Fra handverkerens ståsted. Dokumentasjon av arkeologisk bygningsmateriale, dokumentert for hvem?

Denne bloggposten er en del av Bacheloroppgaven til Per Steinar J Brevik og Kai Johansen på studiet Tradisjonelt bygghandverk ved NTNU.

«Laft i Trondheim i tidlig middelalder.

Dokumentasjon, tolkning og rekonstruksjon av bygninger, handlinger og verktøy ut ifra arkeologiske kilder – fra handverkerens ståsted.»

Intensjonen med vår undersøkelse

I sammenheng med vår bachelor  «Dokumentasjon, tolkning og rekonstruksjon av bygninger, handlinger og verktøy ut i fra arkeologiske kilder – fra handverkerens ståsted.», besøkte vi konserveringslaboratoriet til NTNU i Trondheim. (https://www.ntnu.no/museum/konservering) Dette gjorde vi sammen med tre av arkeologene fra NIKU, Anna Petersén, Ingeborg Sæhle og Kristoffer Brink, Thora Gerner Nyborg ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie NTNU Vitenskapsmuseet, og vår veileder i tømring Björn Frost.

Formålet er å undersøke hva en handverker ser og kan lese ut av arkeologisk bygningsmateriale. Vi undersøkte en del laftestokker og gulvbord fra det yngste huset under Klemenskirken, kalt bygning 4. Her er en oppsummering av hva vi erfarte i møte med arkeologien og dokumentering av bygningsmaterialer. Vi hadde på forhånd utarbeidet en spørreliste med ca 60 spørsmål som vi gikk gjennom med hver bygningsdel.

IMG_2655
Per Steinar Brevik arkeolog , Björn Frost tømrer og Anna Pettersén arkeolog NIKU, studerer en bladskjøt i en syllstokk som er plassert 1 meter fra enden på stokken. Det får en til å tenke litt, dette er sylla, første omfaret og allerede har man for kort tømmer, når man leter i lunnen. Det kan jo også være en råtereparasjon, men huset ble trolig bare 20 år gammelt. Foto K. Johansen. Ingeborg Sæhle arkeolog NIKU til venstre i bildet, Thora Gerner Nyborg, overingeniør/ konservator til høyre.

 

IMG_2657
Lafteknuten, nova, som er utgangspunktet for vår rekonstruksjonstømring. Dessverre var materialet svært skjørt, så vi fikk ikke tilgang til undersiden av stokken. Dette gikk også igjen i dokumenteringen fra arkeologene, de hadde bare dokumentert oversiden og sidene på stokken. Foto K. Johansen.
 
IMG_2659
Bladskjøten sett ovenfra , den var plugget med to treplugger. Lyset på bildet er litt manipulert for å få frem pluggene. Foto K. Johansen.

 

Begrep

  • Syllstokk, sylla, svill: nederste veggstokk i tømmerhus; grunnstokk; grunnsvill
  • Bladskjøt: sammenkobling mellom to stokker, ved hjelp av sliss og tapp
  • Omfar: horisontal omløpende rekke (f.eks. et lag av stokker i tømmerhus, en bordgang i båt. (https://www.naob.no/)
  • Lafteknute: punkt hvor stokkene er føyd sammen i hjørnet av et tømmerhus. Se også nov.
  • Overhugget: nedhugget i øverste halvdel av stokken.
  • Haldhake: verktøy for å feste emnet man jobber med i ønsket posisjon
  • Kinning: Bearbeiding til en flate i dette tilfellet en trekantet form.
  • Fasning: svensk benevnesle på kinning eller fas. Forming/bearbeiding av stokken ut mot knutene.
  • Lodd: rett opp, 90 grader, vertikal
  • Vater : verktøy for å se om emnet er horisontalt eller vertikalt
  • Loddefjøl: verktøy for å merke og kontrollere lodd.
  • Meddra: To stokker tilpasses hverandre ved å overføre profilen fra den ene til den andre med et merkeverktøy; meddrag.
  • Måsåfar: sporet/ renna man får når man hogger ut mellom linjene som meddraget beskrevet ovenfor gir.
  • nov: punkt hvor stokkene er føyd sammen i hjørnet av et tømmerhus. Se også lafteknute.
  • Under-stokken: stokken som allerede ligger i veggen
  • På-stokken: stokken man er ferd med å legge i vegg
  • Oppdrag: Tilpassningen mellom to stokker i knuten, hvor man drar et meddrag, en merkepasser eller et annet egnet redskap (rip, skrap) for å overføre formen fra på-stokken til under-stokken.
  • Løype: Rive/flekke av barken fra trær på den tida av året da den løsner lett (løyper), som oftest i begynnelsen juni, før sankthans.

 

IMG_2672
Tømrer Björn Frost og arkeolog Anna Pettersén ved NIKU studerer en stokk med svært fin glepphogging. Trolig tilhørende bæring i Klemenskirka. Foto K. Johansen.
IMG_2679
Glepphogging. Stokken var tydelig formet selv om denne delen var gravd ned i jorda når stokken var i bruk. Foto K.Johansen.
IMG_2673
I følge Björn Frost var dette en tegn på tennarved, korte sprekker på tvers av fiberretningen. Foto K. Johansen.

«KULTUR

Det er primært på overflaten vi finner spor etter verktøy, sammenføyninger, overflate­behand­linger og bruk. Og siden disse sporene er forårsaket av mennesker og derfor kalles for kultur, vil vi gjerne bevare dem.

De vil gå ugjenkallelig tapt eller bli visket ut hvis vi ikke forhindrer uttørking. Treverk som graves ut arkeologisk fra våte funnforhold blir derfor oppbevart i vann inntil videre behandling kan foretas». fra: https://marmuseum.no/konservering

IMG_2681
Her ser vi tydelig bruk av borr/ navar for å lage hull i sammenheng med en uttapping, kanskje en syllstokk var felt inn her. Foto K. Johansen.
IMG_2692
I konserveringskaret  ligger gjenstandene i flere år før de kan taes opp. Konstruksjonsdelene vi undersøkte hadde ligget der siden sommeren 2017. Her er Per Steinar spent før vi dykker ned i konserveringsbadet. Foto K. Johansen.

«PEG-impregnering av vått arkeologisk treverk

Polyetylenglykol (PEG) er en vannløselig voks som er mye brukt til å impregnere vått arkeologisk tre med. Når det gjelder mindre tregjenstander og særlig kompositte gjenstander som består av både tre og metall eller andre materialer, har man alternative behandlinger som egner seg bedre.

Men for båtvrak og arkeologisk tre som NMM jobber med er PEG-impregnering mest aktuelt å bruke. Etter at jord og leire er fjernet fra det våte treverket, og det er dokumentert ved foto og oppmåling eller annet, legges det i en vannløsning med PEG Når PEG-innholdet er blitt høyt nok, kan treverket tørkes uten at de nedbrutte trecellene kollapser.  Voksen gjør at trecellene beholder sin opprinnelige form etter at vannet er fordampet.» fra: https://marmuseum.no/konservering

 

IMG_2693
Gulvbord blir undersøkt med tanke  på produksjonsmåte og kvalitet. Foto K.Johansen.
IMG_2696
Her ser vi at gulvbordet er tatt ut langt ut fra marg. Foto K. Johansen.

Her er et eksempel på spørrelisten som vi brukte for å se om kunne få noe mer informasjon om gjenstandene, denne er for gavsvillen i bygning 4, nr 45184.

Spørsmålsliste for undersøkelse av arkeologisk bygningstømmer

 Museumsnummer:    N207328

Kontekstnummer:      45184

Unr:                               37

Gjenstand:                   Bygningsdel

Form:                         gavlsvill

Periode:                      Middelalder

Gnr:                              401

Bnr:                              321

Kommune                   Trondheim

Dato:                           22.5.2019

Undersøkt av:             Per Steinar Brevik og Kai Johansen

 MATERIALKUNNSKAP

  1. Furu eller gran: Gran 58. år
  2. Dimensjon: 25cm diameter
  3. Er tømmeret bearbeid i forhold til dimensjonen: Nei
  4. Spor etter felling: Nei
  5. Lengder, nå: 230cm
  6. Krok i stokken: Nei
  7. Avsmalning pr meter: Svært lite (kort stokk)
  8. Årringstetthet: 2mm + grov i årringene, hurtigvokst
  9. Hvor er margen plassert i stokken? senterforskjøvet: Marg i senter
  10.  Er det Ungdomsved, hvor stor del av stokken: Usikker
  11. Kjerneved, geit, aldersved andel hvis furu- ikke furu
  12. Kvistsetting- stor, liten, svart, fersk: Storkvist, fersk kvist
  13. Huritgvokst/sein vokst avstand mellom på kvistkransene. Lang avstand
  14. eller2. stokk: 1 stokk
  15. Bearbeiding/ aldring på rot: Ingen spor av bearbeiding
  16. Transportspor: Nei
  17. Når på året er tømmeret felt, spor etter barking: Tømmeret er løypt, felt trolig vår tidlig sommer, ikke spor etter barkebiller.
  18. Er det spor som tyder på at barken har vært på tømmeret: Nei barken er fjernet
  19. Er stokken pjålet: Nei
  20. Høyre /venstrevridd: Usikker
  21. Margsprekker: nei
  22. Småsprekker på overflaten,(5 cm mellomrom) -tennar:  Ja
  23. Generell kvalitet i forhold til at det er syll: Svært dårlig kvalitet
  24. Tjæret -ubehandlet: Ubehandlet
  25. Brennmerker, bumerker, andre spor som ikke er relatert til byggeprosessen. Nei
  26. Slitasje mennesker-vær vind: sterk nedbrutt av å ha ligget i jorden.
  27. Spor etter dumlinger: Nei

VERKTØYSPOR

  1. Beskriv hvordan stokken er kappet ut fra verktøyspor: kappet med øks ca 68-70 mm bred økseegg
  2. Verktøyspor hvilke forskjellige verktøy kan vi se spor etter: øks, kanskje to forskjellige økser
  3. Øks -forskjellige økser, bredder på eggen: ja
  4. Meddrag, passer: nei
  5. Sag: nei
  6. Pjål: nei
  7. Spor etter navar: nei

KNUTEN

  1. Spor etter oppmerking.: Nei
  2. Dimensjoner på knuten, hvor langt novhode, fra veggliv til kappet. 7-9 cm lang novhode
  3. Dybde i overhugget. 9-10 cm, Halve stokken
  4. Vinkler på overhugget, 57 og 62 graders vinkel
  5. Beint eller buet hugget. Skråvinkelen er beint hugget
  6. Hvor er margen i forhold til overhugg, kappet eller ikke kappet: 1 tomme under marg, så margen er kappet.
  7. Er det kinninger under påstokk mål på disse: Nei
  8. Barke? Nei
  9. Novhodet rundt / ovalt/6 kantet: Rundt, ubearbeid
  10. Måsåfar??? Over eller under Stokk: Nei
  11. Går kinningen under stokken helt ut: Nei
  12. Fasninger på novhodet: Nei
  13. Uttak for andre bygningsdeler dør o.l.: Nei
  14. Ornamentering: Nei
  15. Formspråk rent praktisk / funksjon versus, estetisk utformet: rent praktisk ingen bearbeiding av form.

ARBEIDSTEKNIKK

  1. Arbeids teknikk på stokk kan det leses hvordan tømreren har jobbet: Usikker
  2. Høyde på stokk ved bearbeiding: Usikker
  3. Spor etter innfestning ved bearbeidelse. Nei
  4. Jobbet på langs / tvers: det meste av huggingen har forgått på tvers, kapp, overhugg, Fasning på langs.
  5. Går noen mål avstander igjen «standard»: Ja knutskallene7-9cm
  6. Ble tømmeret laftet fersk eller i tørket tømmer: Trolig ferskt, vanskelig å si da det er påvirket av konserveringsvæske.
  7. Kan vi si noe om arbeisprosess arbeidsgang hva gjorde man først, hva ble nr 2 o.s.v. Nei
  8. Gjenbruk: Nei

Bjørn Frosts spørsmål.

Form: rund stokk, ikke bearbeidet form

Er det forskjell mot endene: nei

Kvalitet formspråk: mangler bearbeiding

Kvalitet: svært dårlig til syllstokk

Vant/erfaren tømrar: slik vi tolker detja presise tydelige, hugg ikke nøling eller mange små hugg

Bruksområde: årestue

DOKUMENTASJON FOR HVEM ?

Det er helt tydelig at arkeologene dokumenterer grundig og godt, men for hva og hvem gjør de det.  Når det svares tydelig på kan de også sikkert spisse dokumenteringen med tanke på et spesielt formål. Nå kan det virke som dokumenteringen egner seg best for forskere som vil si noe om hvordan husene så ut og hva de ble brukt til, ikke hvilke verktøy som ble brukt eller hvordan de ble laget, kvalitet på materialene o.s.v.

Den dokumenteringen de hadde gjort gikk på ytre mål, og form, og det virket som om de ikke var helt konsekvent med å dokumentere alle sidene av en laftestokk, for eksempel, undersiden manglet påfallende ofte, både på 1970 tallet og i dag.  Hva stokken inneholdt av kvaliteter eller hvordan den var blitt bearbeid og produsert frem kunne virke litt mer underordnet i dokumenteringen.

I dag er det svært god og grundig foto dokumentering, så mange av våre spørsmål kunne vi ha besvart ut i fra fotomaterialet som er tilgjengelig, men ikke alt. Kameravinkler, slepelys og verktøyspor mangler, og fotografen vet ikke at dette  sier noe om prosess, og det blir da heller ikke dokumentert, slik at den  kunnskapen også blir avdekket. Det er her handverkeren kommer inn med sin handverkskunnskap og kjenner igjen spor og vet hva som har foregått  i forkant av de sporene som er på materialet. Handverkeren kan lese hvilke operasjoner materialet har vært gjennom før det ble en konstruksjonsdel, ut i fra sporene i overflaten eller mangelen på spor i overflaten.

Her er noen eksempler på dokumentasjon fra 1970-tallet fra en oversikt der ulike bygningsdeler er samlet og katalogisert etter antatt funksjon. Svært nyttig å lete i.

5785749291-kopi
Dette er en detaljtegning av en konstruksjonsdel , men mye av de spørsmålene vi vil ha svar på får vi ikke besvart med denne type dokumentasjon. Det som er bra er at den er lett tilgjengelig og lesbar, trenger ingen maskiner for å se på dokumentasjonen, og dette vil trolig være godt lesbart også om nye 40 år.  Foto Per Steinar Brevik.
5785749011-kopi
På 1970 tallet ble mye av dokumentasjonen gjort med tegning, da det var dyrt å fotografere, det var egne tegnekontorer som tegnet ut det arkeologene hadde dokumentert i felt. Foto Per Steinar Brevik.
Bilde1
Dette er også en detaljtegning, den sier litt, men det er mange ubesvarte spørsmål her også, hva skjer der stokken er kappet på tegningen og til full lengde?          Er det måsåfar under stokken?  Er det verktøyspor og spor etter bearbeiding på stokken? Foto Per Steinar Brevik.

Stokk N35270, Søndre gate 1971.

På denne stokken funnet under utgravinger i 1971 brukte vi spørreskjemaet for å se hvilken informasjon klarer vi å hente ut av detaljtegningen, noe som var en vanlig form for dokumentasjon på 1970-tallet. Når vi summerte opp er det ganske mange spørsmål som blir stående ubesvarte.

53 punkter som står med: Ingen informasjon.

Dokumenteringen fokuserer på ytre form og mål. Det er påfallende at den er tegnet fra 3 sider, men undersiden mangler. For en handverker er undersiden like interessant som de tre andre, og særlig når vi kan se at den trolig har vært 5 og/eller 6 stokk i vegg. Er det da måsåfar? Hvor langt ut mot knuten går det, eller er det helt fraværende? Har de tettet med leire mellom stokkene og ikke mose, eller har dette vært et trekkfullt hus? Undersiden er viktig i forhold til hvordan stokken er tilpasset den stokken den lå oppå og hvordan det ble isolert mellom stokkene. Informasjon om materialkvalitet, tresort, bearbeiding både før felling og til ferdig formet lafteknute mangler eller er svært usikker. Hvilke verktøy har vært i bruk, hvilke verktøyspor var det på stokken, (arbeidsmetode/ arbeidsteknikk/ prosess) er også fraværende. Bare 2 mål er oppgitt, dette gjør det vanskelig og kunne si noe om knuten ang. bredder, dybde, lengde og høyde på kinninger osv. Det er en detaljtegning  som er gjort i snitt, men den sier ikke noe om hvor snittet er tatt, marg er plassert eller årringtetthet, eventuelt andel kjerneved og yteved, hvis det er furu.

Fra et handverksperspektiv både når det gjelder materialkvalitet, verktøyvalg, arbeidsmetode, får vi lite informasjon fra denne detaljtegningen, som den er benevnt som. Det vi kan lese hvis man er oppmerksom er at denne stokken trolig har 3 bruksfaser.

5 stokk i vegg.

6 stokk i vegg.

Gulvås/lunn.

Da denne stokken er konservert og ligger magasinert ved NTNU Vitenskapsmuseet hadde vi mulighet for å undersøke N35270 T82-5 fysisk og fylle ut skjemaet på ny. Denne gangen kom vi ut med en mye mer nyansert og detaljert oppfatning av stokken.

IMG_8020
Vi undersøkte N35270 T82-5 grundig. En interessant stokk med trolig 2- 3 bruksfaser, ut i fra merking og bearbeiding. Foto Per Steinar J Brevik

 

Spørsmålsliste for undersøkelse av arkeologisk bygningstømmer

Museumsnummer:    N35270

Kontekstnummer:      Rute T 82-5

Unr.

Gjenstand                   Bygningsdel

Form                           Veggstokk

Periode                       Middelalder

Gnr

Bnr

Kommune                   Trondheim

Dato:                           22.5.2019

Undersøkt av:             Per Steinar Brevik og Kai Johansen

 MATERIALKUNNSKAP

Barken løypt av, ikke spor etter barkebiller, trolig felt på forsommeren.

Furu eller gran? Gran omkring 60 -65 år

  1. Dimensjon: 17cm i på novhodet, 14,5 i andre enden , total lengde 147cm, oprinnelig lende ukjent.
  2. Er tømmeret bearbeid i forhold til dimensjonen: Nei
  3. Spor etter felling: skrå på undersiden av novhodet, kan være tilpassing til gulv
  4. Lengder, nå: 147cm
  5. Krok i stokken: Nei
  6. Avsmalning pr meter: 3,5cm på 1,47m- mye avsmalning
  7. Årringstetthet: 1-2mm + grov i årringene, hurtigvokst
  8. Hvor er margen plassert i stokken? senterforskjøvet? Marg i senter
  9. Ungdomsved, hvor stordel av stokken? Usikker
  10. Kjerneved, geit, aldersved andel hvis furu- ikke furu
  11. Kvistsetting- stor, liten, svart, fersk? Jevn spredd små kvist, trolig langt ned på stammen 10-14mm i diameter
  12. Huritgvokst/sein vokst avstand mellom på kvistkransene. Ingen tydielige kvistkranser
  13. eller2. stokk:  antar 1 stokk
  14. Bearbeiding/ aldring på rot? Ingen spor av bearbeiding, lite trolig da årringene er størst de siste årene
  15. Transportspor? Nei
  16. Når på året er tømmeret felt, spor etter barking? Tømmeret er løypt, felt trolig vår tidlig sommer, ingen spor etter verktøy for fjerning av bark, flere av kvisten er knekt av
  17. Er det spor som tyder på at barken har vært på tømmeret? Nei barken er fjernet
  18. Er stokken pjålet? Nei
  19. Høyre /venstrevridd? rettvokst
  20. Margsprekker? Ja
  21. Småsprekker på overflaten -tennar? (5 cm mellomrom) Nei
  22. Generell kvalitet , egenskaper? Rettvokst, i vegg er den bedre enn bæring i gulv
  23. Tjæret -ubehandlet: Ubehandlet
  24. Brennmerker, bumerker, andre spor som ikke er relatert til byggeprosessen. Nei
  25. Slitasje mennesker-vær vind: det er stor forskjell på undersiden,  hvis man tenker loddlinje midt i stokken er ene halvparten slitt i underkant mens den andre har den narurlige overflaten , er det innside utside?
  26. Spor etter dumlinger: nei
  27. spor etter plugging: ja 5 plugghull, trolig for å feste gulvbord, 2 hugg er fyllt av brekt plugg. Skjebor, 17-18 mm i hullene, alle like store.

VERTØYSPOR RELATERT VEGG

  1. Beskriv hvordan stokken er kappet ut fra verktøyspor:  kappet med økssvært slitt flate, skråkappingen , stopp spor 55mm, usikker på om det er full bredde på øksa..
  2. Verktøyspor hvilke forskjellige verktøy kan vi se spor etter: øks,
  3. Øks -forskjellige økser, bredder på eggen: ja
  4. Meddrag, passer? nei
  5. Sag? nei
  6. Pjål? nei
  7. Spor etter navar/ skjebor: nei

VERTØYSPOR  RELATERT GULVÅS

  1. Beskriv hvordan stokken er kappet ut fra verktøyspor: svært slitt flate, skråkappingen , stopp spor 55mm, usikker på om det er full bredde.
  2. vanskelig å si om det er flere økser
  3. Verktøyspor hvilke forskjellige verktøy kan vi se spor etter: øks, bor ,
  4. Øks -forskjellige økser, bredder på eggen: ja,75-80 mm
  5. Meddrag, passer? nei
  6. Sag? nei
  7. Pjål? nei
  8. Spor etter navar/ skjeborr: Ja- 18 mm diameter

KNUTEN

Mange små korte hugg nedover i knuten »opphugget», bunnen er  trolig bare hugget rett ned for å løsne flisnene, Øksebredde 55- 60mm ganske sikkert

  1. Spor etter oppmerking/ påmerking: Nei
  2. Dimensjoner på knuten, hvor langt novhode, fra veggliv til kappet. Nå 8-9cm lang ,oprinnelig 70 mm. novhode
  3. Dybde i overhugget. 60mm, oprinnelig dybde  10-11 cm, men usikker pga gulv huggingen.
  4. Vinkler på overhugget, 48-50 yttersida hausia og 62 graders vinkel på innsida veggsia
  5. bredden i bunnen er 60mm
  6. Beint eller buet hugget. beint huggetpå hau sia, konkav hugget på veggsia
  7. Hvor er margen i forhold til overhugg, kappet eller ikke kappet: 33-34 mm under marg, så margen er kappet.
  8. Er det kinninger under påstokk mål på disse: ja, lengde går helt utpå hodet, 32cm lang, 8 cm brei.
  9. Barke? Nei
  10. Novhodet rundt / ovalt/6 kantet? Ingen forming uten om kinning så vidt har gått ut i enden
  11. Måddåfar??? Over eller under Stokk: Nei, ingen bearbeiding under stokken.
  12. Går kinningen under stokken helt ut: ja
  13. Fasninger på novhodet: Nei
  14. Uttak for andre bygningsdeler dør o.l.: Jo den er hugd flat på oversiden og plugget
  15. Ornamentering: Nei
  16. Formspråk rent praktisk / funksjon versus, estetisk utformet: rent praktisk ingen bearbeiding av form.

 

ARBEIDSTEKNIKK

  1. Arbeids teknikk på stokk kan det leses hvordan tømreren har jobbet: små korte hugg, hugg uten stor kraft, ikke spesielt presist, vannrette hugg , stokken har vært høyt når den ble hugget eller har ligget i vinkel.
  2. Høyde på stokk ved bearbeiding: trolig høy plassering , hoftehøyde 6 stokk ca 90 cm høyde i veggen
  3. Spor etter innfestning ved bearbeidelse. Nei
  4. Jobbet på langs / tvers: det meste av huggingen har forgått på tvers, kapp, overhugg, Fasning på langs.
  5. Går noen mål avstander igjen «standard»? nei
  6. Ble tømmeret laftet fersk eller i tørket tømmer? Trolig ferskt, vanskelig å si da det er påvirket av konserveringsvæske.
  7. Kan vi si noe om arbeidsprosess arbeidsgang hva gjorde man først, hva ble nr 2 o.s.v. Nei
  8. Gjenbruk? Ja to ganger i vegg 1 gang som gulvås

Björn Frosts spørsmål.

Form: rund stokk, ikke bearbeidet form

Er det forskjell mot endene: nei

Kvalitet formspråk: mangler bearbeiding

Kvalitet: helt grei stokk å leggei vegg

Van / erfaren: timmermann: vanskelig å si,  bærer preg av rask tømring

Syfte: årestue

 

Undersøkelse av stokken og handverkerens blikk

Etter vår undersøkelse av den konserverte stokken har vi bare 1 punkt vi er usikre på,  pkt. nr 9: Ungdomsved, hvor stor del av stokken? Usikker. De dette er gram er dette punktet uansett vanskelig å besvare.

Dette syns vi er en betydelig endring i hvor mange ubesvarte punkter vi står igjen med. Etter å ha studert stokken selv, med de spørsmål vi mener den kan besvare, ender vi opp med en betydelig mengde informasjon.  Detaljene er der, det handler om hvem og hva man leser ut av dem.

I 2019 er både foto og datateknologi tatt i bruk for å dokumentere arkeologiske funn i mye større grad enn tegninger. Det er svært presise verktøy for dokumentering, men resultatet avhenger av fotografen, lysforhold og kunnskap om  hva er det man egentlig prøver å dokumentere. Ser fotografen de samme detaljene som håndverkeren? Her er noen eksempler på 3D modeller laget i Sketchfab av NIKU i forbindelse med Klemenskirkeutgravningen:

 

 

 

Helt klart en morsom dokumentasjon, som gir god oversikt over bygningen. Men det er dårlig gjengivelse av overflater nå man går tett innpå for å se etter spor. For vår bruk det det ikke spesielt godt egnet.

Noe som også bekymrer oss er  lagringsformatet, den tilliten til digital lagring som vi ser i dag. De første fotografiene som ble tatt på glassplater klarer vi i dag  over 100-150  år senere å hente frem, men det som ble lagret på kassetter, floppydisk, eller lignede lagringsenheter bare for 10-30 år siden er krevende å hente frem i dag. Hva da med 100-200 år frem i tid, hvilke verktøy kan da lese de formatene dette er lagret på? Vi har ikke noe godt svar på denne bekymringen, men er dokumentasjonen å finne på fysisk film(slides), glassplater, avstøpninger, tegninger, eller ved å gjenskape objektet slik Bjarte Aarseth ved Vikingskipshuset har gjort i en årrekke, eller om det trykkes i en fysisk publikasjon, da er man ikke avhengig av avansert teknologi for i framtida å kunne lese av informasjonen.

Forty_years_of_Removable_Storage
40 års tidsspenn i lagring av data. Hvor mange kan i dag  hente ut data fra en kassett vi brukte i ungdommen på datamaskinen.  FotoWikipedia.

En annen kunnskap

Ut i fra vår spørreliste kunne vi hente ut en mengde informasjon som en handverker ser og gjerne vil  ha oversikt over, om det enten er en skriftlig rapport eller en rekonstruksjon det er snakk om. Det er mye som kanskje er «usynlig» men denne informasjonen kan si noe om sosial status og tilgang på råvarer på et gitt tidspunkt i byens historie. Når på året ble tømmeret felt, hvilke verktøy var i bruk når huset ble bygd, hvordan har handverkeren jobbet osv.

En foreløpig konklusjon er at vi dokumenterer forskjellig, og får svært forskjellig kunnskap ut av samme gjenstand, men disse to  resultatene sammen blir en solid mengde med kunnskap som kanskje både forskere og handverkere kan dra veksler på.

Samarbeid

Et ønske og håp når det gjelder fremtidige utgravninger er at en handverker kan få  bidra på utgravninger, se på blant annet spon og produksjonsavfall som kommer frem. Dette sier mye om verktøyvalg og produksjonsmåte som har foregått i forkant av en ferdig bygning/ konstruksjon som blir dokumentert. I dag blir i hovedsak all spon kastet uten å ha blitt undersøkt, eller stilt nok spørsmål rundt. Handverkeren bør være tilstede når spon og tømmer blir avdekket og dokumentert, kanskje man vil ha en annen vinkel eller lys for å få frem bearbeidingsteknikk, materialkvalitet osv.

Mesteparten av alt organisk materiale blir «dokumentert» for så å bli destruert. Da er det ikke lenger mulig for fremtidige forskere, arkeologer eller handverkere å hente ut mer informasjon enn det man har sikret seg, og stilte man da de rette eller alle spørsmål før man destruerte materialet?

Vi er av den oppfatning at en handverker kan bidra med svært mye kunnskap i en slik situasjon, og det hele handler om å kunne hente ut så mye kunnskap som mulig ved enhver arkeologisk utgravning, Sammen med dokumentasjonen fra arkeologene blir ihvertfall kunnskapen om hver gjenstand betydelig økt.

…til slutt kanskje også byens eller landets historie om byggeskikk blir mer helhetlig, med forankring i både arkeologens og handverkerens kunnskapsbase.

 

«Hvis man ikke er forberedt på det uventede vil man heller aldri oppdage det, da det  lager flyktige og uventede spor» Sitat Kai

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s