Befaring Stabbur Eggen nedre i Bardu

Den ⅓ i 2016 var vi på befaring på stabburet på Eggen nedre i Bardu. Kai Rune Johansen, Pål Sneve Prestbakk og Henning Jensen hadde som oppgave å undersøke og dokumentere overflatebehandling på bygningstømmeret med fokus på pjål, og eventuelt barking. Da tømmeret var svært værslitt utvendig, som gjør det vanskelig å lese verktøyspor, hadde vi mest fokus innvendig i tømmerkassa. Dette er resultatene av det vi fant:

stabburet nedre eggen
Stabburet på Eggen, nedre i Bardu. Foto: Kai Rune Johansen.

Førsteinntrykket  er at det var en veldig jevn størrelse på alt tømmeret alle stokkene virket lik i utforming (rund) og størrelse.

Det som var litt for stort i rotenden var blitt rydd inn og pjålet glatt i overflaten.

Det var svært lite kvist og de kvistene vi så, var småkvist.

Overflatene var, i all hovedsak, pjåla.  Overflaten hadde beholdt stokkens naturlige form, det vil si,  ikke oval eller flatrydd mage.

Pjålinga har, mest sannsynlig, vært gjort før inntømring i veggen, da sporene forsvinner inn i mosefaret.

Fra 6. omfaret har det oppstått en skade i pjåleggen, sporet  som oppstår har reist seg betydelig, noe som kan tyde på at det er tømret i rått tømmer.

rydd veggt+©mmer
Her ser man tydelig flere signaturspor etter en skadet egg. Foto: Kai Rune Johansen

På 10. omfaret, nord og sørvegg, virker det som om  det har vært brukt en mindre pjål og mer nervøs, altså mer tydelige vibrasjonspor, en ellers.

gulvbord og gulva¦ès
10. omfar, med svært markerte vibrasjonsspor. Foto: Kai Rune Johansen.

I andre etasje var det litt vanskelig å være grundig på grunn av råte i gulvet. Men, det vi fant, var at de tre øverste omfarene i begge røstene er synes å være nytømret. Omfar 17-20. Østveggen er tømret med litt grovere tømmer og rydd inn på magen .Vårt inntrykk er at det er jevnere tømmer i første etasje, enn i andre etasje. Vi fant også at, skoftungene/raftesperrene er saget på oppgangssag.

I all hovedsak kan vi si at vi fant spor etter to verktøy på tømmerkassa, det er pjål med flatt eggstål og anslagsvis 6-10 cm bred og en 15cm svakt buet øks.

Gulvbordene har  bredde på  7”-11”, vi studerte undersiden,  og synes det virker som det har blitt bearbeidet med høvel.

gulvbord
Gulvbordene sett underifra, verktøysporene ser ut til å være fra en høvel. Foto: Kai Rune Johansen.

Gulvåsene ser ut som om de er bearbeidet med pjål,  pent arbeid. Vibrasjonssporene vi finner på åsene er rettvinklet og viser hvilken vinkel pjålen har hatt når den har jobbet over materialene, vinkelrett på.

vibrasjon i stokk og gulvbord
Gulvås, med vinkelrette vibrasjonsspor, men også spor etter en øks med svakt buet egg. Foto: Kai Rune Johansen.

Vi fant noen stoppspor som var 34-37 mm breie,  og mulige startspor som var 30-39mm.

Summert opp: Etter vår mening bærer tømmerkassa preg av håndverkmessig godt utført arbeid , både i valg av tømmer og bearbeiding og fremstår som en forseggjort og ”vakker” tømmerkasse.

Vi skraverte også på veggen med papir og blyant for å overføre verktøyspor til papiret, det fungerte godt, men kan ikke være en selvstendig informasjon fra en vegg da det lett kan mistolkes de verktøysporene som oppsto,  mener det er utfyllende informasjon sammen med foto .

skravering med blyant
Skravering av det 10. omfaret, med svært tydelige vibrasjonsspor. Det kan være en fordel å skravere med blyanten, både vertikalt og horisontalt, på to tegninger, for å få frem forskjellig informasjon av verktøysporene.

Forfattar: Henning Jensen

Museumshåndverker Norsk Folkemuseum.

One thought on “Befaring Stabbur Eggen nedre i Bardu”

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s