Laft -bunnsvill

Vi er i kommet godt i gang med laftingen her på Røros, på 4. omfaret nå. Jeg har liten bakgrunnskunnskap om lafting fra tidligere, men har etterhvert forstått at vi gjør ting på tradisjonelt (gameldags) vis til sammenligning med dagens konvensjonelle laftebedrifter.

Teknikken og tradisjonen vi følger er det jeg har forstått er mye gjeldende frem til midt på 1800-tallet her i rørosdistriktet. Flatlaft (sekskant, kinnet sekskant) er laftet vi bruker til dette prosjektet, i moderne lafting og kurs er det ofte en barkelaftvariant som brukes. Jeg trodde da at flatlaft hørte til gamle dager og barkevariantene er moderne tradisjon. Men etter en eskursjon i Røros sentrum for å beskue kinningsvinkler, novhuer og svillutforming blir jeg observant på at flere av de Gamle husene har barkelaft, og etter noe oppklaring med Kolbjørn forstår jeg at det ikke er noe eksakt tidsperiode hvor flatlaftet er enerådende.

Trapes-svill
Når vi drev med teljingen fablet Kolbjørn om at det kunne vært artig å ha trapessvill (førstestokken er to tommer bredere i bunnen enn toppen) på kassa våres, jeg hadde liten formening og innspill om dette på tidspunktet. Etter at vi teljet disse stokkene har Kolbjørn prøvd å få meg til å se at dette kan ha vært gjeldende utforming og norm på hvordan bygningskroppen  skulle se ut en periode frem mot 1850 hvor det brått tar slutt.

På våres byvandring dukker det opp flere trapessviller på bolighus, og også en del i forbindelse med stabbursbygninger. Kolbjørn mener også at vi har en klar link mellom trapesfasongen i stabbur og i bolighus som jeg snart må forstå. Mange av stabburene har trapessviller i bunngrima som stabbene står på som det igjen ligger et flak/svilltre/syltre/såltre (halvkløyving) oppå.

På stabursbygningene forstår jeg det som at det er en videreutvikling at at bygningene blir løftet opp ifra bakken med stabber og flak som en musesikring på 1700-tallet etter at musa har utviklet seg fra å være en utemus til å bli en innemus (ref. Kolbjørn og forskning.no) dette innebærer større nødvendighet for å sikre at musa ikke kommer inn i bygningen.

Jeg kjenner jo til trapessvill i stabbursbygninger i Agder Rygnestadloftet har også trapessvill, men står ikke på stabber (er det da et stabbur) bygningenstypen i Setesdal kalles loft.

Argumentene for å bruke trapessvill er litt ullene og jeg har forstått at bortsett fra flaket i stabburet er det i hovedsak et estetisk poeng. Vi har også snakket om at det kan være en fordel hvis man skal ha anlegg til bjelkelag i svillstokken at den har litt ekstra tykkelse i bunnen. Jeg har tenkt på om det kan ha vært for å krage bedre ut på muren og redusere flatetrykket, men tror det er mindre sannsynlig. Et argument som kom i dag er at det er jo ikke noen direkte problem eller ulempe at den er litt bredere i bunnen, så det kan faktisk ha vært arbeidsbesparende, ved at man slipper å fjerne så mye tre.

Jeg hadde som tidligere sagt lite preferanser om hvordan dette skulle se ut når vi begynte på prosjektet. En av dagene etter at vi hadde lagt ut første omfaret snakket jeg med min far Odd (f.1949, jobber med landbruksrådgivning i Agder) og fortalte at vi hadde lagt ut første stokkene, han spurte det spontant om de var sånn trekantede? Jeg prøvde å spørre han litt om hvorfor han lurte på om det var det, og han svarte bare at det var slik han trodde det var på gamle lafta hus..

Hvilken stokk ligger underst
Jeg hadde her heller ingen forhåndsinnstilte formeninger, men prøvde å spørr å grave litt. I våres tilfelle ble det slik at vi skulle ha trapessvill på langveggen og ikke på kortveggen. Etter en tid forstod jeg at det ble praktisk å legge langveggstokkene nederst. Kolbjørn forteller videre at han egentlig liker å ha kortveggstokken nederst for å kunne ha stokk under døra samtidig som døråpningen blir lengst mulig ned på veggen. Jens refererer til hvor han lærte å lafte av Henning Olstad at det alltid var tradisjon å ha kortveggstokken underst, og at det var noe med Norsk overtro og gjøre.

En av de neste dagene kommer et par gubber fra uthusprosjektet innom, den ene insisterer på at vi skal ha møneretningen motsatt vei (slik at huset blir breiere en det er langt) enn det jeg hadde sett for meg.  Den andre gubben har allerede konkludert og uttaler at: Det går til Hel**** med detta! Og etter litt forklaring så er det Åsgårdsreia kommer og tar det med seg hvis det allerede står på meier.

Foreløpig står bygningen innelåst i hallen nattestid, men tror man må lage mye go grøt til fjøsnissen for at dette skal ende godt..