Nåmtro

Nåmtro til Stall ifra Heimtveiten, Bykle, Setesdal. Nå Norsk Folkemuseum.

Stallen hadde opprinnelig nåmtro etter den var bygget i 1850. Det kan være at denne også er en gjenbrukt bygningsdel ettersom det er mye gjenbruk i bygningen. At den har ei  skavla/pjåla overflate som mye av det gjenbrukte tømmeret har, kan tyde på dette.

 Hva er så nåmtro?

Nåmtro er en blanding mellom veggstokk og taktro for å tette åpningen som ofte er mellom tro og raftstokk eller stavleie i et sperretak. Den får da et hakk for hver sperre bortover takflata. I stedet for nåmtro, kan sperrene være felt helt ned i raftstokk, det kan være en åpning, eller at det kan legges inn kubbinger mellom sperrene.

 Utklipp fra A.Berg Norske tømmerhus frå mellomalderen Bind1Utklipp fra Arne Berg, Norske tømmerhus frå mellomalderen. Bind 1.

Tilhogging av ny nåmtro:

IMG_7129Alle troborda får en treplugg ned i sperra under. Vi varierer å bore i øverkant og nedkant av trobordet. Vi borer med 1″ navar, og lager pluggene av furu som spikkes koniske og 8kanta. Emnene tas av tørr kjerneved furu, men ikke nære margen. Kapp fra veggtømmeret er fint å bruke til dette. Never ligger pakket og klart til legging. Foto.Henning Jensen

Skrevet av Magnus Wammen, Norsk Folkemuseum

 

5 thoughts on “Nåmtro”

  1. Dette ser ut til å ha vore eit fint prosjekt.

    Eg har vore med og restaurert nokre stovehus på garden Skageflå i Geiranger på Sunnmøre. Der var det i staden for heil nåmtro/bruntro, korte bitar som var berre mellom sperrene og så låg det eit heilt trobord oppå desse. I følgje Kåre Løvoll, som er lokal tømrar i området, så heitte desse bitane «bruntrostykkje». Ein finesse på desse var at dei var felt inn i sida på sperrene, også nokre i form av ein tapp, for å tette for trekk. Det var elles tetta godt med husmose både på undersida bruntrostykkja mot øvste veggstokk, og på oversida mot trobordet.

    Var det teikn til at kubbane mellom sperrene på nåmtrobordet var felt inn i sida på sperrene på stallen? Korleis gjorde de med moselegging og nåmtrobordet?

    Likar

    1. Hei, takk for inspill!
      Nåmtroa har ikke spor etter noen tetting på sidene, det er hogd helt rett inntil sperrene. Vi fant heller ikke mose på røstkabbene. De var også relativt ujavnt hogd oppetter røstinga, og med flere gamle laftehogg og anna spor har gjort det relativt utett. En kan da spørre seg hvorfor dem har brukt nåmtro? Men av spor, finner vi at nåmtroa er skavla/pjålet slik som gjenbrukstømmeret er, skalv finner vi ikke i 1850-talls tømmeret, det underbygger det at nåmtroa kan være brukt opp igjen. Vi la da heller ikke mose oppetter røstinga.

      Likar

  2. Artig å lese om nåmtroa deres! På gjesteloftet på Stiklestad har vi og hogd til ei nåmtro, da uten anna forbilde enn illustrasjonen dere har med her, fra Arne Berg. Da er det nok ennå mer moro å hogge etter en original. Ser at det ikke var mye igjen av originalen, men mer enn nok til å rekonstruere? Nåmtroa dere har hogd ser riktig fin ut, det er mye arbeid, men blir en fin og god, og om man er nøye; tett overgang vegg-tak. Plugga dere nåmtroa i sperrene, og/eller ble den festet med dumlinger som en veggstokk? Originalen ser ut som den har dumling på underside?

    Likar

    1. Hei Per Steinar, takk for innspill!
      Nåmtroa blei kun plugga ned i sperrene, det var ikke spor etter at det var noe plugghull ned i raftstokken
      Den nye nåmtroa, blei litt høyere enn originalen, så det blei litt mer å hogge ut.

      Likar

  3. Nåmtro har me eksempler på her i Ryfylke og. Då er det modellen midt i illustrasjonen til Arne Berg (nr 5) med ein heil laftestokk som er feldt ned over sperrane, som etter suing er øksa til trotjukna. Eine originale nåmtroa er på røykstova på Røynevarden (som Magnus kjenner frå før) som er frå tidleg 1800 talet. Me nytta oss av denne modellen i laftekassen vår med «røsslinova». Har ikkje registrert tapping inn i sperrene, kun rett avskore, tett inntil.

    Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s