Etter noen funderinger og diskusjoner om økser (skogsøkser) hvor vi har prøvd å tidfeste de forskjellige typene østerdalsnakke, turpentine og pad’er. I noen forskjellige tekster/bøker er øksene beskrevet, og i en tekst som er skrevet rundt 1940 beskriver forfatteren en ny type øks på vei inn i markedet som er lettere og smid i helstål, han omtaler øksa som hendig og anbefaler leserne til å prøve ut den nye typen.
Når vi intervjuet og snakket om gamle økser med Jon Holm Lillegjelten så kom vi inn på temaet lette ståløkser. Og ja Säter-pilen kom i 0,7 og 0,9 variant sier han, og det var slik øks faren hans brukte å ha med seg i tillegg til motorsaga jobu tiger på 60-tallet. Jeg mintes å ha sett en slik liten nett øks hjemme hos søstra mi, og samme kvelden fant jeg den med stempelet SÄTER på øksenakken.
Dagen etterpå har jeg med øksa for å vise frem, Jon har tatt med «säter-pilen» som faren brukte. Disse øksene er relativt like, men säterpilen til Jon bar stempelet HB (Hults bruk). Muligens var Säterpil blitt et typenavn på små lette helståløkser?
Tirsdag 19. 1 hadde vi en ny skogdag for å skaffe mer tømmer tillafteprosjektet. Vi gjorde noen forsøk på å bevege oss litt frem i tid ved å benytte svans til felling og säterpilen til å ta ut felleskåret og til å kvitte. Jeg ble ikke overbevist om at dette var den store revulusjonen (siden Jens sto på siden av meg og tok meg igjen i fellinga, og at voldsom kraftbruk ved kvisting resulterte i knekt økseskaft). Men her kan det være flere faktorer som spiller inn; sliping av øks, viking og filing av svans, teknikk og trening.
Vi synes tråden om lette skogsøkser av helstål er spennende, spesielt etter at Jon kunne fortelle at det var slik øks far hans brukte.
Del dette:
Tradisjonelt bygghandverk 
Etter gammelonkelen min , Øystein Os-Eggen, har jeg også to økser som er lagd av Øyo etter samme lesten. De fleste av disse øksene hadde litt kort skaft, ca 22″, og alle har kjøpeskaft av den dobbeltkrumma typen med fortjukkning og skråkutt i enden.
LikarLikt av 1 person
Säterpilen er ein øksemodell som vart utvikla av Säter øksefabrikk i nettopp Säter i Dalarna i Sverige. Desse var dei første øksene som ble produsert i heilstål, noko som høvde bra med dei nyare lette øksemodellane til kvisting. Säter vart kjøpt opp av Mustad på 1960-talet. Mustad fekk henta nokre av smedane frå Säter til Noreg for å lære opp sine smedar. Produksjonen i Sverige vart lagt ned og produksjonsutstyret overtatt av Mustad. Mustad produserte då økser som var stempla Mustad og som hadde ein papirmerkelapp som på øksa på biletet. Eg har ei slik øks og den er også stempla BANKO som er stålet som er brukt i desse øksene. Seinare la også Mustad ned sin økseproduksjon og Øyo tok over merkevarer og produksjonsutstyr. Eg har sett økser av typen Säterpilen som er stempla både med Mustad og Øyo, truleg frå den tidlege tida etter at Øyo tok over. I dag har også Øyo lagt ned sin økseproduksjon i Noreg og i alle fall ei av smipressene til økseproduksjon har blitt sendt tilbake til Sverige og er i dag i bruk på Gränsfors sin øksefabrikk.
Skogsøksene som Øyo produserte på slutten var ei vidareføring av Säterpilen. Også skogsøksene til Hults bruk har vore tydeleg inspirert av Säterpilen og liknande inspirasjon kan ein sjå på skogsøksene frå Gränsfors og Wetterlings.
LikarLikt av 2 personar