På læringsarena Stiklestad har vi i år jobbet med rekonstruksjon av en kombinert vinkelbygning fra Husmannsplassen Rye i Verdal. I prosjektet har vi gjenbrukt to lafta kasser, hvor den ene er boligdelen og den andre er en liten fjøskasse. Reisverket vi hadde som oppgave å sette opp, hører inn under systemet Trøndersk sperreverk. Underveis i prosessen, kikket vi på gamle bilder fra husmannsplassen for å prøve å forstå konstruksjonen. Vi reiste også litt rundt i nærområdet for å studere tilsvarende bygg. I dette innlegget har jeg valgt å ta for meg streving som tema og da i form av plassering og funksjon.
Husmannsplassen Rye(Verdal) Av bildene kan vi skimte to skrå-strevere bak kledningen.
Håkon Fjågesund skrev her et innlegg om ‘’Stramming av strevar i Nordmørsk Stavline’’ i 2017, som kan være verdt å lese for å få forstå betydningen av begrepet ‘’stramming’’, som jeg kommer til å nevne en god del i dette innlegget. Jeg har gått i samme læra (Næminge-ordninga) på Nordmøre som Fjågesund og har sett på mange stavline-bygninger med ulike løsninger for skråavstiving i Nordmøre-regionen. På Nordmøre har vi nesten funnet alle former for felling av strever eller band. Den mest vanlige er kanskje strever med tapp opp i stavlina og ned i sylla, slik som Håkon skriver om, men vi har også sett former for snedband/band med felling fra stav og opp i langtømmer eller tverrtømmer. Vi har funnet strever som er slått inn som rekspon oppe i stavlina med en plugg igjennom og kun plugg nede i sylla. Vi har strevere som står på tapp oppe, men som er slått inn fra siden nede i sylla og festet med plugg eller spiker. Vi har også funnet former for stikkband som står fra syll til stav. I samband med disse har reisverket vært felt sammen som et laft med novskaller og det ser ut til å være gjenbruk av laftetømmer, og vi kan dra en parallell til skjelter-konstruksjonen. Det er helt tydelig at det ikke er en fasit for hvordan man sikrer et bygg for vind, men noen likhetstrekk er det. Hva har håndverkeren egentlig tenkt?
Tre måter å felle strever ned i syll. Hvor alle er felt likt oppe med tapp. Fra venstre: Rekonstruksjon av Rye, Naust Aure(Nordmøre), Låve i Levanger(Her er det ingen tapp ned i sylla, kun forsats og spikring.
Jeg skriver konsekvent ‘’strever’’, da dette er ordet som blir brukt i Trøndelag. Å streve betyr å stritte eller stri(imot) eller å arbeide tungt, noe som passer godt med formålet. Jon B. Godal skriver ‘’I hus er det ein klar tendens til at det heiter band, skråband eller snedband når dei er nagla, og såleis kan ta strekk. Dei som er sette for å berre ta trykk heiter gjerne spenn eller strevar’’-Beresystem 2018 s. 261. Jeg har enda ikke funnet det som i definisjonen til Godal heter band her i Trøndelag, men det finnes helt sikkert eksempler på dette.
Som nevnt ovenfor, kan det være store variasjoner i felling av strevere innad i et forholdsvis lite geografisk område. Det som stort sett går igjenn er at streverne ofte står i tilknytning til hjørene på et bygg og at de står parvis og jobber mot hverandre. Når det er snakk om større bygg, finner vi også et eller flere ‘’strever-par’’ mellom de på hjørnene.
På bildet ser vi et av de få unntakene hvor streverne ikke jobber mot hverandre, men i samme retning. Bygget er en høy-løe fra Mule(Levanger kommune).
Streveren står alltid i en eller annen vinkel. Noe som er en forutsetning for at den skal ta opp horisontale krefter, i motsetning til stavene som jobber med vertikale krefter. Men kan streverne også ta opp vertikal last?
Vinkelen på streverne er nært knyttet opp mot vind og kanskje så spesifikt som vindforhold akkurat der hvor bygget står. Slik som eksempelet over fra Mule, hvor streverne jobber mot vestavind og ikke er beregnet på vind fra øst.
På Nordmøre og langs kysten av Trøndelag, er det mange steder som er forholdsvis værharde. Det vi ser her er at streverne ligger mer og er nært 45 graders vinkel. På kysten legger det seg minimalt med snølast på takene og det er derfor mindre behov for at streverne skal være med å bære de vertikale kreftene sammen med stavene.
Ei lita Trønderlån ute på Garten(Ørland kommune). Her er det flatt og åpent ut i havgapet, og vinden kan ta godt tak. Streverne i andre etasje er nært 45 grader.
Kommer vi lengre inn i Trøndelag kan det oppstå mere snølast og vi finner oftere strevere som står mere ‘’oppreist’’. Det typiske er at de står i forholdet 1 på 2. Altså to lengder opp og en lengde ut, som tilsvarer ca. 63 grader, men her er det heller ingen fasit. Det er sjeldent å finne strevere som er brattere enn 63 grader, men det ser ut til at vinkelen ofte er gitt hvor god plass det er.
Bilde fra en større kornlåve i Børsåsen(Levanger kommune). Streverne står med litt ulik vinkel og det er begrenset med plass.
Når streveren står nært opp mot 63 grader kan de nesten fungere som en stav, ved å føre laster ned mot fundamentet. Og dette har nokk håndverkeren hatt i bakhodet. Vi finner ofte at streveren går opp i punkter hvor det er fare for nedbøyning. Dette kan være steder som under rafta, for å korte ned spennet mellom stavene eller i tverrvegger eller samhald hvor det er store spenn. Ofte finner vi at streveren står oppunder der hvor sperrebukken treffer samhaldet/puta. Her kommer det store laster ned som potensielt kan bryte av ved fellinga mot rafta. Ved å sette strever under her, vil det lette trykket noe voldsomt.
Her ser vi tre eksempler på å utnytte streverens evne til å ta opp vertikal last. Bildene er fra samme kornlåve i Børsåsen. Bygd rundt 1936.
Ved å utnytte streverens mulighet til å ta opp vertikale krefter. Har vi også en sjans til å opprettholde en form for stramming over tid. Om man strammer en strever mot to bygningsdeler som ‘’gir etter’’. Vil strammingen på et vis forsvinne. Derfor er det viktig at punktene hvor streverne treffer er ‘’solide’’. Dette kan gjøres i form av fundamentering med stein under syll og kloss mellom over- og under-knepper(illustrasjon). Vi klarer selvsagt å låse av noe ved å stramme ned med jekkestropp eller tau, for så å spikre kledning for å låse av, men på sikt vil spikeren gi etter og strammingen vil gå tap. Tyngdekraften vil derimot aldri gå tapt, så ved å plassere streveren i en bærende situasjon, vil strammingen kunne opprettholdes i det evige!
To »solide» punkter markert i grått. Den ene er stein under syll og den andre er en avstands-kloss mellom langtømmeret. Disse punktene er essensielle for å opprettholde stivhet.
Det finnes mange eksempler på kornlåver og høyløer som har gått i vinterstormen fordi de ikke lenger har vært lasset ned med årets avling. Bygget blir for lett og det blir slakke i sammen fellingene som gjør at strevingen ikke lenger fungerer. Hvis bygningsdelene først begynner å ‘’slamre’’, vil di på sikt blir løsere og løseren fordi vindpåkjenningene vil slå de i stykker over lengre tid. Det er dette som er en av hoved-hensikten med å ‘’stramme opp’’ et bygg. For å unngå mekanisk slitasje.
På læringsarena Stiklestad har vi hatt noen av disse tankene i bakhodet når vi har jobbet med streving av vinkelbygningen.
Fra arbeidet på læringsarena: Når vi plasserte streverne her. Valgte vi å tenke fra toppen og ned. Vi ønsket å understøtte det svake punktet der storsperra kommer ned med taklasten. Denne vekten ville vi føre helt ned i fundamentet(markert med rødt) og vi opprettholder strammingen/stivheten over tid.
Kilder:
–»Beresystem i eldre norske hus» 3.utgave. av Jon B. Godal. 2018
–»Beresystem i eldre norske hus» 1.utgave. av Jon B. Godal. 1994
–‘’Stramming av strevar i Nordmørsk Stavline’’ av Håkon Fjågesund. 2017
Tradisjonelt bygghandverk 