Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om hvordan vi på prosjektet Heimtveiten har utført laft med skjult dymling. Se tidligere blogpost:Skjult dymling
Under laftesamlinga i Målselv i forbindelse med dette studiet viste Roald Renmælmo måten han har lært å lafte etter Roald Haugli, måten Haugli gjorde var å merke av for dymling under grovmerking, både opp og ned i stokkene, som så blei bora når stokken blei snudd for å hogge laftet. Dette var interesant for meg, og jeg har prøvd det ut på vår rekonstruksjon av laftemetoden på stallen. Stallen har ikke dymlinger annet enn i kinnungene, og oppe i røstet. Jeg fant det best ved å bore og sette i dymling i underliggende stokk først, og så legge på den nye stokken over.
Tanken her er at nå ligger kinnungen i garpehogget og oppå dymlingen i siden mot døra. Dymlingen er omtrent 3″høy, dvs. omtrent det grovmerkina og stokken skal ned i første runde. Tanken med å ha med dymlingen først, er å redusere mulighetene med halvparten av en mulig forskyvning når jeg borrer opp for den oppmerkede dymlingen.
Her er stokken grovhogd og er nede på meddrag, med ferdig borra dymling i seg.
Dette syntes å fungere kjempefint. Vi har kontroll på stokken sideveis mot døra, og det er ingen arbeid mere med den under merking for siste merking (meddraginga)
Tradisjonelt bygghandverk 
Denne måten du viser, med å sette demlingen i understokken før du merkar for boringa i påstokken, har eg også vore borti. Konrad Stenvold i Frihetsli i Dividalen forklarte at han hadde brukt denne metoden når han tømra. Då fekk han spissen av demlingen til å lage eit merke i stokken som vart punktet som ha bora holet etter. Eg spurte ikkje spesielt om det, men eg trur det var snakk om å bore med ein sylindrisk spiralbor for demlingane. Det blir litt forskjellig frå å bore med ein konisk navar. Den koniske navaren har lett for å dra seg litt sidevegs når ein borer. Det resulterer gjerne i at demlingen må justerast for at stokken skal bli liggande riktig i veggen.
LikarLikar
Takk for innspill! Det er nok noe å prøve med å ha spiss dymling som setter spor av seg selv. På stallen finner vi ivertfall et spor etter «navarbit» som på stallen er forma som et trekanta hakk for å få navaren til å starte enklere og kanskje for at den skal treffe mer eksakt? Jeg skal prøve å finne igjen navarbitet og se om den er hogd i understokken eller overstokken.
LikarLikar