Hvordan kløyvde man suborda på Hustad kirke?

I forbindelse med arbeidet med drombegang til gjesteloftet på Stiklastadir prøver jeg å finne lokale spor etter måter de har kløyvd tømmer på i middelalderen i Trøndelag.

På loftet i Hustad kirke (byggeår 1150) ligger det en stabel med subord. Disse er riktig nok ikke datert, men man kan anta at dette er orginale subord fra middelalderen. Det er ikke spor etter verken oppgangssag eller handsaging på bordene. Takstoler i kor er datert hogd 1162/63. (Middelalder i stein, Øystein Ekroll, 2000)

Subord fra Hustad kirke
Subord fra Hustad kirke
Det er margnære bord uten noen direkte spor etter kløyving.
Det er margnære bord uten noen direkte spor etter kløyving.

Jeg kan ikke se direkte kløyvespor på suborda på hustad kirke. I og med at borda er så margnære har jeg vanskelig for å tro at disse er kløyvd på samme måte som jeg har lært av Roald Renmælmo og Siv Holmin fra Målselv.

I den tradisjonen lages det et ”aske spor” som er et v/spor som hogges inn etter snor slått oppmerking i stokkens lengde, det hogges i en dybde tilsvarende yteveden i stokken. Spor etter asking kan man se da du enten ser rester etter ”v/spor” eller at yteveden er hogd bort i forbindelse med justering av bredden.

En alternativ tilnærming til kløving av tømmer er å bruke jernkiler eller økser som man slår på med klubbe. Forsøk på rekonstruksjon av denne metoden er presentert i en artikkel av Anders Sandvig i 1931 (Anders Sandvig, Om bord og plankehugging før vandsagens tid, 1931) Her foreslår han at det kan ha vore brukt såkalte bleggøkser til arbeidet med kløving av tømmer.  Jeg mener på det grunnlaget at det kan vere brukt bleggøks og kiler ved Hustad kirke.

Liten bleggøks av jern, jfr. T. Dannevig-Hauge: Blesterbruk og myrjern, fig. 83 d., Største lengde 15,9 cm, høyde over eggen 5,2 cm.
Liten bleggøks av jern, jfr. T. Dannevig-Hauge: Blesterbruk og myrjern, fig. 83 d., Største lengde 15,9 cm, høyde over eggen 5,2 cm. Funnet i hagen på et bureisningsbruk av gården Skaverene (g.nr. 78, br.nr 4), Norde Osen s., Åmot pgd., Hedmark.

Subordet fra Hustad kirke som vi har i forvaring på Stiklestad er det i det hele tatt ikke spor etter at handverkeren som har kløyv bordet, har bommet med øksa under hakkingen, da yteveden er helt uten spor etter økse hugg. Dette er noe som er vanskelig å klare under kløyving på måten fra Målselv, da man bruker en forholdsvis tung øks og slår hardt når man hakker seg inn i stammen mot margen. Det vi nå skal forsøke oss på er å klyve med Bleggøks og kiler. Da legger man stokken opp på vanlig måte med kuven opp, barker og snorslår hele stokken i forhold til margen, snur stokken og gjør det samme på motsatt side.

Setter eggen på bleggøksa på sotmerket og slår på bleggøksa med klubbe, flytter egglengden frem og slår øksa inn i stokken. Dette gjøres flere ganger frem og tilbake til man får begynt å sette hardvedkiler i kløyven.

Etter hvert som man strammer til kilene hugger man av fibrer og slår videre med bleggøks og klubbe. Dette skal nå testes, så får jeg komme med en oppfølgende bloggpost med erfaringer og resultat ved en senere annledning.

2 thoughts on “Hvordan kløyvde man suborda på Hustad kirke?”

  1. I spørreliste nr.15 Tømmermannsarbeid, ifra Ord og Sed- Norsk Folkeminnesamling som nå er en del avUniversitetet i Oslo, beskriver Andreas Mörch ifra Sigdal i 1946; om «klovningar» til stabbursgolv og «dælur», dvs halvkløyvninger brukt som over og underliggere på tak, gjerne på seterhus.

    Der beskriver han «Te å kleive stokken me hadde döm nokkon smale öksar ell bleigar döm kalla bleigöksar. Döm dreiv döm ne`i me treklubbe. De vart au bruka trebleigar söm döm dreiv sta med bila.

    Dette er interresang lesning, men for å forstå hele prosessen er den mangelfull. Han nevner således ikke om det askes et spor først før man driver i kiler, og om det kiles ifra enden, men det er ivertfall et ekesmpel på at det brukes bleggøkser til å drive stokken fra hverandre.

    Jeg har tidligere skrevet om klyving av beitskier til stallen Heimtveiten på Norsk Folkemuseum, hvor jeg tar utgangspunkt i de gamle halvklyvde og kvartklyvde beitskiene. Der klyver jeg emnene ved å først lodde og snorlå, og klyve stokken fra enden, men med å hogge av fiberbånd/eller styre sprekket etter hvert som stokken sprekker nedover stammen.
    Her var det en fordel med gode utgangspunkt i rettvokste emner, og at det hjelper godt på at ikke emnet er så langt. Lenke: https://tradisjonshandverk.com/2016/10/25/beitski-pa-stallen-heimtveiten-norsk-folkemuseum/

    Jeg har tidliger lært å klyve skigardsemner på dette viset av Bent Nilsen fra Sande i Vestfold. Men da hadde vi ikke samme kvalitetskriterier på at det skulle være beint, skiene kunne her gjerne vri seg, bare det ikke vrei seg ut og blei for tynne.

    I Sverige har Daniel Eriksson med fler gjort et eksperiment av å klyve stokk ved å bruke vanlig skogsøks som bleggøks, og treklubber til å slå disse inn, og således klyve stokken med trekiler fra ende og langsetter stokken. Lenke til film om dette er her: https://digitaltmuseum.se/021116756077/olm-f-2016-3-1

    Likt av 1 person

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s