Grindbygg til Rossøy

thumb_IMG_3523_1024

Da reiste konstruksjoner kom opp som tema på tradisjonelt bygghandverk ved NTNU, så var vi ikke i tvil om at det måtte bli et grindbygg. Omtrent på samme tiden tok Ryfylke Friluftsråd kontakt med Ryfylkemuseet med et spørsmål om vi kunne sette opp en bygning som kunne brukes som grillhus for båt og kajakk reisende. Det eneste kravet de hadde var omtrentlig størrelse og at det skulle være et bygg med rot i lokale tradisjoner. Vi begynte da med å reise rundt i distriktet å se etter bygg som vi kunne bruke som mal/ forbilde under byggingen. Det vi så etter i et bygg var at det var tilnærmet lik størrelse, ikke gjort for store reparasjoner, gjerne urørt og helst en viss alder. Vår faglige veileder, Trond Oalann, var med på letingen etter et potensielt bygg.

Randøy vogskjul (1)
På garden Randa på Randøy i Ryfylke stod det et vognhus i stav som holdt omtrent akkurat størrelsen, hadde veldig smekre dimensjoner, tilnærmet urørt og så ut som om det var reist av noen som hadde peiling. Dette bygget ble vår mal for nybygget på Rossøy

Etter oppmåling ble det laget ei kappliste med tanke på hente det vi behøvde av materialer. Siden dimensjonene i vognhuset var veldig smekre så prøvde vi å finne tilsvarende for å kunne gi bygget samme lette utrykket. Det er en god øvelse å gå i skogen og prøve å finne liten nok dimensjon, fort å ta litt for stort og ende opp med å forandre slutt utrykket. Staver, stavlegje og slindre er rydd ned til dimensjon men fremdeles med vannkant og det samme er noen av neglingene.

Sammen med Trond Oalann ble vi enige om å hogge det sammen på «hordamåten» hvor man hogger sammen langveggene først og tar reisene til slutt. Her lokalt i Ryfylke så er det motsatte vanlig, først hogger man sammen reiså med kroband, deretter tar man langveggene med neglinger og skråband. Vi satte oss ned før vi startet og prøvde å lage en plan over arbeidsrekkefølgen slik at vi måtte tenke gjennom hele prosessen før vi startet.

Tenkt arbeidsrekkefølge for Vognhus Randa.

  1. Sortere material til stavlegje og slinder.
  2. Bearbeide stavlegje.
  3. Måle tynneste slinder.
    1. Bestemme grøyp, mellomrom mellom øyrene.
    2. Lage skant for grøype.
    3. Bestmme overkant slinder i staven med utgangspunkt i topp stavlegje.
    4. Merke/nummerering av stav/slinder.
    5. Ta ut for grøype og tilpasset slinderhøgde.
    6. Ta ut sete for slinderen i stav.
  4. Legge ut stavlegje på avbindingsplass.
  5. Legge ut stavane og vinkle/ vatre de.
    1. Kontroler inndeling av sperr.
    2. Felle øyrene ned i stavlegje uten kloss.
    3. Merke på høgda for slinder på stavlegja.
    4. Negling og skråband.
    5. Merking/numerering av delene.
  6. Snu stavane slik at
    1. Utside opp på den som skal ha kledning.
    2. Innside opp på den opne gavlen.
  7. Legge slindrene oppå stavene for merking/parralellforskyving.
  8. Felle inn kroband.
  9. Merking/numerering av delene.
  10. Lage sperremal etter 5/8 dels reising (37°)
  11. Borre for toll.
  12. Produsere sperr
  13. Lage hakk for sperr i stavlegje.
  14. Merking/numerering av delene.
  15. Prøvemontering/reising av bygget og utorhakk for slinder i underkant stavlegje.

Så er det bare å få bygget fraktet til stedet det skal stå og reise det. Handsteiner var allerede på plass.Montering av bygget tok i underkant av tre timer innbefattet bæring opp fra kaien.

thumb_IMG_3502_1024
Ferdig bygg på plass

Bygget har en grunnflate på 3,6m x 6,6m. Det skal tekjast med hedler og kles tett på gavlen som vender fra sjøen og halve langveggene.

thumb_IMG_3523_1024

Stavprosjekt i Ryfylke

 

20161115_121841
Naustet i Viga på Hjelmeland.

Det neste prosjektet vi skal i gang med er et stavprosjekt hvor vi skal sette opp hovedkonstruksjonen på et stavbygg med tre “reise” til Friluftsrådet, bygget skal settes opp på Rossøy som ligger ute i fjorden og er tenkt brukt opp mot padlere. Ryfylke består av 8 kommuner i det nordøstlige delen av Rogaland og består av alt fra høghei til fjord, øyer og kystlandskap. 

ryfylke
Kart over Ryfylke merket med orange

I forbindelse med prosjektet så håper vi og få mulighet til å få en dypere innsikt i stavkonstruksjonen i Ryfylke. Navn og nemningar på de ulike bygningsdelene er langt på vei bevart i regionen og skiller seg noe fra det som man vanligvis finner i bøker, bete kalles her lokalt for slinder, vi kaller det stavbygg mens lengre nord på vestlandet kalles det grindbygg osv er eksempel på geografiske forskjeller. Vi håper å få bedre innsikt i de forskjellige ulikhetene i Ryfylke og hva som kanskje kan påvirke forskjellane. Vi vet fra før at det er større og mindre forskjeller innenfor små geografiske avstander lokalt som f.eks bruken av drahakk i krobanda. 

oystad-to-8
Naust i Kvildalsvika.Kroband

Vi tenker å ta for oss noen forskjellige bygg og å gå dypere inn i dem, geografisk skal de være spredt(i innlandet og lengre ute i fjordene).Her er noen punkt vi skal se nærmere på og noen tanker om hvert punkt:

-Alder: Om vi klarer å fastslå alder, er det stor forskjell på eldre og yngre bygg?

-Bruksformål: Påvirker bruken løsninger konstruksjonsmessig? Har plassering av dører gjerne doble noe og si, på langvegg eller kortvegg?

-Materialer, materialtilgang og dimensjoner: Spiller materialer og tilgang på “god”material  noen forskjell, setter dette begrensinger på dimensjon og konstruksjonsmåte.Naglene som er brukt er det furu som er vanlig her inne i fjorden eller har man kanskje brukt einer eller eik, bruk av lauvtre i konstruksjonen?

-Verktøybruk: Klarer vi og se om de har brukt øks på å ta ut ørene på stavene eller har man brukt grindsag først og gjort sist tilpassing med øks?

hustveit-rf-loe-to-25
Eksempel på spor

-Generelle spor : gjenbruk av materialer, spor i forbindelse med reising.  

-Navn og nemningar: Er det forskjell på indre og ytre Ryfylke?

-Klima og miljøtilpassing: Her kommer det inn takvinkel, takutstikk,taktekking,avstiving i lengde og bredde, materialtilgang osv.

Vi kommer til å ha med oss lokale informanter/tradisjonsbærere og vi vil bruke dem som sparring partner når vi skal reflektere over de forskjellige funna vi gjør.

ro-nordmork-64-to
Eksempel stavløe i Nordmark i øvre Suldal
ro-nordmork-80-to
Innvendig stavløe i Nordmark.

Det som er målet med dette prosjektet er å få satt opp et tre reises stavbygg som er tro mot den lokale tradisjonen på Rossøy med tanke på materialer,dimensjoner, avstiving, takvinkel og verktøybruk.

Vi håper samtidig å få dokumentert ulike løsninger og eventuelle likheter og å lære mer om stavbygg i Ryfylke.

Tilslutt kanskje vi kan komme frem til noe som er typisk for stavbygg i Ryfylke,som skiller seg fra andre deler av landet eller bare få bekreftet de regionale forskjellene i Ryfylke.