I dagens blogginnlegg vill jeg gjerne sammenligne informasjonene om skogsdrift på gårdene Holm og Volden i Os som begge ligger ved elven Nøra. Informantene er henholdsvis Jon Holm Lillegjelten, som har vokst opp og eier Holm gården og Per Volden som har vokst opp og eier Volden gården. For begge to var skogsarbeid i egen skog en fast del av gårdsdriften og begge startete å jobbe i skogen i 1960-tallet. Begge har bakgrunn som håndverker i kulturminnevernmiljøet.
Jon jobbet første gang i skogen i 1962/63. De hogget ca. 100 m3 tømmer hver sesong, en del for egen bruk, alt som var grovt nok ble jernbanesviller (sagbruket ved Havsjø). Etter Jon var det godt betalt. Resten av tømmeret ble etter Jon fløtet på Glomma ned til Sarpsborg og Frederikstad (siste gang i 1970) eller ble solgt til sponplate fabrikken på Røros. Det var rett i overgangstida fra hest til traktor som transportmiddel. På Holm gården hadde man traktor siden 1962 og i 1967 var det slutt med bruk av hest på gården. Oppstart av hogstsesongen var avhengig av gårdsarbeid ellers, en kunne ikke oppstarte før disse jobbene var unnagjort. I 1962 ble ei Jo-Bu-tiger-motorsag anskaffet på Holmgården, fra før fants det Jo-Bu-junior-motorsag.
Som faren til Jon brukte til å sage felleskår og bakskjær i hoggstprosessen. Granne dimensjoner kunne blitt hogget med Säterpilen som ellers ble brukt til kvisting. «Säterpilen»(700/900 gram) var etter Jon veldig utbredd i ’60-tallet og den absolutte favoritten på gården Holm. (se blogginnlegg «Säterpilen») Oppmåling skjede opp til 1968/69 med skant, så brukte dem målbånd. Stokkene ble ikke barket i skogen. Stokkene som skulle fløtes ble barket og barkingen forgikk på velteplassen ved elven Nøra.
Volden gården ligger øst for Holm gården noen hundre meter oppstrøms Nøra. Per begynte å jobbe i skogen 1960. Det ble høstet mellom 40 og 50 m3 per sesong. Og likedan som på Holm skjedde hogging av skog til egen bruk, jernbanesvill produksjon, topptømmer og alt med krok ble fløtet på Glomma mot sør. Fløtingen på Nøra, fra velteplassen til Glomma gjorde gårdsbrukerne selv. På Glomma overtok yrkesfløterlag. Felling lærte Per med svans, tvervedsag og øks.
Säterpilen var ingen begrep for Per da jeg spørte etter den, men da jeg viste et bilde var han sikker at han har sett slike, men på Volden brukte en ikke slikt. I 1963/64 overtok Jo-Bu junior jobben til håndsagene og 1967 ble det anskaffet ei Jo-Bu tiger. Til kvistingen fortsette Per å bruke fars øks. Øksa syns jeg er interessant, underskjæfta, rett skaft, læret rundt skaftet, rett egg og ingen smedmerke. Igjen lagd av en bygdesmed? Finnes det flere av disse? Sesongstarten var også avhengig av gårdsarbeid og kunne ikke starte før det la snø. Opp til 1965 var hesten transportmiddel, lunding skjedde med støtting og fra lundeplassen gikk det videre med bukk og geit. I 1965 ble det anskaffet traktor. Stokkene ble transportert ubarket. Tømmeret til fløting ble barket med bandkniv og barkspade ved lagringsplassen ved Nøra.
I 1965 kjøpte Per en lettere barkspade med utskiftbart blad.
Hva slags øks en brukte var likevel litt forskjellig. Ved senere anledning fikk vi flere bygdesmidde økser å se. Etter en forespørsel om øks i museets lager hadde Jon to slike med seg.
Øksa veier 1600 gramm (inkl. skaft). Skaftet er 1 1/4 alen lang, egget litt over to tommer og har en pilhøyde av omtrent 1/2 «. Eggvinkelen er omtrent 27 grader.
Øks nummer to veide 1900 gramm (inkl. skaft). Skaftlengde er 1 alen, egglengde 2,5″ og pilhøyden litt over 1/2 tommer. Eggvinkeln er omtrent 30 grader.
Uheldigvis kommer det ikke flere informasjoner med disse øksene fra museet. Hvem smidde øksene? Hvilket tidsrom er det snakk om? Finnes det kjente smeder her i området fra tidsperioden? Ble øksene virkelig brukt i skogen eller var dem til andre formål?
Tradisjonelt bygghandverk 