Denne bloggposten er en del av Bacheloroppgaven til Per Steinar J Brevik og Kai Johansen på studiet Tradisjonelt bygghandverk ved NTNU.

«Laft i Trondheim i tidlig middelalder.

Dokumentasjon, tolkning og rekonstruksjon av bygninger, handlinger og verktøy ut ifra arkeologiske kilder – fra handverkerens ståsted.»

Intensjonen med vår undersøkelse

I sammenheng med vår bachelor  «Dokumentasjon, tolkning og rekonstruksjon av bygninger, handlinger og verktøy ut i fra arkeologiske kilder – fra handverkerens ståsted.», besøkte vi konserveringslaboratoriet til NTNU i Trondheim. (https://www.ntnu.no/museum/konservering) Dette gjorde vi sammen med tre av arkeologene fra NIKU, Anna Petersén, Ingeborg Sæhle og Kristoffer Brink, Thora Gerner Nyborg ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie NTNU Vitenskapsmuseet, og vår veileder i tømring Björn Frost.

Formålet er å undersøke hva en handverker ser og kan lese ut av arkeologisk bygningsmateriale. Vi undersøkte en del laftestokker og gulvbord fra det yngste huset under Klemenskirken, kalt bygning 4. Her er en oppsummering av hva vi erfarte i møte med arkeologien og dokumentering av bygningsmaterialer. Vi hadde på forhånd utarbeidet en spørreliste med ca 60 spørsmål som vi gikk gjennom med hver bygningsdel.

Ingeborg Sæhle noter mens Per steinar forteller hva han kan lese på tømmeret. Foto Kristoffer Brink, NIKU

Bjørn Frost og Per steinar diskuterer verktøyspor Foto Kristoffer Brink, NIKU

Studering og notering, kan det være signaturspor av ei øks, som går igjen? Foto Kristoffer Brink, NIKU

Det å være tre handverkere sammen var veldig bra, da fikk vi diskutert oss imellom om hvordan vi tolket materialet. Foto Kristoffer Brink, NIKU

Begrep

• Syllstokk, sylla, svill: nederste veggstokk i tømmerhus; grunnstokk; grunnsvill
• Bladskjøt: sammenkobling mellom to stokker, ved hjelp av sliss og tapp
• Omfar: horisontal omløpende rekke (f.eks. et lag av stokker i tømmerhus, en bordgang i båt. (https://www.naob.no/)
• Lafteknute: punkt hvor stokkene er føyd sammen i hjørnet av et tømmerhus. Se også nov.
• Overhugget: nedhugget i øverste halvdel av stokken.
• Haldhake: verktøy for å feste emnet man jobber med i ønsket posisjon
• Kinning: Bearbeiding til en flate i dette tilfellet en trekantet form.
• Fasning: svensk benevnesle på kinning eller fas. Forming/bearbeiding av stokken ut mot knutene.
• Lodd: rett opp, 90 grader, vertikal
• Vater : verktøy for å se om emnet er horisontalt eller vertikalt
• Loddefjøl: verktøy for å merke og kontrollere lodd.
• Meddra: To stokker tilpasses hverandre ved å overføre profilen fra den ene til den andre med et merkeverktøy; meddrag.
• Måsåfar: sporet/ renna man får når man hogger ut mellom linjene som meddraget beskrevet ovenfor gir.
• nov: punkt hvor stokkene er føyd sammen i hjørnet av et tømmerhus. Se også lafteknute.
• Under-stokken: stokken som allerede ligger i veggen
• På-stokken: stokken man er ferd med å legge i vegg
• Oppdrag: Tilpassningen mellom to stokker i knuten, hvor man drar et meddrag, en merkepasser eller et annet egnet redskap (rip, skrap) for å overføre formen fra på-stokken til under-stokken.
• Løype: Rive/flekke av barken fra trær på den tida av året da den løsner lett (løyper), som oftest i begynnelsen juni, før sankthans.

«KULTUR

Det er primært på overflaten vi finner spor etter verktøy, sammenføyninger, overflate­behand­linger og bruk. Og siden disse sporene er forårsaket av mennesker og derfor kalles for kultur, vil vi gjerne bevare dem.

De vil gå ugjenkallelig tapt eller bli visket ut hvis vi ikke forhindrer uttørking. Treverk som graves ut arkeologisk fra våte funnforhold blir derfor oppbevart i vann inntil videre behandling kan foretas». fra: https://marmuseum.no/konservering

«PEG-impregnering av vått arkeologisk treverk

Polyetylenglykol (PEG) er en vannløselig voks som er mye brukt til å impregnere vått arkeologisk tre med. Når det gjelder mindre tregjenstander og særlig kompositte gjenstander som består av både tre og metall eller andre materialer, har man alternative behandlinger som egner seg bedre.

Men for båtvrak og arkeologisk tre som NMM jobber med er PEG-impregnering mest aktuelt å bruke. Etter at jord og leire er fjernet fra det våte treverket, og det er dokumentert ved foto og oppmåling eller annet, legges det i en vannløsning med PEG Når PEG-innholdet er blitt høyt nok, kan treverket tørkes uten at de nedbrutte trecellene kollapser.  Voksen gjør at trecellene beholder sin opprinnelige form etter at vannet er fordampet.» fra: https://marmuseum.no/konservering

Her er et eksempel på spørrelisten som vi brukte for å se om kunne få noe mer informasjon om gjenstandene, denne er for gavsvillen i bygning 4, nr 45184.

Spørsmålsliste for undersøkelse av arkeologisk bygningstømmer

 Museumsnummer:    N207328

Kontekstnummer:      45184

Unr:                               37

Gjenstand:                   Bygningsdel

Form:                         gavlsvill

Periode:                      Middelalder

Gnr:                              401

Bnr:                              321

Kommune                   Trondheim

Dato:                           22.5.2019

Undersøkt av:             Per Steinar Brevik og Kai Johansen

 MATERIALKUNNSKAP

1. Furu eller gran: Gran 58. år
2. Dimensjon: 25cm diameter
3. Er tømmeret bearbeid i forhold til dimensjonen: Nei
4. Spor etter felling: Nei
5. Lengder, nå: 230cm
6. Krok i stokken: Nei
7. Avsmalning pr meter: Svært lite (kort stokk)
8. Årringstetthet: 2mm + grov i årringene, hurtigvokst
9. Hvor er margen plassert i stokken? senterforskjøvet: Marg i senter
10.  Er det Ungdomsved, hvor stor del av stokken: Usikker
11. Kjerneved, geit, aldersved andel hvis furu- ikke furu
12. Kvistsetting- stor, liten, svart, fersk: Storkvist, fersk kvist
13. Huritgvokst/sein vokst avstand mellom på kvistkransene. Lang avstand
14. eller2. stokk: 1 stokk
15. Bearbeiding/ aldring på rot: Ingen spor av bearbeiding
16. Transportspor: Nei
17. Når på året er tømmeret felt, spor etter barking: Tømmeret er løypt, felt trolig vår tidlig sommer, ikke spor etter barkebiller.
18. Er det spor som tyder på at barken har vært på tømmeret: Nei barken er fjernet
19. Er stokken pjålet: Nei
20. Høyre /venstrevridd: Usikker
21. Margsprekker: nei
22. Småsprekker på overflaten,(5 cm mellomrom) -tennar:  Ja
23. Generell kvalitet i forhold til at det er syll: Svært dårlig kvalitet
24. Tjæret -ubehandlet: Ubehandlet
25. Brennmerker, bumerker, andre spor som ikke er relatert til byggeprosessen. Nei
26. Slitasje mennesker-vær vind: sterk nedbrutt av å ha ligget i jorden.
27. Spor etter dumlinger: Nei

VERKTØYSPOR

28. Beskriv hvordan stokken er kappet ut fra verktøyspor: kappet med øks ca 68-70 mm bred økseegg
29. Verktøyspor hvilke forskjellige verktøy kan vi se spor etter: øks, kanskje to forskjellige økser
30. Øks -forskjellige økser, bredder på eggen: ja
31. Meddrag, passer: nei
32. Sag: nei
33. Pjål: nei
34. Spor etter navar: nei

KNUTEN

35. Spor etter oppmerking.: Nei
36. Dimensjoner på knuten, hvor langt novhode, fra veggliv til kappet. 7-9 cm lang novhode
37. Dybde i overhugget. 9-10 cm, Halve stokken
38. Vinkler på overhugget, 57 og 62 graders vinkel
39. Beint eller buet hugget. Skråvinkelen er beint hugget
40. Hvor er margen i forhold til overhugg, kappet eller ikke kappet: 1 tomme under marg, så margen er kappet.
41. Er det kinninger under påstokk mål på disse: Nei
42. Barke? Nei
43. Novhodet rundt / ovalt/6 kantet: Rundt, ubearbeid
44. Måsåfar??? Over eller under Stokk: Nei
45. Går kinningen under stokken helt ut: Nei
46. Fasninger på novhodet: Nei
47. Uttak for andre bygningsdeler dør o.l.: Nei
48. Ornamentering: Nei
49. Formspråk rent praktisk / funksjon versus, estetisk utformet: rent praktisk ingen bearbeiding av form.

ARBEIDSTEKNIKK

50. Arbeids teknikk på stokk kan det leses hvordan tømreren har jobbet: Usikker
51. Høyde på stokk ved bearbeiding: Usikker
52. Spor etter innfestning ved bearbeidelse. Nei
53. Jobbet på langs / tvers: det meste av huggingen har forgått på tvers, kapp, overhugg, Fasning på langs.
54. Går noen mål avstander igjen «standard»: Ja knutskallene7-9cm
55. Ble tømmeret laftet fersk eller i tørket tømmer: Trolig ferskt, vanskelig å si da det er påvirket av konserveringsvæske.
56. Kan vi si noe om arbeisprosess arbeidsgang hva gjorde man først, hva ble nr 2 o.s.v. Nei
57. Gjenbruk: Nei

Bjørn Frosts spørsmål.

Form: rund stokk, ikke bearbeidet form

Er det forskjell mot endene: nei

Kvalitet formspråk: mangler bearbeiding

Kvalitet: svært dårlig til syllstokk

Vant/erfaren tømrar: slik vi tolker det, ja presise tydelige, hugg ikke nøling eller mange små hugg

Bruksområde: årestue

DOKUMENTASJON FOR HVEM ?

Det er helt tydelig at arkeologene dokumenterer grundig og godt, men for hva og hvem gjør de det.  Når det svares tydelig på kan de også sikkert spisse dokumenteringen med tanke på et spesielt formål. Nå kan det virke som dokumenteringen egner seg best for forskere som vil si noe om hvordan husene så ut og hva de ble brukt til, ikke hvilke verktøy som ble brukt eller hvordan de ble laget, kvalitet på materialene o.s.v.

Den dokumenteringen de hadde gjort gikk på ytre mål, og form, og det virket som om de ikke var helt konsekvent med å dokumentere alle sidene av en laftestokk, for eksempel, undersiden manglet påfallende ofte, både på 1970 tallet og i dag.  Hva stokken inneholdt av kvaliteter eller hvordan den var blitt bearbeid og produsert frem kunne virke litt mer underordnet i dokumenteringen.

I dag er det svært god og grundig foto dokumentering, så mange av våre spørsmål kunne vi ha besvart ut i fra fotomaterialet som er tilgjengelig, men ikke alt. Kameravinkler, slepelys og verktøyspor mangler, og fotografen vet ikke at dette  sier noe om prosess, og det blir da heller ikke dokumentert, slik at den  kunnskapen også blir avdekket. Det er her handverkeren kommer inn med sin handverkskunnskap og kjenner igjen spor og vet hva som har foregått  i forkant av de sporene som er på materialet. Handverkeren kan lese hvilke operasjoner materialet har vært gjennom før det ble en konstruksjonsdel, ut i fra sporene i overflaten eller mangelen på spor i overflaten.

Her er noen eksempler på dokumentasjon fra 1970-tallet fra en oversikt der ulike bygningsdeler er samlet og katalogisert etter antatt funksjon. Svært nyttig å lete i.

Stokk N35270, Søndre gate 1971.

På denne stokken funnet under utgravinger i 1971 brukte vi spørreskjemaet for å se hvilken informasjon klarer vi å hente ut av detaljtegningen, noe som var en vanlig form for dokumentasjon på 1970-tallet. Når vi summerte opp er det ganske mange spørsmål som blir stående ubesvarte.

53 punkter som står med: Ingen informasjon.

Dokumenteringen fokuserer på ytre form og mål. Det er påfallende at den er tegnet fra 3 sider, men undersiden mangler. For en handverker er undersiden like interessant som de tre andre, og særlig når vi kan se at den trolig har vært 5 og/eller 6 stokk i vegg. Er det da måsåfar? Hvor langt ut mot knuten går det, eller er det helt fraværende? Har de tettet med leire mellom stokkene og ikke mose, eller har dette vært et trekkfullt hus? Undersiden er viktig i forhold til hvordan stokken er tilpasset den stokken den lå oppå og hvordan det ble isolert mellom stokkene. Informasjon om materialkvalitet, tresort, bearbeiding både før felling og til ferdig formet lafteknute mangler eller er svært usikker. Hvilke verktøy har vært i bruk, hvilke verktøyspor var det på stokken, (arbeidsmetode/ arbeidsteknikk/ prosess) er også fraværende. Bare 2 mål er oppgitt, dette gjør det vanskelig og kunne si noe om knuten ang. bredder, dybde, lengde og høyde på kinninger osv. Det er en detaljtegning  som er gjort i snitt, men den sier ikke noe om hvor snittet er tatt, marg er plassert eller årringtetthet, eventuelt andel kjerneved og yteved, hvis det er furu.

Fra et handverksperspektiv både når det gjelder materialkvalitet, verktøyvalg, arbeidsmetode, får vi lite informasjon fra denne detaljtegningen, som den er benevnt som. Det vi kan lese hvis man er oppmerksom er at denne stokken trolig har 3 bruksfaser.

5 stokk i vegg.

6 stokk i vegg.

Gulvås/lunn.

Da denne stokken er konservert og ligger magasinert ved NTNU Vitenskapsmuseet hadde vi mulighet for å undersøke N35270 T82-5 fysisk og fylle ut skjemaet på ny. Denne gangen kom vi ut med en mye mer nyansert og detaljert oppfatning av stokken.

påmerking gjordt med øks. Foto Per Steinar J Brevik

Hull boret med skjeborr for innfestning av gulvbord. Foto Per Steinar J Brevik

halsen og kinningen, grovt hugget , mange små hugg. Foto Per Steinar J Brevik

påmerking trolig med et skulpjern/treskjærererjern. Foto Per Steinar J Brevik

Spørsmålsliste for undersøkelse av arkeologisk bygningstømmer

Museumsnummer:    N35270

Kontekstnummer:      Rute T 82-5

Unr.

Gjenstand                   Bygningsdel

Form                           Veggstokk

Periode                       Middelalder

Gnr

Bnr

Kommune                   Trondheim

Dato:                           22.5.2019

Undersøkt av:             Per Steinar Brevik og Kai Johansen

 MATERIALKUNNSKAP

Barken løypt av, ikke spor etter barkebiller, trolig felt på forsommeren.

Furu eller gran? Gran omkring 60 -65 år

1. Dimensjon: 17cm i på novhodet, 14,5 i andre enden , total lengde 147cm, oprinnelig lende ukjent.
2. Er tømmeret bearbeid i forhold til dimensjonen: Nei
3. Spor etter felling: skrå på undersiden av novhodet, kan være tilpassing til gulv
4. Lengder, nå: 147cm
5. Krok i stokken: Nei
6. Avsmalning pr meter: 3,5cm på 1,47m- mye avsmalning
7. Årringstetthet: 1-2mm + grov i årringene, hurtigvokst
8. Hvor er margen plassert i stokken? senterforskjøvet? Marg i senter
9. Ungdomsved, hvor stordel av stokken? Usikker
10. Kjerneved, geit, aldersved andel hvis furu- ikke furu
11. Kvistsetting- stor, liten, svart, fersk? Jevn spredd små kvist, trolig langt ned på stammen 10-14mm i diameter
12. Huritgvokst/sein vokst avstand mellom på kvistkransene. Ingen tydielige kvistkranser
13. eller2. stokk:  antar 1 stokk
14. Bearbeiding/ aldring på rot? Ingen spor av bearbeiding, lite trolig da årringene er størst de siste årene
15. Transportspor? Nei
16. Når på året er tømmeret felt, spor etter barking? Tømmeret er løypt, felt trolig vår tidlig sommer, ingen spor etter verktøy for fjerning av bark, flere av kvisten er knekt av
17. Er det spor som tyder på at barken har vært på tømmeret? Nei barken er fjernet
18. Er stokken pjålet? Nei
19. Høyre /venstrevridd? rettvokst
20. Margsprekker? Ja
21. Småsprekker på overflaten -tennar? (5 cm mellomrom) Nei
22. Generell kvalitet , egenskaper? Rettvokst, i vegg er den bedre enn bæring i gulv
23. Tjæret -ubehandlet: Ubehandlet
24. Brennmerker, bumerker, andre spor som ikke er relatert til byggeprosessen. Nei
25. Slitasje mennesker-vær vind: det er stor forskjell på undersiden,  hvis man tenker loddlinje midt i stokken er ene halvparten slitt i underkant mens den andre har den narurlige overflaten , er det innside utside?
26. Spor etter dumlinger: nei
27. spor etter plugging: ja 5 plugghull, trolig for å feste gulvbord, 2 hugg er fyllt av brekt plugg. Skjebor, 17-18 mm i hullene, alle like store.

VERTØYSPOR RELATERT VEGG

29. Beskriv hvordan stokken er kappet ut fra verktøyspor:  kappet med øks, svært slitt flate, skråkappingen , stopp spor 55mm, usikker på om det er full bredde på øksa..
30. Verktøyspor hvilke forskjellige verktøy kan vi se spor etter: øks,
31. Øks -forskjellige økser, bredder på eggen: ja
32. Meddrag, passer? nei
33. Sag? nei
34. Pjål? nei
35. Spor etter navar/ skjebor: nei

VERTØYSPOR  RELATERT GULVÅS

1. Beskriv hvordan stokken er kappet ut fra verktøyspor: svært slitt flate, skråkappingen , stopp spor 55mm, usikker på om det er full bredde.
2. vanskelig å si om det er flere økser
3. Verktøyspor hvilke forskjellige verktøy kan vi se spor etter: øks, bor ,
4. Øks -forskjellige økser, bredder på eggen: ja,75-80 mm
5. Meddrag, passer? nei
6. Sag? nei
7. Pjål? nei
8. Spor etter navar/ skjeborr: Ja- 18 mm diameter

KNUTEN

Mange små korte hugg nedover i knuten »opphugget», bunnen er  trolig bare hugget rett ned for å løsne flisnene, Øksebredde 55- 60mm ganske sikkert

9. Spor etter oppmerking/ påmerking: Nei
10. Dimensjoner på knuten, hvor langt novhode, fra veggliv til kappet. Nå 8-9cm lang ,oprinnelig 70 mm. novhode
11. Dybde i overhugget. 60mm, oprinnelig dybde  10-11 cm, men usikker pga gulv huggingen.
12. Vinkler på overhugget, 48-50 yttersida hausia og 62 graders vinkel på innsida veggsia
13. bredden i bunnen er 60mm
14. Beint eller buet hugget. beint huggetpå hau sia, konkav hugget på veggsia
15. Hvor er margen i forhold til overhugg, kappet eller ikke kappet: 33-34 mm under marg, så margen er kappet.
16. Er det kinninger under påstokk mål på disse: ja, lengde går helt utpå hodet, 32cm lang, 8 cm brei.
17. Barke? Nei
18. Novhodet rundt / ovalt/6 kantet? Ingen forming uten om kinning så vidt har gått ut i enden
19. Måddåfar??? Over eller under Stokk: Nei, ingen bearbeiding under stokken.
20. Går kinningen under stokken helt ut: ja
21. Fasninger på novhodet: Nei
22. Uttak for andre bygningsdeler dør o.l.: Jo den er hugd flat på oversiden og plugget
23. Ornamentering: Nei
24. Formspråk rent praktisk / funksjon versus, estetisk utformet: rent praktisk ingen bearbeiding av form.

ARBEIDSTEKNIKK

25. Arbeids teknikk på stokk kan det leses hvordan tømreren har jobbet: små korte hugg, hugg uten stor kraft, ikke spesielt presist, vannrette hugg , stokken har vært høyt når den ble hugget eller har ligget i vinkel.
26. Høyde på stokk ved bearbeiding: trolig høy plassering , hoftehøyde 6 stokk ca 90 cm høyde i veggen
27. Spor etter innfestning ved bearbeidelse. Nei
28. Jobbet på langs / tvers: det meste av huggingen har forgått på tvers, kapp, overhugg, Fasning på langs.
29. Går noen mål avstander igjen «standard»? nei
30. Ble tømmeret laftet fersk eller i tørket tømmer? Trolig ferskt, vanskelig å si da det er påvirket av konserveringsvæske.
31. Kan vi si noe om arbeidsprosess arbeidsgang hva gjorde man først, hva ble nr 2 o.s.v. Nei
32. Gjenbruk? Ja to ganger i vegg 1 gang som gulvås

Björn Frosts spørsmål.

Form: rund stokk, ikke bearbeidet form

Er det forskjell mot endene: nei

Kvalitet formspråk: mangler bearbeiding

Kvalitet: helt grei stokk å leggei vegg

Van / erfaren: timmermann: vanskelig å si,  bærer preg av rask tømring

Syfte: årestue

Undersøkelse av stokken og handverkerens blikk

Etter vår undersøkelse av den konserverte stokken har vi bare 1 punkt vi er usikre på,  pkt. nr 9: Ungdomsved, hvor stor del av stokken? Usikker. De dette er gram er dette punktet uansett vanskelig å besvare.

Dette syns vi er en betydelig endring i hvor mange ubesvarte punkter vi står igjen med. Etter å ha studert stokken selv, med de spørsmål vi mener den kan besvare, ender vi opp med en betydelig mengde informasjon.  Detaljene er der, det handler om hvem og hva man leser ut av dem.

I 2019 er både foto og datateknologi tatt i bruk for å dokumentere arkeologiske funn i mye større grad enn tegninger. Det er svært presise verktøy for dokumentering, men resultatet avhenger av fotografen, lysforhold og kunnskap om  hva er det man egentlig prøver å dokumentere. Ser fotografen de samme detaljene som håndverkeren? Her er noen eksempler på 3D modeller laget i Sketchfab av NIKU i forbindelse med Klemenskirkeutgravningen:

Helt klart en morsom dokumentasjon, som gir god oversikt over bygningen. Men det er dårlig gjengivelse av overflater nå man går tett innpå for å se etter spor. For vår bruk det det ikke spesielt godt egnet.

Noe som også bekymrer oss er  lagringsformatet, den tilliten til digital lagring som vi ser i dag. De første fotografiene som ble tatt på glassplater klarer vi i dag  over 100-150  år senere å hente frem, men det som ble lagret på kassetter, floppydisk, eller lignede lagringsenheter bare for 10-30 år siden er krevende å hente frem i dag. Hva da med 100-200 år frem i tid, hvilke verktøy kan da lese de formatene dette er lagret på? Vi har ikke noe godt svar på denne bekymringen, men er dokumentasjonen å finne på fysisk film(slides), glassplater, avstøpninger, tegninger, eller ved å gjenskape objektet slik Bjarte Aarseth ved Vikingskipshuset har gjort i en årrekke, eller om det trykkes i en fysisk publikasjon, da er man ikke avhengig av avansert teknologi for i framtida å kunne lese av informasjonen.

En annen kunnskap

Ut i fra vår spørreliste kunne vi hente ut en mengde informasjon som en handverker ser og gjerne vil  ha oversikt over, om det enten er en skriftlig rapport eller en rekonstruksjon det er snakk om. Det er mye som kanskje er «usynlig» men denne informasjonen kan si noe om sosial status og tilgang på råvarer på et gitt tidspunkt i byens historie. Når på året ble tømmeret felt, hvilke verktøy var i bruk når huset ble bygd, hvordan har handverkeren jobbet osv.

En foreløpig konklusjon er at vi dokumenterer forskjellig, og får svært forskjellig kunnskap ut av samme gjenstand, men disse to  resultatene sammen blir en solid mengde med kunnskap som kanskje både forskere og handverkere kan dra veksler på.

Samarbeid

Et ønske og håp når det gjelder fremtidige utgravninger er at en handverker kan få  bidra på utgravninger, se på blant annet spon og produksjonsavfall som kommer frem. Dette sier mye om verktøyvalg og produksjonsmåte som har foregått i forkant av en ferdig bygning/ konstruksjon som blir dokumentert. I dag blir i hovedsak all spon kastet uten å ha blitt undersøkt, eller stilt nok spørsmål rundt. Handverkeren bør være tilstede når spon og tømmer blir avdekket og dokumentert, kanskje man vil ha en annen vinkel eller lys for å få frem bearbeidingsteknikk, materialkvalitet osv.

Mesteparten av alt organisk materiale blir «dokumentert» for så å bli destruert. Da er det ikke lenger mulig for fremtidige forskere, arkeologer eller handverkere å hente ut mer informasjon enn det man har sikret seg, og stilte man da de rette eller alle spørsmål før man destruerte materialet?

Vi er av den oppfatning at en handverker kan bidra med svært mye kunnskap i en slik situasjon, og det hele handler om å kunne hente ut så mye kunnskap som mulig ved enhver arkeologisk utgravning, Sammen med dokumentasjonen fra arkeologene blir ihvertfall kunnskapen om hver gjenstand betydelig økt.

…til slutt kanskje også byens eller landets historie om byggeskikk blir mer helhetlig, med forankring i både arkeologens og handverkerens kunnskapsbase.

«Hvis man ikke er forberedt på det uventede vil man heller aldri oppdage det, da det  lager flyktige og uventede spor» Sitat Kai