Grindbygg til Rossøy

thumb_IMG_3523_1024

Da reiste konstruksjoner kom opp som tema på tradisjonelt bygghandverk ved NTNU, så var vi ikke i tvil om at det måtte bli et grindbygg. Omtrent på samme tiden tok Ryfylke Friluftsråd kontakt med Ryfylkemuseet med et spørsmål om vi kunne sette opp en bygning som kunne brukes som grillhus for båt og kajakk reisende. Det eneste kravet de hadde var omtrentlig størrelse og at det skulle være et bygg med rot i lokale tradisjoner. Vi begynte da med å reise rundt i distriktet å se etter bygg som vi kunne bruke som mal/ forbilde under byggingen. Det vi så etter i et bygg var at det var tilnærmet lik størrelse, ikke gjort for store reparasjoner, gjerne urørt og helst en viss alder. Vår faglige veileder, Trond Oalann, var med på letingen etter et potensielt bygg.

Randøy vogskjul (1)
På garden Randa på Randøy i Ryfylke stod det et vognhus i stav som holdt omtrent akkurat størrelsen, hadde veldig smekre dimensjoner, tilnærmet urørt og så ut som om det var reist av noen som hadde peiling. Dette bygget ble vår mal for nybygget på Rossøy

Etter oppmåling ble det laget ei kappliste med tanke på hente det vi behøvde av materialer. Siden dimensjonene i vognhuset var veldig smekre så prøvde vi å finne tilsvarende for å kunne gi bygget samme lette utrykket. Det er en god øvelse å gå i skogen og prøve å finne liten nok dimensjon, fort å ta litt for stort og ende opp med å forandre slutt utrykket. Staver, stavlegje og slindre er rydd ned til dimensjon men fremdeles med vannkant og det samme er noen av neglingene.

Sammen med Trond Oalann ble vi enige om å hogge det sammen på «hordamåten» hvor man hogger sammen langveggene først og tar reisene til slutt. Her lokalt i Ryfylke så er det motsatte vanlig, først hogger man sammen reiså med kroband, deretter tar man langveggene med neglinger og skråband. Vi satte oss ned før vi startet og prøvde å lage en plan over arbeidsrekkefølgen slik at vi måtte tenke gjennom hele prosessen før vi startet.

Tenkt arbeidsrekkefølge for Vognhus Randa.

  1. Sortere material til stavlegje og slinder.
  2. Bearbeide stavlegje.
  3. Måle tynneste slinder.
    1. Bestemme grøyp, mellomrom mellom øyrene.
    2. Lage skant for grøype.
    3. Bestmme overkant slinder i staven med utgangspunkt i topp stavlegje.
    4. Merke/nummerering av stav/slinder.
    5. Ta ut for grøype og tilpasset slinderhøgde.
    6. Ta ut sete for slinderen i stav.
  4. Legge ut stavlegje på avbindingsplass.
  5. Legge ut stavane og vinkle/ vatre de.
    1. Kontroler inndeling av sperr.
    2. Felle øyrene ned i stavlegje uten kloss.
    3. Merke på høgda for slinder på stavlegja.
    4. Negling og skråband.
    5. Merking/numerering av delene.
  6. Snu stavane slik at
    1. Utside opp på den som skal ha kledning.
    2. Innside opp på den opne gavlen.
  7. Legge slindrene oppå stavene for merking/parralellforskyving.
  8. Felle inn kroband.
  9. Merking/numerering av delene.
  10. Lage sperremal etter 5/8 dels reising (37°)
  11. Borre for toll.
  12. Produsere sperr
  13. Lage hakk for sperr i stavlegje.
  14. Merking/numerering av delene.
  15. Prøvemontering/reising av bygget og utorhakk for slinder i underkant stavlegje.

Så er det bare å få bygget fraktet til stedet det skal stå og reise det. Handsteiner var allerede på plass.Montering av bygget tok i underkant av tre timer innbefattet bæring opp fra kaien.

thumb_IMG_3502_1024
Ferdig bygg på plass

Bygget har en grunnflate på 3,6m x 6,6m. Det skal tekjast med hedler og kles tett på gavlen som vender fra sjøen og halve langveggene.

thumb_IMG_3523_1024

5 tankar på “Grindbygg til Rossøy”

  1. Hei. Flott bygg! Kva dimensjonar har de brukt på stavane, stavleggjene, betane, sneddbanda og sperra? Skal i gang med eit grindbygg i omtrent same storleik, og hadde difor vore greitt å vete. Er det også mykje snølast i området, som påverkar dimensjoneringa av byggjet? Takk.

    Likar

    1. Hei, snølast er ikke et problem og er ikke tatt med i dimensjoneringen. Takvinkelen er 38 grader, det gjør og at eventuell snø seiler av. Stavane er økset til 8×8 tommer, stavleggjen er rundt 8 tommer i rota,øksa flat innside og flat overside i rotenden –ellers rund. Betene er rund over under ,økset til 175mm ( 7«). Sperrene er rund med flat øksa overside. Toppmål rund 80-100 mm, rotmål rund v/hakk 100-125 mm. Snedbandene 6 stk a 130 cm lengde og de er dimensjonert for å «passe», det vil si at de ikke har noen fast dimensjon.

      Likt av 1 person

  2. Veldig smekkert og fint! Sykt kult at dokker har vært så bevist på dimensjonan og ikke trengt å bearbeide dem så mye. Er det bare naglan som held rafta fra å komme inn, kordan så dem ut på originalen? Og e alle skrådd utover for å kile rafta fast, kordan funka det? Er det ellers vekta av skifera som held taket nede, e sperren nagla, og kordan var troet festa?

    Likar

  3. Naglane( toddel) er der for og motvirke rotasjonskreftene i stavlegjå. I reaiteten er det liten sjanse for det da stavlegjå er felt ned i slinder og felt inn i øyrene på staven. På originalbygget så var det enten toddel eller ein klamp( kloss som er lagt opp på slinder og naglet fast med to nagler) Toddelen er ikkje skrådd utover men har ein flate som står i lodd mot stavlegjå og nagelen er «kileformet»slik at den blir presset ut. Det er vekta av tro og tekking som holder sperrene på plass i hakket, de er ikkje naglet eller spikret. Når det skal legges hedler som skal festes med nagler så er det ein fordel å nagle troet, da slipper man og komme opp i at men skal bore med navar i troet og der er det allerede ein spiker. Har man naglet troet så kan man bore hvor man vil på takflaten.

    Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

w

Koplar til %s