Den uken vi var sammen med gjengen som jobber med Sødra Råda prosjektet fikk vi muligheten til å bli kjent med og se hvordan Børje Samuelsson jobber med å produsere takspon «kirkespon» i furu. Vi jobbet ikke sammen med han, men prøvde noen arbeidsoperasjoner i å produsere spon under hans veiledning. Han er svært kunnskapsrik og har laget mange spon og har mye erfaring. Hantverkslaboratoriet i Sverige har laget flere videoer med ham, hvor han forteller og viser produksjon og snakker om materialkvalitet på spon.
Det finnes flere intervjuer med Børje på hantverkslaboratoriet:
Det som Børje ikke hadde fordypet seg i var verktøyene som kunne vært brukt i middelalderen til denne produksjonen, hans verktøykasse var helt moderne i våre øyne.
Det er jo litt synd da resten av gjengen hadde mye forskjellige økser som er datert middelalder, og det er jo litt av poenget med prosjektet å jobbe med de verktøyene man tror kunne vært brukt. Klikk på bildene under for å opne som billedgalleri med undertekst.
Frey kløyver fra geitveden med et “sponjern” og lager en firkant kubb
Her blir hjørnene med geitved kløyvd bort med en svensk ryarbile med kort skaft og klubbe
Kubben blir 8 kantig og helt fri for geitved, yteved
Nå klyves kubben i to med sponjernet og klubbe
Og så 4 deler
Opplunning før sponemnene kløyves ut
Verktøy til kløyving
Kløyvejern
Kløvde sponemner
Her kløyver Børje ut sponemnene med en svensk ryarbile med kort skaft, snekkerøksen brukte han til å kante sponemnene med,. Han var nøye med lagringen og stablingen, slik at all spon lå med rettkanten (der han startet kløyven) bort fra sola
Her økser Mattias noen spon ferdig
Han viste også hvordan han lagde stikker, men det var ikke til kirkenVi besøkte Grävbeks kyrka og klokketårn der studerte vi takonstuksjon og takspon hvor Børje kunne vise spikring med og uten forboring, innfestning under produksjonen, materialkvalitet, og mye mer…….Gammel eikesponEn liten godbit til slutt; vindski som er lagd av et emne, marg ut
I veke 14, 4 – 8. april, hadde studentane på Tradisjonelt bygghandverk eit vekeskurs i sponstikking og spontekking på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Studentane vart delt inn i grupper som fekk ansvar for kvar si takflate som skulle tekkast. Til takflata skulle dei sjølv ta ut tømmer i skogen og koke sponkubbar, stikke spon og tekke med denne spona. Arbeidet skulle dei sjølv dokumentere undervegs. Gruppe 3 med studentane Magnus Wammen, Henrik Jenssen og Sven Hoftun har levert inn dokumentasjonen under. Dei hadde også med seg verktøysmeden Jon Dahlmo i delar av arbeidet. Studentane starta med å dokumentere ei eldre spontekking som låg på den takflata dei skulle tekke om.
Dokumentasjon av stikketak
Bur på Stiklestad var objektet gruppa arbeidde på. Denne takflata hadde spon på eit papp undertak.
Laftet bygning med åstak, ståendes tro, 22 mm tykk. Taket er tekket med stikker eller spon som det kalles i Trøndelag. Spona er av rekklyvd gran. Det er noe småkvist i spona, men ikke mye. Årringetettheten i spona er veldig varierende fra noe veldig tettvokst med årringetetthet rundt 1 mm til noen opp imot 3,5 mm mellom årringene. Men i snitt ligger de rundt 2 mm mellom årringene. Spona er stikki ut radiert og det varierer i tykkelse, noen er veldig smekre og fine med 3,5-4 mm i ytesida og rundt 2 mm inn mot marg, mens andre er opp mot 7-8 mm i yta og 4-5 mm inn mot marg. Snittet ligger rundt 4-5 i yta og 3 inn mot marg. Bredden på spona var rundt 3ˮ breie, mens det var spon som var 2ˮ, og noen opp imot 4 ¾ ˮ breie.
Denne takflata vart dokumentert før spona vart fjerna.
Leggemønster
Det er tre lag med spon. Opptrekket er 4ˮ, og spona er rundt 14ˮ lange. Det er startet et lag med støttespon nede mot raftet som var 5ˮ lange. De var lagt kant i kant, og avslutta jamt med troborda ute ved raftet. Videre var det et lag med 8ˮ spon som var lagt med retning fra venstre mot høyre, med omlegg over hverandre. De også avsluta jamt med troborda ved raftet. Sist kom det full lengde på spona på ca. 14ˮ, de også lagt fra venstre mot høyre. Videre kommer det full lengde på spona, helt opp til mønet. Lengden opp til neste rast (opptrekket) var 4ˮ. Hele taket var lagt fra venstre mot høyre, og med omlegg på ½ -1/½ˮ, men mest vanlig omlegg var 1ˮ. Spona var spikra med 2 x 40 galv trådstift. Det var en spiker i hver spon spikret ca. midt i spona, og gjerne en tomme fra ytekanten (den tykkeste delen av spona). Når det ikke var plass til å legge flere raster med full lengde spon opp mot mønet, var det trappa ned med samme lengder som nede. Først ei rast med 8ˮ lange spon, og så til slutt med 5ˮ lange. Som mønetetting var det brukt 1ˮx6ˮ bord som mønekam. I snitt var det 156 spon pr m2.
Spona ble fjerna. Under låg ein underlagspapp som førte til fuktig klima.
Det var i snitt ca 2 mm breie årringer på spona.
Leggemåte av spona fra rafta.
Uttak av tømmer i skogen
Vi brukte eit område i Verdal til uttak av gran til spon. I teigen var det småkupert terreng med etasjemose, tyttebærlyng og blåbærlyng. Grana som ble tatt ut stor i austhelling. Det var tydelig hengekvist på grana. Det ble fyllt ut et eget skjema for dette treet. Utfylt skjema kan du lese her. Skjema spon i skogen.
Skogen der grana ble tatt ut.
Ved å slinne av barken og prøve med knivspissen kan vi se om det er vridd eller rett vekst i grana.
Henrik feller med svans.
Grana var 157 år gamal.
Stikking av spon
Kapping av sponkubb med tverrvedsag.
Sponkubb med merking
Kubben ble kløvd opp i 4 eller 5 sponskier.
Sponskiene ble kokt i minst 2 timer. Foto: Roald Renmælmo
De kokte sponskiene ble stukket til spon mens dei var varme. Foto: Roald Renmælmo
Spontekking
Starten på raft ble gjort slik som på den tekkinga som låg frå tidlegare.
Tekking
Tekkinga blir gjort mot rei slik det var vanleg.
Detalj av spontekkinga. Den svakt høyrevridde spona åpner seg nede når det blir lagt fra venstre mot høyre.