Hakanov/Kamnov

Den helt dominerende nova i stavreiste hus som er bygd etter 1800 er det tradisjonsbærerne kaller hakanov. Den vanligste litterære navnet er kamnov. Denne nova kommer hit når vi begynner å kle husene våre med kledning, slik at vi får rette hjørner uten novskaller.

På læringsarena Stiklestad våren 2026 har jeg jobbet litt med hakanov, og tenkte jeg skulle vise og forklare oppmerkingen og uthuggingen av denne. Jeg har tatt utgangspunkt i «oppskriften» som står i boka «Beresystem i eldre norske hus».

Sammenføyninger i treverk blir utkonkurrert

I dette innlegget skal jeg gjennomgå og drøfte noen av prosessene og bruken av sammenføyninger, som vi på innlandet læringsarena benyttet oss av, da vi på dette halvåret bygget en heiselåvekonstruksjon. 

Heiselåven på Haverstad, Sør Fron, mars 2026.

Bacheloroppgaver fra studentkull 2022

Mandag 1. og tirsdag 2. juni skal avgangskullet på bachelor i tradisjonelt bygghandverk presentere sine oppgaver på det Stille Verksted i Erling Skakkes Gate 57.

Presentasjonene er åpne for alle som ønsker å se på, og de vil også bli streamet digitalt over Teams:

Mandag 1. juni: https://teams.microsoft.com/meet/36911898555106?p=KEmIku6QB2ZWWjJITx
Tirsdag 2. juni: https://teams.microsoft.com/meet/373965418719151?p=mcyUOyvXPL3XgUwoE9

Etter presentasjonene på tirsdag blir det en felles grillfest.

Oversikt:

Mandag 1. juni

  • 09.00 – Allan Andreasson og Andreas Jorde: Fra sagspor til sammenføyning
  • 09.45 – Jonathan Gorton Kalvik: Raulandslaft og mefar i middelalderbyen Oslo
  • 10.30 – Torgeir Leivdal: Korleis kan ein gjenskape forma på novavslutningar frå 1600-talls bygg?
  • 11.15 – Vidar Ringelien: Snekkerarbeid etter Jens Snikker Hveem
  • 13.00 – Torbjørn Opheim: En prosessuell rekonstruksjon av ei 1700-talls pomorhytte
  • 13.45 – Ludvik Kringen Bye og Olav Erik Kvaal: Reparasjon av lafta bygninger

Tirsdag 2. juni

  • 09.00 – Anders Gunleiksrud: Hva var godt nok?
  • 09.45 – Snædís Traustadóttir: Arbeidsprosessen ved legging av helletak
  • 10.30 – Martin Bjønnes Ribu: Reproduksjon av stoler

Les en kort introduksjon til de forskjellige oppgavene under:

Les mer

Kirkespon i Heidal

Raskt sidesprang fra heiselåve på Haverstad til Kirkespon kurs i Heidal arrangert av Gudbrandsdalsmusea og Sel kirkelige råd

Våren 2026 har hovedtemaet på læringsarena Innlandet vært heiselåve for oss i 2024 kullet. Vi har bygget en heiselåve basert på tegninger av Håvard Aabol.

Allikevel var det plass til små drypp med andre temaer, og ett av disse var Kirkespon kurs med Åsmund Stormoen og Hans Marumsrud i Heidal 10.–11. mars 2026.

Det er jo ikke hverdag en får muligheten til å få slikt på menyen så da var det verdt å ta en pause fra heiselåve og dykke raskt ned i kirkespon.

RÆVSKORONOV!

Rævskorolaft- et nov jeg hermet meg til å hogge.

I løpet min praksis med lafting på Innlandet læringsarena ble jeg introdusert for to barkelaft og et rævskorolaft. Sistnevnte fant vi på en smie fra Skeie gård i Dovre. Arbeidet på læringsarenaen bestod blant annet i å bygge en rekonstruksjon av denne smia.  Smia hadde både barkelaft og rævskorolaft i samme hjørne. Noe som muligens kan komme av gjenbruk av tømmer eller senere reparasjoner, hvor det er brukt et annet nov.

I arbeidet med barklaftet ble prosessen stort sett rettet mot oppmerking og utmåling. Denne måten gjør det lett å snakke om novet og dets «anatomi». Når det gjelder rævskorolaftet var det i mindre grad måling og merking, men mer hoggingen som utformet novet. Det var i hvert fall slik jeg opplever det i prosessen.

TØMRING MED FEMKANTA MIDTHALS FRA VALDRES

Senvinteren 2025 har tre av oss på studiet Tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU som en del av praksisen på læringsarena tømret på en rundtømmerkasse på Lyngstad i Målselv, hjemme hos vår veileder Roald Renmælmo. Tømmerkassen ble påbegynt av tidligere studenter, og skal senere ferdigstilles og overtas av sør-Troms museum som en del av middelaldergården på Trondenes.

Tømmerkasse under oppføring. Foto: Dag Einar Stenseth

Nytt opptak til studieprogrammet i Tradisjonelt bygghandverk i 2026

Bygging av naust til Snåsa kommune med «innerjamnvegg» som regnes som en lokal tradisjon.

Vi tar i år igjen opp et nytt kull med studenter til vårt studieprogram i tradisjonelt bygghandverk. Nytt av året er at vi gjennomfører et søkerseminar på nett Onsdag 11. februar kl. 17, og det vil glede oss å møte interesserte der.

Utklipp fra vår hjemmeside.

Gå inn på vår hjemmeside for mer informasjon og for å registrere interesse for seminaret. https://www.ntnu.no/studier/fttradbygg

Meld deg på!

Sam hugger til rotkne

Glass høvel

Glass høvel til venstre og mor høvel til høyre

Innledning

På læringsarena Stiklestad hadde vi besøk av Jarle Hugstmyr, han var instruktør for oss den første uka av praksisperioden vår. Oppdraget hans var å veilede oss i prosessen med lage glass høvel for en produksjon av 20 vindusrammer til Husmannsplassen Rye som står på Stiklestad museum. Vi hadde som forbilde ett typisk vindu vi ofte finner i trønderske hus fra 1800 tallet. Vi ønsket å fordype oss i en produksjonsmetode hvor man høvler sprossen fra siden, slik at kittfals og profilering skjer samtidig. Samme høvel brukes for å høvle kittfals og profilering i ram tre.

Strådalssaga

Rekonstruksjonen av Strådalssaga.

Prosjektet

På læringsarena Stiklestad 2024 har vi vært 3 studenter som har hatt i oppdrag å rekonstruere husmannsplassen Rye. Bygningen består av en sammenbygd stue og uthus fra Rye under gården Snausen i Leirådalen fra ca 1850. Bygningen ble flyttet til Stiklestad museum i 1972, den består av ett tømret bolighus og ett uthus bygd i en stavkonstruksjon. Siden tomta bygningen ble plassert på i 1972 har blitt utsatt for erosjon fra en bekk, og det var store setningsskader i uthuset, ble det besluttet å flytte husmannsplassen til en ny tomt på museet. Boligen ble flyttet hel, mens uthuset måtte rekonstrueres.

Her er husmannsplassen under oppføring på sin nye tomt.

Skråavstiving av bygg. Drøfting rundt plassering og funksjon.

På læringsarena Stiklestad har vi i år jobbet med rekonstruksjon av en kombinert vinkelbygning fra Husmannsplassen Rye i Verdal. I prosjektet har vi gjenbrukt to lafta kasser, hvor den ene er boligdelen og den andre er en liten fjøskasse.  Reisverket vi hadde som oppgave å sette opp, hører inn under systemet Trøndersk sperreverk. Underveis i prosessen, kikket vi på gamle bilder fra husmannsplassen for å prøve å forstå konstruksjonen. Vi reiste også litt rundt i nærområdet for å studere tilsvarende bygg. I dette innlegget har jeg valgt å ta for meg streving som tema og da i form av plassering og funksjon.

Husmannsplassen Rye(Verdal) Av bildene kan vi skimte to skrå-strevere bak kledningen.