Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om hvordan vi på prosjektet Heimtveiten har utført laft med skjult dymling. Se tidligere blogpost:Skjult dymling
Under laftesamlinga i Målselv i forbindelse med dette studiet viste Roald Renmælmo måten han har lært å lafte etter Roald Haugli, måten Haugli gjorde var å merke av for dymling under grovmerking, både opp og ned i stokkene, som så blei bora når stokken blei snudd for å hogge laftet. Dette var interesant for meg, og jeg har prøvd det ut på vår rekonstruksjon av laftemetoden på stallen. Stallen har ikke dymlinger annet enn i kinnungene, og oppe i røstet. Jeg fant det best ved å bore og sette i dymling i underliggende stokk først, og så legge på den nye stokken over.
Tanken her er at nå ligger kinnungen i garpehogget og oppå dymlingen i siden mot døra. Dymlingen er omtrent 3″høy, dvs. omtrent det grovmerkina og stokken skal ned i første runde. Tanken med å ha med dymlingen først, er å redusere mulighetene med halvparten av en mulig forskyvning når jeg borrer opp for den oppmerkede dymlingen.
Her er stokken grovhogd og er nede på meddrag, med ferdig borra dymling i seg.
Dette syntes å fungere kjempefint. Vi har kontroll på stokken sideveis mot døra, og det er ingen arbeid mere med den under merking for siste merking (meddraginga)
Denne måten du viser, med å sette demlingen i understokken før du merkar for boringa i påstokken, har eg også vore borti. Konrad Stenvold i Frihetsli i Dividalen forklarte at han hadde brukt denne metoden når han tømra. Då fekk han spissen av demlingen til å lage eit merke i stokken som vart punktet som ha bora holet etter. Eg spurte ikkje spesielt om det, men eg trur det var snakk om å bore med ein sylindrisk spiralbor for demlingane. Det blir litt forskjellig frå å bore med ein konisk navar. Den koniske navaren har lett for å dra seg litt sidevegs når ein borer. Det resulterer gjerne i at demlingen må justerast for at stokken skal bli liggande riktig i veggen.
LikarLikar
Takk for innspill! Det er nok noe å prøve med å ha spiss dymling som setter spor av seg selv. På stallen finner vi ivertfall et spor etter «navarbit» som på stallen er forma som et trekanta hakk for å få navaren til å starte enklere og kanskje for at den skal treffe mer eksakt? Jeg skal prøve å finne igjen navarbitet og se om den er hogd i understokken eller overstokken.
LikarLikar