Bacheloroppgaver fra studentkull 2022

Mandag 1. og tirsdag 2. juni skal avgangskullet på bachelor i tradisjonelt bygghandverk presentere sine oppgaver på det Stille Verksted i Erling Skakkes Gate 57.

Presentasjonene er åpne for alle som ønsker å se på, og de vil også bli streamet digitalt over Teams:

Mandag 1. juni: https://teams.microsoft.com/meet/36911898555106?p=KEmIku6QB2ZWWjJITx
Tirsdag 2. juni: https://teams.microsoft.com/meet/373965418719151?p=mcyUOyvXPL3XgUwoE9

Etter presentasjonene på tirsdag blir det en felles grillfest.

Oversikt:

Mandag 1. juni

09.00 – Allan Andreasson og Andreas Jorde: Fra sagspor til sammenføyning
09.45 – Jonathan Gorton Kalvik: Raulandslaft og mefar i middelalderbyen Oslo
10.30 – Torgeir Leivdal: Korleis kan ein gjenskape forma på novavslutningar frå 1600-talls bygg?
11.15 – Vidar Ringelien: Snekkerarbeid etter Jens Snikker Hveem
13.00 – Torbjørn Opheim: En prosessuell rekonstruksjon av ei 1700-talls pomorhytte
13.45 – Ludvik Kringen Bye og Olav Erik Kvaal: Reparasjon av lafta bygninger

Tirsdag 2. juni

09.00 – Anders Gunleiksrud: Hva var godt nok?
09.45 – Snædís Traustadóttir: Arbeidsprosessen ved legging av helletak
10.30 – Martin Bjønnes Ribu: Reproduksjon av stoler

Les en kort introduksjon til de forskjellige oppgavene under:

Fra sagspor til sammenføyning

Allan Andreasson og Andreas Jorde

En gjæring er en type sammenføying som forlenger et trestykke, samtidig som den endrer retningen. Den bidrar også til en estetisk forlengelse av profiler, slik at overgangene blir sømløse. Vår studie undersøker spesifikt gjæringer i taklister med framspring. Studiens mål har vært å finne ut hvordan spor kan leses ut ifra originalobjekter, for så å lage en rekonstruksjon av disse objektene.

Praktisk utprøving av gjæringskasse og oppsatt grindsag ved gjæring av profilert taklist. Foto: Andreas Jorde.

Raulandslaft og måsafar i middelalderbyen Oslo

Jonathan Kalvik

Denne bacheloroppgaven har som målsetting å gjøre et eksperimentelt arbeidsforsøk og utforsking av det tidligste funnet av raulandslaft i Norge fra Oslo. Gjennom å se på verktøyspor og de tekniske løsningene i tømmersammenføyninger i bygningslevninger, kan en tømrer spesialisert i tradisjonelle konstruksjoner forsøke å gjenskape en arbeidsprosess fra middelalderen med tidsriktige verktøy og metode.

Korleis kan ein gjenskape forma på novavslutningar frå 1600-talls bygg?

Torgeir Leivdal

I Norge har vi fleire bygg i lafteteknikk med røter i middelalderen. På Nordmøre finns det fleire stabbur frå 1600-talet som er bygd med same type laft og estetiske ideal som middelalderbygga. Det ein oftast finn her i distriktet er raulandsnov med kverk og ovalforma utnov.

Reproduksjon av stoler

Martin Bjønnes Ribu

Denne oppgaven handler om å kopiere en stol i et tradisjonsfaglig perspektiv. Det er valgt to stoler bygd i serie for å studere, tolke og deretter forsøke og kopiere. Både arbeidsprosessen og selve objektet.

Arbeidstegning
Tegnet av Martin Bjønness Ribu

Arbeidsprosessen ved legging av helletak

Snædís Traustadóttir

Steinheller lagt under torv på tak er en viktig byggeskikk på Island. Denne taktekkingsmetoden finnes særlig på Sør-Island, hvor nedbørsmengden er høyere enn i nord. Historiske kilder viser at metoden har vært brukt i flere hundre år. I denne oppgaven dokumenteres hvordan steinhellene er lagt på taket på et eldhus ved Núpsstaður. Dette er trolig et av de eldste bevarte helletakene som fortsatt kan undersøkes i sin opprinnelige form.

Heller på sørlige takflaten. Nederst ser man at hellene er store og har en nokså rett og jevn kant ned mot ytterveggen. Foto: Roald Renmælmo

Hva var godt nok?

Anders Gunleiksrud

Denne oppgaven tar for seg laftet i en treskelåve fra 1800-tallet og drøfter hva som var godt nok. Hvilke valg tok tømreren i utførelsen og hva var gode nok materialer, godt nok verktøy og et godt nok sluttresultat?

Verktøystudie har vært en viktig del av oppgaven og verktøyspor kan antyde at det i hovedsak er brukt en laftebile bade til teljing(kanting av stokkene) og til laftingen. Fra venstre skogsøks, teljebile, kniv, loddfjøl og haldhaker.
Foto: Anders Gunleiksrud

Reparasjon av lafta bygninger

Ludvik Kringen Bye og Olav Erik Kvaal

Denne oppgaven tar for seg de ulike utfordringene og hensynene en handverker står ovenfor under reparasjon av lafta bygninger. Vi har besøkt og intervjuet fire handverkere med erfaring innen reparasjon av laft. Deres erfaringer og metoder er oppsummert i denne oppgaven og med bakgrunn i disse, går vi selv i gang med reparasjon av en Skogskoie. Vi utfører en plukkhogst og henter tømmer i skogen, som vi senere tilpasser inn i vegg.

Snekkerarbeid etter Jens «Snikker» Hveem

Vidar Ringelien

Det undersøkes i denne oppgaven håndverksarbeidet etter Jens «Snikker» Hveem, med særlig vekt på notet kledning og listverk inne på kjøkkenet i gammel huset på Hattebøl. Gjennom dokumentasjon av bygningen og et praktisk arbeidsforsøk analyseres hvordan panel og listverk på kjøkkenet kan ha blitt utformet og montert.