På Tirsdag 1 mars var vi en gruppe med studenter fra NTNU, Tradisjonelt bygghåndverk på befaring på loftet i Trondenes kirke. Her kikket vi nærmere på noen gamle tømmerstokker som hadde en spesiell knute. Den kan sammenlignes med knuten i Lydvaloftet og Storstova på Agatunet begge anslått til 1200 talls bygninger så vi kan vel si at den har alderdommelige trekk. Vi dokumenterte med foto, oppmålinger og tegning av knuten med tanke på å prøve å gjenskape den og da spesielt med tanke på arbeidsprosess og oppmåling, oppmerking.
Jeg velger å bruke begrepet knute da jeg bor og jobber i Verdal og det er tradisjonen her når man beskriver tømmerstokker som er felt sammen. Lengre nord er begrepet nov vanlig.

Tilbake på Midt Troms museum i Målselv prøvde vi å tømre en knute med utgangspunkt i den informasjonen vi hadde fra Trondenes. Vi startet med å forme tømret ovalformet med omtrentlige like dimensjoner som originalen. Videre begynte vi å måle inn fastpunkter fra oppmålingene vi hadde gjort, men fant ut at vi ble nødt til å hugge litt på ”frihånd” og etterligne knuten etter foto, da målingene ikke gav alle vinkler. Knuten har en ”tapp” i underhugget, noe som gjør den sterk og imot strekk og dra krefter og bra mot trekk.
Det som også er verdt å merke seg er at knuten var tjærebredt, noe som ikke er vanlig på tømmer fra middelalderen, hvis det ikke da er snakk om kirketømmer, kirkene ble tjærebredt. Det kan jo være andre tradisjoner langs kysten med hensyn til klimaet. Vi fant to stokker merket 7 og 8 og de passet sammen i medraget og i dumlinghullet, det var borret med navar halveis inn fra over og undersiden, andre enden var hugget tvert av.
Det ble litt knapt med tid , men vi fikk en prøveknute som ble ganske tett opp mot originalen. Vi var i hovedsak tre studenter som jobbet med knuten, Henrik Jenssen, Målselv, Henning Jensen, Norsk Folkemuseum, Kai Johansen, Stiklestad Nasjonale Kultursenter.








