På fredag den 15.1.2016 starta vi dagen i hallen med røing av tømmer til prosjektet vårt og drøfting av røteknikker. Hvor vi sammenligned det hva vi gjorde og hvordan røing var utført på en gammel laftekasse museet holder på med å restaurerer. (Jostein gå mer inn i dette) Etterpå dro vi til Kurantgården hvor Jon Holm Lillegjelten viste oss et bilde fra 1890-tallet.
Gamle hyttbua i Femundsmarka ved Øvre Roasten, fra venstre Jo-Larsa (etter Jon Holm Lillegjelten skal han ha dreved med tømmerhoggst), en fra Femundshytten og engelskmann Frank Mathson med øks i handa.
Mest spennende ble øksa for meg og spørsmålene bare poppet opp:
Hva slags øks er det? Økshodes nedside ser ut som ei norsk- eller svensk industriellprodusert skogsøks, i retning Østerdals-facon fra Mustad. Størelse og vekt kunne vel også stemmer… Men oppsiden av øksa? Er det skaftholk der?
Til hva skal øksa brukes? Står dem med denne nokså rettskafta øks i 8-12 timer i skogen og hoggde tømmer? Skaftet virker veldig rundt og jeg få inntrykket av at de bare tok en gren og smellte øksehodet på?(altså lite forseggjort)
Her ble jeg nødt til å bla litt i bøker med eldre bilder i som viser hoggstkarer…
For det første fannt vi bildet igjen i Røros Museums- og historielags hefte «Buer i Femundsmarka». I dette hefte står det at engelskmannen Frank Mathson hold i sin tid, i området hvor bildet ble tatt, på med jakt og fisking.
Så fant jeg noen bilder av skikkelige hogstkarer i «Engerdal i gamle tider» og «Under kroners tak».


Øksene likner hverandre sterkt, men ingen av disse øksene har denne (antatte) skafteholk, som vi så på første bildet. Og ikke å snakke om skjæftingen, alle (med et unntak) er nokså sterk underskjæftet og jeg få inntrykket at skaftene er bearbeidet for å ligge skikkelig i handa. Interessant er også skaftlengden, det virker på med at de er omtrent 1 1/3 alen lange.
Etter å ha sett bildene av hoggstlagene og øksene disse karer holdt på med tror jeg at de tre karer som vi så på første bildet er på jakt- eller fisketur og er i ferd å lage seg mat og kaffi. Og for å få det til, ute i Femundsmarka, trenger en vel øks, ikke bare i gamle dager.
Den øksa på det øvste biletet ser meir ut som den er smidd av ein lokal smed. Den lange øksenakken er meir typisk for slike.
LikarLikar
Hei. Har du eksempler i den ovenfor nevnt utforming av øks?
LikarLikar
Ja eg har nokre eksempel, men får ikkje lagt bilete inn på kommentarer. Eg må publisere ein eige post om dette etterkvart.
LikarLikar
Det hadde vært veldig interessant! Å få litt insikt i din kunnskap og drøfting rund disse bygdesmidde skogsøkser …jeg vet ikke engang om en kan innsnevre disse til denne navngivelse/bruksområde… Å ikke snakk om typologi, lokale dialekter i utforming eller vekt.
LikarLikar