TBBY2003-A 17V Tradisjonsfaglig utøving 2” Stavkonstruksjoner er praksis 2 året på studiet,og da har vi valgt et prosjekt i sammenheng med Gjesteloftet. På middelaldergården Stiklastadir planlegger vi å bygge en drombegang fra bakkenivå til 2 etg. i Gjesteloftet. Dette krever en del forarbeid i forhold til å finne ut hvordan drombegangene har vært bygget i middelalderen.
For det første hva er en drombegang og hvor finner vi kildene. Dette er forklaringen I følge Store Norske leksikon : Drombegang, i eldre norsk byggeskikk en overbygd gang eller bro mellom stuesvalen og burloftet. Ingen drombeganger er bevart, men de har vært å finne fortrinnsvis i Setesdal, Telemark og enkelte steder i Numedal.
Oslo Bispeborg var den opprinnelige bispegården i Oslo. Borgen ble grunnlagt på begynnelsen av 1200-tallet av Bisp Nikolas Arnesson, og utvidet utover 1300-tallet. Borgen ble bygget i stein rundt en bispegård i tre etablert i begynnelsen av 1100-tallet. Et ferdig, lukket forsvarsanlegg ble bispeborgen antakeligvis ikke før ut på 1300-tallet.
Borgen befant seg i Gamlebyen på nordsiden av Oslo torg/Bispegata. Den bestod av steinhus, omringet av høye murer og et tårn. Fra tårnet (kastellet) gikk en takoverbygget bro (drombegang) over til Halvardskatedralen. Sammen med Hallvardskatedralen var bispeborgen det daværende Oslos viktigste geistlige anlegg. Borgen var i tillegg et politisk tyngdepunkt: Den første unionsavtalen mellom Norge og Sverige ble undertegnet i bispeborgen, rett etter Håkon den V`s død i 1319.( kilde Wikipedia)
Det er dessverre slik at ingen drombeganger fra middelalderen er bevart i dag. Vi har en del skriftlige referanser på drombeganger i Norge det er da flere som går fra kirker over til «bispegården», slike skriftlige eksempler har vi både fra Nidarosdomen i Trondheim , og St. Halvardskatedralen i Oslo. I tillegg har vi flere fysiske spor i stående middelalderbygninger etter inntappingene hvor drombegangen har vært festet, blant annet Raulandstuen på Norsk folkemuseum, Staveloftet i Hallingdal.Det mest kjente eksemplet kommer fra Brokke i Valle i Setesdal, denne illustrasjonen går igjen i mange eldre bøker hvor temaet er tatt opp.
Vi har undersøkt på digitaltmuseum, i foto arkiv , og studert Arne Bergs verk om Tømmer hus i mellomalderen. Etter tips fra en av våre medarbeidere , dro vi til Snåsa i Nord-Trøndelag og der var det en drombegang mellom høyløe og fjøs, riktignok i sirkelsagd boks, trolig bygd etter 1900 slik den står i dag men klart et lokalt eksempel på nettop overbygd gangbro mellom to bygninger.
På Stave var eit praktfullt loft. Staveloftet er bygd av svært grovt og fint timmer (hogt år 1324), og er eit særprega lafte-arbeid. Dørane er prega av både gotisk og romansk stil, tydeleg påverka av kyrkjearkitektur. Loftet kom til søre Stave, og i 1908 overført til museet på Nesbyen.
Segna fortel at det var ein kamar (=utedo) i nordre reane på Staveloftet. Det var eit stev lydde slik: Når Stave-olda e turr og Stavekamaren er full, skal verde gå omsull. Og det vart fortalt om ei jente som overlevde Svartedauden ved å stenge seg inne i loftet medan sotta herja.
Det store rommet i andre høgda var truleg bruka til samværer. Kanskje som ei gildehall.
Det skal ha vore ein såkalla drombe-gang (bru,- overbygd gang) mellom Staveloftet og ei loftstugu som stod innved. Husa og drombegangen danna ein portal over vegen inn i tunet. Det var eit flott syn, fortalde gamle Lars Stavejordet.(Ål bygdebok)
Rendalen, Hedmark. Hus. Ca. 20 km. nord for Åsheim hotell, sett mot øst fra veien. Antakelig vesleenget mellom Øvre og Ytre Rendalen. Spor etter drombegang.
Dette er noen av kildene vi har lagt til grunn når vi nå skal i gang med å bygge drombegang hos oss på Stiklastadir. Vi har også litt moderne krav om universell utforming da vi er et museum, og det vil bli letter for rullestolbrukere å besøke Gjesteloftet når drombegangen er på plass, samtidig som vi får vist frem en sjelden byggeskikk fra middelalderen.
Min tolkning så langt av drombegang : det kan være en overbygd gangbro med vegger og tak. Den kan fort ligne på konstruksjonen i en svalgang, med syll , stående veggplank, raft, tak av su lagte bord eller torv . Kan både være ås tak og sperretak.
Her er en tolkning hvordan på hvordan vi kan bygge drombegangen. Vi skal jobbe mer med bakgrunns dokumentasjon i Januar, da tar vi en studietur mot Oslo, som vi kombinerer med å se på og dokumentere bleggøkser på historisk museum,med tanke på kløyving av materialene.
Tradisjonelt bygghandverk 
Dette er eit spennande prosjekt. Det er flott at det kan finnast nokre bygg som har bevart spor etter korleis ein drombegang kan ha vore forankra/festa i tømmerveggen eller sval. Ut frå slike spor kan ein kanskje seie noko om dimensjonar på dei konstruktive delane av ein ein slik drombegang.
Eg ser at det er snakk om eit spenn på kring 8 meter på drombegangen som de må ha på gjesteloftet. Dette er å rekne som eit langt spenn for fri bæring. Det er då eit spørsmål om de tenkjer å leggje inn kraftige nok dimensjonar i åsar/syller eller bruke andre strategiar for å oppnå høveleg styrke og stivhet? Nyare tids overbygde brukonstruksjonar kan ha bygd inn ulike variantar av spennverk i konstruksjonen. Elles vil ei avkorting av spennet med ein bukk under på midten vere ei enkel løysing på problemet.
LikarLikar
Vi har vel ikke helt avgjort det endelig enda , men tenker å ha Trapes syll med kraftige dimensjoner og raft med smal men høy så tenker vi å feste veggtilene både oppe og nede slik at de » henger » like mye i rafta som de trykker sylla ned. Vi skal jo også ha staver som festes godt både oppe og nede. Prøver å tenke på veggen som en stiv skive.
Det blir nok en utfordring med 8 meter og blir det for mye svikt i konstruksjonen setter vi inn en bukk, men i utgangspunktet skal vi prøve uten.
LikarLikar
Har de funne døme på at veggtiler og stavar har vore festa oppe og nede for å kunne ta strekk? Dette er absolutt ei relevant problemstilling for mange svalgangar på 2. høgda på loft. Det kan finnast loft som har døme på slikt, men sjølv har eg ikkje kjennskap til slike variantar. Det vanlege er at stavane er klauva oppe og nede og at veggtilene står i grøypespor oppe og nede. Dei kan då berre ta trykk og krev av konstruksjonen at den er understøtta frå bakken så godt at sylla kan halde oppe svalen mellom dei undersøtta punkta.
Eit alternativ er å sjå med eit skråblikk på mellomalderske takkonstruksjonar. Kan det vere noko å hente frå desse som kan nyttast for å stive av ein slik konstruksjon?
LikarLikar
Nei vi har ingen historiske kilder på slik montering av vegg og syll. Vi har tenkt hvordan kan vi oppnå mest mulig styrke og stivhet når spennet blir så langt .
I taket har vi tenk å lage sperrene fra holtdalen med Sulagte bord og en møn kjøl.
Hva tenker du i middelalderske takkonstruksjonen kan hjelpe oss i forhold til spenn og vekt ?
LikarLikar
Eg tenkte på om det er mogleg å lage eit slags «sperrebind» i veggen for å føre meir av kreftene ut mot endane. I prinsippet kan ein hente inn litt bæring med nokre skråband som står ned mot dei punkta som har forankring ned og opp og inn i det frie spennet. Ein kan også tenkje seg skråband inn frå undersida for å korte inn det frie spennet. Ein kombinasjon av skråband under, og forlenging av dette opp mot raft vil kanskje vere ei effektiv løysing?
LikarLikar
Gode innspill å ta med videre takk
LikarLikar