
Slike små trønderlåner var det mange av i Trøndelag, og bygningen er en god representant for hus på mindre gårdsbruk i landsdelen.
Bygningen vart flytta heil til museet, så interiøret er slik det var da huset stod på Almoås. Etter flyttinga måtte det legges ny bordkledning og en del vinduer måtte skiftes, men begge deler er kopier av det opprinnelige. Alt i alt er dette en av de best bevarte bygningene på museet.
I januar fikk vi besøk av Fylkestømrer Eianar Strand fra Rørvik som var veildeder for oss på gulvproduksjon. Det hadde vært et branntilløp i taket i kjøkkenet på Almoåstuggu, noe som gav oss en mulighet til å produsere et nytt gulv og legge det. Hvis man skal være objektiv i forhold til Vernefilosofien vi har lært skulle nok ikke gulvet vært skiftet i sin helhet, men det gav oss en unik mulighet å både produsere gulvbord og legge gulvet.

Så her lot vi øvelsen i gulvproduksjon veie tyngst.
Håvard stsuberg hadde skaffet material ca 1,5 tomms furu plank, fuktigheten var ca 10-12%.
Vi rigget oss til med to skottbenker og to langbenker , sotsnor, ripmot, øks, grindsag, fletthøvel, skrubbokse, slettokse, skottokse, ploghøvler, og sems.
Først kappet vi lengdene, da dette var paralelle bord snorslo vi dem, og prøvde både grindsaga og øksa for å lage de med avsmalning, noe det originale gulvet hadde.
Så høvlet vi med fletthøvelen langs begge langsidene for å få en dybde referanse til skubb/slettoksen. Når bordet var avrettet/ plant på ene siden, snudde vi det og dro ripmotet på ønsket tykkelse av bordet ca 36mm , så høvlet vi med fletthøvelen ned til ripmotstrken , det var lettere å se dybden slik enn å bøye seg ned hele tiden for å se om hvor nær vi var kommet ripmotstreken.

Det viste seg at vi måtte avrette slettoksen før vi satte i gang.( i skottbenken)

så satte vi bordet i skottbenken og brukte skottoksen på begge sider, så kjørte vi med en gulvplog med not og fjær, her var det litt finstilling av tann i starten , men vi var snart i gang med produksjonen
Når vi hadde høvlet frem not og fjær høvlet vi en gang over med en liten sems for å knekke hjørnene på nota og fjæra, slik at de lettere entrer når gulvet legges.

Selve legginga av gulvet gikk veldig greit vi reiv 2-3 bord så la ned 2 bord slik at vi hele tiden hadde noe å stå på . Håvard hadde laget gulvhaker i smia som vi testet ut og de fungerte veldig godt med tanke på å klemme sammen bodene før vi boret og spikret dem.
Dette var en svært fin og lærerik øvelse vi fikk fort forståelse for hvor viktig det var å stille rett dybde på de forskjellige tennene i gulvplogene, og at skottbenken var montert rett slik at det ikke oppsto sprekker mellom bordene når de ble lagt sammen.
Interesang lesing Kai! Spennende med bruk av fletthøvel, jeg lurer på om det syntes bruk av fletthøvel på de originale gulvborda? Når en bruker fletthøvel, så dere noe på å rette av evnt. vridning av borda, eller er de tynne nok til å vris på plass?
Lurer vidre på om de gamle gulvploghøvlene eller gulvborda hadde lik høyde i vinken på kanten etter høvling, eller om øverkanten går imot hverandre først- det er kanskje noe som er en mer moderne teknikk som brukes i moderne gulvbord?
Kanten blei retta med skottoksen, og så høvla med fjør og ploghøvel skriver du, har skottoksen og plog og fjørhøvelen lik høyde på meiene under, eller blei bordet justert mellom de to høvlingene?
Fortett med det gode arbeidet!!
Mvh Magnus Wammen
LikarLikar
Hei Magnus
Nei vi fant ikke spor etter fletthøvel på originalbordene.
bordene var såpass rette at vi gjorde ingen avretting i forhold til vridning , de er ganske kraftige 37 mm tykk , men helt uproblematisk å legge.
Da dette var et sterkt branskadd loftsgulv var det vanskelig å se om rettsida traff først, men det kan virke som om taket virket tettest fra nedsiden altså rettsida( da dette er et loftsgulv).
Høvlene har ikke lik høyde på meiene så vi måtte justere bordet, du vet flere høvelmakere flere høyder på meiene….
håper dette var litt avklarende
Kai
LikarLikar
Kjempefint Kai, takk! Vi skal legge et gulv her på museet med 2″ tykkelse, og tenkte litt på hvor mye vridning en kan ha i planken, eller om vridning må avrettes. Tenker at det litt nødvendig å rette av et såpass tykt gulv, fordi det kan bli for mye å presse rett når det festes i føibenken/skottbenken for å høvle kantene. Vi tenker å høvel gulvet til høsten, så da får vi følge opp med et innlegg hvordan det går.
LikarLikar
Bra at du tenker så nøye gjennom eventualitetene før dere skal legge gulvet, det er da overraskelsene kommer .
Grunnen til at vi brukte fletthøvel på begge sider av gulvbordene var at det var mye lettere å se når vi var på rett dimmensjon i forhold til streket ripmotet hadde satt i siden på bordet, det var enkelt å se når bordet var på dimmensjon .
Lykke til med gulv
LikarLikar