Skottbenk fra Jopålsagården, Narjordet, Os i Østerdalen

 Studentene ved Tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU i Trondheim har høsten 2020 hatt i oppgave å finne og dokumentere en skottbenk eller en høvelbenk i sine respektive hjemmeområder.
Jeg (John Ryen) fant en hjemme på gården. Gården heter Jopålsagården og ligger i bygda Narjordet, Os i Østerdalen. En gård  fra ca. 1669.  Denne skottbenken er av nyere tid. Jeg så en innriss der det stod 1905 på skottbenken.
Det er ikke noe gammel benk, men dog en fin benk. Det er trolig John Johnssen Ryen (1872-1957) som bygget denne skottbenken.  Han var tømrer og har bygget opp huset på Jopålsagården (bruks nr. 9).  

Skottbenken på Jopålsagården

Jeg har tatt mål og dokumentert denne benken med en tanke om og skulle produsere en slik benk i løpet av høsten 2020. Denne benken er tilsynelatende laget av furu. Jeg tipper den ble bygget for kanting og høvling av panel, da gammelfjøset på gården er kledd med vekselpanel med ca. lengder som passer skottbenken. Det passer også bra inn med at John Johnssen Ryen bygde gammelfjøset.

Her kan man se at det er ganske slitt. Trolig brukt kiler til fastspenning av emner

Da jeg fant denne skottbenken, så fant jeg ikke noen kiler i nærheten. Dvs. at jeg tror det er kiler, men fant ingen kiler. Det er ikke skrue eller andre metoder som er brukt til fastspenning.

Her skimtes årstallet 1905 og J.J.R
Benkens totale lengde
Bukkene er trukket inn omlag 5/4´ Alen fra endene av langbordene
Mål på bukk og langbord.
Bukk og fot
Innfelling av langbord

         

Ovenfor vises bilder av skottbenken med mål. Alle mål er oppgitt i cm.
Man kan også se at bordet som sitter fast i rammen er boltet fast.
Dette var et spennende funn, og blir spennende å lage. Den blir trolig brukt i vinter.

Bygging av reisverksbygg på læringsarena

fly-fhoto
Det hvite påbygget er det vi skal bygge kopi av. Ryen Vestre, Narjordet. Gården stod ferdig i 1802

Dette året har vi på læringsarenaen, Rørosmuseet Bygningsvernsenteret jobbet med reiste-konstruksjoner i forbindelse med studiet, tradisjonelt bygghåndverk. Hensikten med dette innlegget er å beskrive hvordan vi jobbet under denne rekonstruksjonen av et påbygg i trøndersk sperreverk. Etter det jeg har forstått er Trøndersk sperreverk et samlebegrep på alle forskjellige reisverksbygg i Midt-Norge. Dette tilbygget skal bli et bolighus som skal kobles på en eksisterende tømmerkasse som vi også skal restaurere. Det vil bli noen utfordringer der vi skal kombinere nytt og gammelt, og oppnå dagens krav og standarder for et levelig hus.

I fjor hadde vi om lafting og i den forbindelse var vi noen turer i skogen for å både blinke og felle tømmer. Der hadde vi med Jon B. Godal. Da prøvde vi også og ta ut noen rotknee, og vi fikk leksjon i hvordan felle tømmer med øks. Vi fikk også sagd materialene selv i fjor, med både båndsag og en eldre bygde-sag i Narjordet. Vi har dessverre ikke noe oppgangssag som vi fikk prøvd.

I år så hadde kunden til prosjektet saget og felt tømmeret selv. Bygget skulle bygges i boks-tømmer. 6“x6“. gulvåsene og sperrene ble saget til 6“x8“. Alt tømmer som ble brukt til bygget er furu, da det er det vi finner i bygg fra denne perioden i fjellregionen. Det vi begynte med var å klassifisere noe av tømmeret, og vi fikk en rask gjennomgang av vår veileder Jostein Utstumo om hva man skulle se etter og hvordan klassifisere tømmeret. Etter å ha sett igjennom og klassifisert tømmeret, begynte vi med å legge bunnomfaret. Vi la utover hver del og felte alt sammen på plass. Hjørnet felte vi sammen med kamnov.
Sammhalden i midten ble felt nedpå med en enkel hake-skjøt i nederste omfar og en svalehale oppover. Den skal jeg komme tilbake til senere. 

Første omfar. Der har vi målt opp og kritta ned på gulvet. Det gjorde det lettere/mere sikkert og lodde opp på omfar som kommer lengre opp, da noe tømmer var litt vridd

Av verktøy som ble brukt, har vi som jobbet med dette prosjektet en teori om at tømreren som jobbet for 200 år siden brukte «minst» mulig verktøy. I den forstand at han ikke hadde/trengte noe mer. Vi har som et delmål på dette prosjektet og bruke «minst» mulig verktøy. Samtidig så kommer vi til og se på hvor mye tid man kan «spare» ved bruk av moderne verktøy. Dette gjøres fordi man etter vårt syn noen ganger må prioritere effektiv produksjon i det private markedet og da er det enkelte operasjoner som en kan spare tid og krefter på ved å bruke noen moderne verktøy.

Verktøy
Verktøy brukt i arbeidet. (vater og klubbe er ikke med på bildet).

Under «tømringa» ble 2 forskjellige metoder for oppmerking brukt, med den hensikt å se hva som fungerte best og kjappest. Vi lagde oss ei ku (et trestykke med faste mål, bilde lengre ned) og vi brukte tommestokk. Det som var fordelen med kua, er at uansett dimensjonen på boks-tømmeret så ble det likt. Vi hadde satt utsiden som referanseside og kunne da ta alle mål fra utsiden. Så produksjonen kunne gå sin gang uten så «mye tankevirksomhet». Det ga også en gjentagende lik sammenføyning gang etter gang.

Derimot der man målte seg inn, kunne kam høyde variere. Det som var fordelen, var at variasjonen i tømmeret kunne man ta ut i haka-nova/svalehalen. Dvs. at operasjonene ble færre og knuten ble tatt fortere ut. Ved bruk av ku så ble det ofte flere operasjoner under selve uthoggingen. Så rent tidsmessig gikk oppmålingen med tommestokk seirende ut. Men hadde vi jobbet med dimensjonert og snorrette emner hadde nok kua seiret, da oppmåling med kua er en mer gjentagende prosess.

Under byggeprosessen støtte vi på flere «småproblemer» som ble diskutert. For eksempel hvordan gulvåsene i etasjeskillet skulle felles ned men samtidig beholde sin styrke. Det vi kom fram til var at gulvåsen måtte få «hvile» på stavleia i etasjeskillet. Vi trakk den ca. 1“ inn på før vi formet svalehalen. Det ble brukt ku for å lage den, og da måtte stavleia senkes/dimensjoneres før man kunne hakke ut svalen.

 

Når sperrebukken skulle konstrueres, lagde vi en mal. Denne malen målte vi oss fram til og. Huset går under firongsrøste som gjør at høyden på sperrebukken er ¼ av bredden på bygningen. Når sperrene var produsert var det og felle nedpå åsene i gitt høyde. Høyden på stavene ble regnet ut og produksjonen ble satt i gang. Stavene ble målt kun med ku, deretter kappet og tappet ut. Dette med samme prinsipp som resten, da utsiden er referanseside.

Her er bygget før åsene kommer på. Åsene ble felt nedpå og de ble margsprengt.

Vi studenter som var med er Eirik Ulvan og John Ryen. Jostein Utstumo som veileder.