Flatlaft – fremgangsmåte

flatlaftDette laftet blir kalt flatlaft på Røros, noen andre steder i landet kaller de det sekskantlaft eller kinnet flatlaft. I boka » Om det å lafte» nevnes sekskantlaftet slik jeg forstår det som en avart av knutnov med firkanthals med begrunnelsen fra Løve Stokke om at halsen er flat både over og under.

Dette innlegget er en del av en skoleoppgave hvor vi skal  lage en beskrivelse av et laft. Jeg har valgt meg ut laftet jeg jobbet med i praksis på Røros i vinter. Denne beskrivelsen har vært delevist postet tidligere i vinter, men skal prøve å legge inn noen forbedringer.

Fremgangsmåte
Jeg skal nå prøve å beskrive fremgangsmåten i laftinga som Kolbjørn har instruert oss i, dette er  varianten av flatlaft  han og andre i Uthusprosjektet på Røros har brukt siden tidlig 1990-tallet og slik jeg forstår fortsatt varianten fra Røros.

Første steget for å få nedpå en ny stokk er å gjøre klart, med det mener jeg å hugge kinninger på opplaftet, ta bort de værste bulkene og ugjevnhetene på stokken som allerede ligger der og vi skal tilpasse en ny oppå. Vi bruker gjerne en pjål for å fjerne barkerester og tilpasse overflaten.

merket for kinning
bildet viser oppmerking for kinning
kolbjørn med pjål utsnitt
Kolbjørn bruker pjål til å tilpasse overflaten

 

Vi tar frem stokk som vi tror passer både på høyde i rot og topp, og med passelig krok. Denne legges oppå det klargjorte laftet, og kiles opp slik at den ha lik avstand fra stokken under i begge ender.

 

 

IMG_20160127_112437
begrensningen til kinningen til nedlaftet er blitt markert

Avstanden mellom stokkene er da definert og man merker da begrensningene til kinninga i nedlaftet. Det gjøres ved å ta den gitte avstanden + meddragshøyda (2-3cm)  Bredda på kinningen er stokkens yttermål + 6-7 cm i hver retning.

IMG_20160210_140749
Kolbjørn viser metode for å markere for tilpasning av stokkene

Samtidig som stokken ligger der kikker man etter og markerer steder som det må hugges av på øvre stokken for å få den til å passe fassongen til stokken under.

IMG_20160210_131040
stokken ligger på hode, kinningen er hugd og vi driver med tilpasning på stokkfasongen

Vi snur stokken rundt eller løfter den ned på krakker og hugger kinningene på denne. Kinninger og dems utforming har tatt litt tid for meg og forstå, men det er visst viktig at de er rette og plane samtidig som de er skrå og buet.

IMG_20160210_140653
Laftet er markert i begge stokkene

Overstokken og understokken har nå kinninger, man legger overstokken på plass over understokken og legger den opp igjen slik at den har lik avstand til stokken under slik det var når vi markerte kinningene. Da er det klart å markere laftet, her markeres først begrensningene på høyde dvs. avstanden mellom stokkene. Er avstanden mellom 16 markeres 8 opp i nedlaftet og 8 ned i opplaftet. Og poenget er at disse strekene skal ligge på hverandre etter at vi har hugd ut laftet og skal være klare til å meddra. Begrensningene sideveis i laftet markerer vi ved å lodde fra den vannrette  begrensningen og opp eller ned til den andre vannrette begrensningen  i stokken over eller under  og markerer et punkt på den horisontale linja. Både opplaftet og nedlaftet har da to linjer og og fire punkt. så paralelloverfører vi vinkelen/retningen med tommestokk på kinningen slik at den treffer punktet på den horisontale linja.

Vi snur stokken unna og hugger ut opplaftet, her hugger vi ut til måssamus (bare i opplaftet) med en gang så kan en bli kvitt et område hvor det kan bli trangt å få stokken nedi. Vi hugger så ut nedlaftet i den øvre stokken og plasserer stokken på plass igjen.

 

pysapysapysa er jo ikke nedi laftet
«-Pysa pysa, er jo ikke nedi laftet engang» låt det.. Her måtte jeg en runde til for å komme helt nedimot stokken under.

IMG_20160127_161055Da har vi forhåpentlig vis truffet såpass godt med merkinga og hugginga at stokkken ligger helt nedpå den under. Ganske ofte må vi ta bort litt mer i laftet for å få den nedtil, og har da mulighet til å justere den med å ta på den ene siden og ikke den andre hvis den ikke ligger helt korrekt.

Når stokken ligger nedtil den under og det er jevn avstand og fin stokkfasong på begge kontrollerer vi med meddraget at ting er ok slik at meddraget har mulighet til å gi fra seg strek på begge stokkene. Da kan vi meddra stokken (overføre profilen/fasongen fra stokken under til stokken over. Vi bruker også meddraget til å sette ut ny høydebegrensing i nedlaftet og overføre høyden på novhue. Vi har som regel paralelloverført/markert ett tommestokkblad i laftet for å kompansere for stokken skal lenger ned og trenger mer plass i laftet. Istedenfor å lodde opp nye punkter på nytt. Jens bruker medraget på en måte slik at han også setter ut punkt og høyde på en gang, og paralelloverfører kinningen til disse punktene.

Stokkene er markert på nytt og vi hugger ut i laftet, hugger av novhuene og hugger ut medfaret. Her er det en teknikk med å hugge tverrspor den ene veien med framhynna på øksa også den andre veien med bakhynna  og slik at tverrhuggene går dypt nedi midt i medfaret men ikke på utsiden av meddragsterken. Vi hugger så ut medfarert  etter sporet av meddraget.

Da løftes stokken så på plass og skal da passe smukk perfekt, hittill har ikke det skjedd hvis jeg har bidratt i merkeprosessen, men jeg ser det skjer til stadighet et par meter unna meg.

Så forsetter prosessen ukjent antall ganger med merke litt her og hugge litt der, løfte opp og løfte nedi igjen med mye frustrasjon og småprat med seg selv til stokken passer! 🙂

 

 

 

Forfattar: Jostein Utstumo

Bakgrunn som konvensonell tømrer med byggingeniørutdanning. Student ved NTNU ved Tradisjonelt bygghandverk

One thought on “Flatlaft – fremgangsmåte”

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s