Erfaringer med konstruksjon og bruk av avbindingsplass

Konstruksjon og bruk av avbindingsplass til sperrebinda på låven til Salangen bygdetun

Våren 2026 har vi på læringsarenaen nordpå bygd en låve for Sør-Troms museum på museets verksted på Elvenes i Salangen. Låven er bygd etter lokale forbilder, med stavline, storsperrer og åstak som er vanlig her i området. Last fra sperrene er tatt med indre staver og strevere, og veggene er stiva av med innfelte strevere.

Hakanov/Kamnov

Den helt dominerende nova i stavreiste hus som er bygd etter 1800 er det tradisjonsbærerne kaller hakanov. Den vanligste litterære navnet er kamnov. Denne nova kommer hit når vi begynner å kle husene våre med kledning, slik at vi får rette hjørner uten novskaller.

På læringsarena Stiklestad våren 2026 har jeg jobbet litt med hakanov, og tenkte jeg skulle vise og forklare oppmerkingen og uthuggingen av denne. Jeg har tatt utgangspunkt i «oppskriften» som står i boka «Beresystem i eldre norske hus».

Sammenføyninger i treverk blir utkonkurrert

I dette innlegget skal jeg gjennomgå og drøfte noen av prosessene og bruken av sammenføyninger, som vi på innlandet læringsarena benyttet oss av, da vi på dette halvåret bygget en heiselåvekonstruksjon. 

Heiselåven på Haverstad, Sør Fron, mars 2026.

BYGGING AV SAGSTILLING

foto: Digitalt museum

Som håndverker ved sør-Troms museum har jeg istandsetting av eldre bygninger som hovedoppgave, og ofte er det samiske bygg, som uthus, løer og noen ganger også bolighus det er snakk om. Konstruksjonstømmeret i disse samiske bygningene er for det meste rydd, men svært ofte er kledningsmaterialer og eventuelle trobord saget for hånd med kransag på sagstilling. I Grovfjord i Troms fylke finnes det flere utmerkede eksempler på dette, slik som på løa i Søndre Krokelv, som har tydelig sagskur på brede bord med rot/topp orientering for optimal utnyttelse av materialene.

Bacheloroppgaver fra studentkull 2022

Mandag 1. og tirsdag 2. juni skal avgangskullet på bachelor i tradisjonelt bygghandverk presentere sine oppgaver på det Stille Verksted i Erling Skakkes Gate 57.

Presentasjonene er åpne for alle som ønsker å se på, og de vil også bli streamet digitalt over Teams:

Mandag 1. juni: https://teams.microsoft.com/meet/36911898555106?p=KEmIku6QB2ZWWjJITx
Tirsdag 2. juni: https://teams.microsoft.com/meet/373965418719151?p=mcyUOyvXPL3XgUwoE9

Etter presentasjonene på tirsdag blir det en felles grillfest.

Oversikt:

Mandag 1. juni

  • 09.00 – Allan Andreasson og Andreas Jorde: Fra sagspor til sammenføyning
  • 09.45 – Jonathan Gorton Kalvik: Raulandslaft og mefar i middelalderbyen Oslo
  • 10.30 – Torgeir Leivdal: Korleis kan ein gjenskape forma på novavslutningar frå 1600-talls bygg?
  • 11.15 – Vidar Ringelien: Snekkerarbeid etter Jens Snikker Hveem
  • 13.00 – Torbjørn Opheim: En prosessuell rekonstruksjon av ei 1700-talls pomorhytte
  • 13.45 – Ludvik Kringen Bye og Olav Erik Kvaal: Reparasjon av lafta bygninger

Tirsdag 2. juni

  • 09.00 – Anders Gunleiksrud: Hva var godt nok?
  • 09.45 – Snædís Traustadóttir: Arbeidsprosessen ved legging av helletak
  • 10.30 – Martin Bjønnes Ribu: Reproduksjon av stoler

Les en kort introduksjon til de forskjellige oppgavene under:

Les mer

Kirkespon i Heidal

Raskt sidesprang fra heiselåve på Haverstad til Kirkespon kurs i Heidal arrangert av Gudbrandsdalsmusea og Sel kirkelige råd

Våren 2026 har hovedtemaet på læringsarena Innlandet vært heiselåve for oss i 2024 kullet. Vi har bygget en heiselåve basert på tegninger av Håvard Aabol.

Allikevel var det plass til små drypp med andre temaer, og ett av disse var Kirkespon kurs med Åsmund Stormoen og Hans Marumsrud i Heidal 10.–11. mars 2026.

Det er jo ikke hverdag en får muligheten til å få slikt på menyen så da var det verdt å ta en pause fra heiselåve og dykke raskt ned i kirkespon.

RÆVSKORONOV!

Rævskorolaft- et nov jeg hermet meg til å hogge.

I løpet min praksis med lafting på Innlandet læringsarena ble jeg introdusert for to barkelaft og et rævskorolaft. Sistnevnte fant vi på en smie fra Skeie gård i Dovre. Arbeidet på læringsarenaen bestod blant annet i å bygge en rekonstruksjon av denne smia.  Smia hadde både barkelaft og rævskorolaft i samme hjørne. Noe som muligens kan komme av gjenbruk av tømmer eller senere reparasjoner, hvor det er brukt et annet nov.

I arbeidet med barklaftet ble prosessen stort sett rettet mot oppmerking og utmåling. Denne måten gjør det lett å snakke om novet og dets «anatomi». Når det gjelder rævskorolaftet var det i mindre grad måling og merking, men mer hoggingen som utformet novet. Det var i hvert fall slik jeg opplever det i prosessen.

TØMRING MED FEMKANTA MIDTHALS FRA VALDRES

Senvinteren 2025 har tre av oss på studiet Tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU som en del av praksisen på læringsarena tømret på en rundtømmerkasse på Lyngstad i Målselv, hjemme hos vår veileder Roald Renmælmo. Tømmerkassen ble påbegynt av tidligere studenter, og skal senere ferdigstilles og overtas av sør-Troms museum som en del av middelaldergården på Trondenes.

Tømmerkasse under oppføring. Foto: Dag Einar Stenseth

Nytt opptak til studieprogrammet i Tradisjonelt bygghandverk i 2026

Bygging av naust til Snåsa kommune med «innerjamnvegg» som regnes som en lokal tradisjon.

Vi tar i år igjen opp et nytt kull med studenter til vårt studieprogram i tradisjonelt bygghandverk. Nytt av året er at vi gjennomfører et søkerseminar på nett Onsdag 11. februar kl. 17, og det vil glede oss å møte interesserte der.

Utklipp fra vår hjemmeside.

Gå inn på vår hjemmeside for mer informasjon og for å registrere interesse for seminaret. https://www.ntnu.no/studier/fttradbygg

Meld deg på!

Sam hugger til rotkne

Tilvirking av 1800-talls vindusramme

I løpet av praksisperioden på læringsarena Stiklestad har vi hatt i oppdrag å gjenskape vinduene som sto i boligen på småbruket Rye. Vi har sett på gamle bilder fra før bygget ble flyttet til museet, hvor det fikk torvtak og småruta vinduer. Opprinnelig var det 1800-talls vinduer med store ruter som sto i bygget. Nede var det tre ruter i hver ramme og i 2. etasje mener vi det bare kunne vært 2 ruter i hver. Her kommer en framgangsmåte for produksjon av ramma til et av vinduene i andre etasje. Metoden har jeg/vi utviklet etter å ha produsert 7 rammer hver, hvor vi har testet litt ulike fremgangsmetoder og mange ulike jigger/hjelpemidler som vi har finjustert underveis. Nedenfor har jeg prøvd å forklare kort fremgangsmåten oppdelt i 10 steg.