteren en ny type øks på vei inn i markedet som er lettere og smid i helstål, han omtaler øksa som hendig og anbefaler leserne til å prøve ut den nye typen.

Når vi intervjuet og snakket om gamle økser med Jon Holm Lillegjelten så kom vi inn på temaet lette ståløkser. Og ja Säter-pilen kom i 0,7 og 0,9 variant sier han, og det var slik øks faren hans brukte å ha med seg i tillegg til motorsaga jobu tiger på 60-tallet. Jeg mintes å ha sett en slik liten nett øks hjemme hos søstra mi, og samme kvelden fant jeg den med stempelet SÄTER på øksenakken.

Dagen etterpå har jeg med øksa for å vise frem, Jon har tatt med «säter-pilen» som faren brukte. Disse øksene er relativt like, men säterpilen til Jon bar stempelet HB (Hults bruk). Muligens var Säterpil blitt et typenavn på små lette helståløkser?

Tirsdag 19. 1 hadde vi en ny skogdag for å skaffe mer tømmer tillafteprosjektet. Vi gjorde noen forsøk på å bevege oss litt frem i tid ved å benytte svans til felling og säterpilen til å ta ut felleskåret og til å kvitte. Jeg ble ikke overbevist om at dette var den store revulusjonen (siden Jens sto på siden av meg og tok meg igjen i fellinga, og at voldsom kraftbruk ved kvisting resulterte i knekt økseskaft). Men her kan det være flere faktorer som spiller inn; sliping av øks, viking og filing av svans, teknikk og trening.

Vi synes tråden om lette skogsøkser av helstål er spennende, spesielt etter at Jon kunne fortelle at det var slik øks far hans brukte.

Bildet fra 1890-tallet

På fredag den 15.1.2016 starta vi dagen i hallen med røing av tømmer til prosjektet vårt og drøfting av røteknikker. Hvor vi sammenligned det hva vi gjorde og hvordan røing var utført på en gammel laftekasse museet holder på med å restaurerer. (Jostein gå mer inn i dette) Etterpå dro vi til Kurantgården hvor Jon Holm Lillegjelten viste oss et bilde fra 1890-tallet.

RMUB.021869

Gamle hyttbua i Femundsmarka ved Øvre Roasten, fra venstre Jo-Larsa (etter Jon Holm Lillegjelten skal han ha dreved med tømmerhoggst), en fra Femundshytten og engelskmann Frank Mathson med øks i handa.

Mest spennende ble øksa for meg og spørsmålene bare poppet opp:

Hva slags øks er det? Økshodes nedside ser ut som ei norsk- eller svensk industriellprodusert  skogsøks, i retning Østerdals-facon fra Mustad. Størelse og vekt kunne vel også stemmer… Men oppsiden av øksa? Er det skaftholk der?

Til hva skal øksa brukes? Står dem med denne nokså rettskafta øks i 8-12 timer i skogen og hoggde tømmer? Skaftet virker veldig rundt og jeg få inntrykket av at de bare tok en gren og smellte øksehodet på?(altså lite forseggjort)

Her ble jeg nødt til å bla litt i bøker med eldre bilder i som viser hoggstkarer…

For det første fannt vi bildet igjen i Røros Museums- og historielags hefte «Buer i Femundsmarka». I dette hefte står det at engelskmannen Frank Mathson hold i sin tid, i området hvor bildet ble tatt, på med jakt og fisking.

Så fant jeg noen bilder av skikkelige hogstkarer i «Engerdal i gamle tider» og «Under kroners tak».

Engerdal 1936.BMP
Sorkodden, Engerdal, 1936 (Engerdal i gamle tider)
Trysil 1906.BMP
Trysil, 1906 (Under kroners tak)

Øksene likner hverandre sterkt, men ingen av disse øksene har denne (antatte) skafteholk, som vi så på første bildet. Og ikke å snakke om skjæftingen, alle (med et unntak) er nokså sterk underskjæftet og jeg få inntrykket at skaftene er bearbeidet for å ligge skikkelig i handa. Interessant er også skaftlengden, det virker på med at de er omtrent 1 1/3 alen lange.

Etter å ha sett bildene av hoggstlagene og øksene disse karer holdt på med tror jeg at de tre karer som vi så på første bildet er på jakt- eller fisketur og er i ferd å lage seg mat og kaffi. Og for å få det til, ute i Femundsmarka, trenger en vel øks, ikke bare i gamle dager.

Øksoppsetting og hogging av tømmer

På tirsdag den 5.1.2016 var dagens tema/ oppgave «hogging av tømmer og lunning med hest». Vi startet dagen med gjennomgang av prosjektet og snakket om utforming av detaljer. Laftekassen vi skal plukke tømmer til skal bli 4×5 meter i grunnflate, utført i 6″tømmer med flatnov med kinninger/6-kantlaft og skal få trapesformed svill i langveggene. Da trenger vi to grove stokker til trapessvillene ved resten er 7″ toppdiameter nedste grensen. Målet er å plukke rundt ti stokker for å kunne starte opp. Vegard forklarte oss framgangsmåte og bruk av blogg.

Mens vi satt inni varmen, begynnte vi å drøfte problematikken om hvor befinner vi oss i tida? hvordan var ressurstilgangen/tilstand av skogen rundt Røros? hva slags material er vi ut etter? Vi begynnte å lure på hvordan det kommer til å bli å hogge tømmer med øks etter at gradstokken satt fast ved rundt 20 minusgrader i to/tre dager. Kommer det til å ha innvirknig på øksene våre, blir det sprekk i stålet?

Så gikk vi i gang og satt opp øksene. Det ble både skjefting, fastkiling av øksehode og slipping av egg.

Etter at øksene var klar til innsats kjørte vi ut til Os hvor vi skulle høgge tømmer på Osmoen i skogen ved veien mot vanngrøfta. Skogsbunnen består av sand, og over til kvabb og til myr som ble synnlig på trærne, som var nokså krokete og har antakeligvis vel så mye tennarved. Etter kjapp blinking av 11 stokker var vi igang med høgging, arbeidsmåten lært av  Roald Renmælmo i Målselv som har lært Konrad Stenvold.

Vi fant snart ut at det var lurt å flytte seg litt for å høgge helst radialt siden tangential hogg på ytterveden ga en rar lyd, dårlig følelse i handa og liten framdrift i selveste høgging av treet. Kvisting ble en stor fornøyelse i framdriftsøyemed siden kvisten knakk av lett, men pen kvisting er vel noe annet.

I høggeprosessen begynte vi å lure på hva slags praktisk fordel sokking av treet rett før høgging har.Sokking Vi kom på at det kanskje kunne være av fordel ved tømmerkjøring med støtting. Ellers kunne det være smart for få opp driftstemperaturen både ved en selv og øksa særlig i disse temperaturene. På oss selv virket det bra, men øksa kom ikke over tungetuppfrysepunkt som vi prøvde vitenskapelig. Forsøket resulterte i stor latter fra min side, smertepreget ansikt hos Jostein og et lite isflak med tungespissmønster på øksa.

feltselfie

Tømmerkjøring skjedde med traktor.

Tanker og erfaringer rundt materialkvalitet kommer i senere blogginnlegg.

endeskår

 

Tømmerhogst til tømring i Målselv

Vi har tatt utgangspunkt i restane etter ei gamal smie frå Aursfjord som var tiltenkt plassering ved Aursfjordsaga. Vi har valt å byrje med å tømre nytt frå starten av i staden for å basere oss på å reparere på dei gamle og dårlege restane. Smia måler 6 x 7 alen i grunnflate og stokkane var kring 11″ i brystmål. Vi har hogd tømmer ved nordsida av Storhaugen, like ved Rognmogruva i Målselv. For å få mest mogleg erfaring med øks er alt tømmeret felt, kvista og kappa med øks.

Før furuene vart felt vart dei sokka. Det vil seie at den nederste delen av stammen vart barka med øks. Dette tener både som oppvarming av hoggaren og arbeidsbesparande seinare i arbeidsprosessen.

Vi kappa stokkane der det høvde best med kvist og krok, men prøvde å få mest mogleg heillange stokkar på enten 6 eller 7 alen. Ein del av tømmeret var felt og kappa i samband med kurset i Materialforståelse og tradisjonell bearbeiding tidlegare på hausten. Det var omlag halvparten att å felle og kappe. Dette arbeidet tok omlag ein lang dag for oss fire som var i skogen, Henrik, Thor, Magne og meg. Etterpå fekk vi ein nabo med traktor og tømmerhengar til å kjøre tømmeret ut av skogen. Dette tok eit par timar.

%d bloggarar likar dette: