Skjøve, holskavl, skavkniv og bokskjeis er forskjellige navn på dette vertøyet som kanskje er mest kjent som pjål. Akkurat ordet bokskjeis er nok fornorsking av det engelske ordet spokeshave. Skave, som i skavkniv, er truleg opphavet til det engelske ordet shave (Falk og Torp, Etymologisk ordbok, 1992). Ordet skave tyder glatte, høvle. Skjøve er, etter det eg finn ut, eit synonym til skave. Svenskane kallar det og for skave (Karlsson, 2011). Men ordet Pjål har eg ikkje funne noko eksempel på her i sørvest. Ellers er det truleg at verktøyet snarare er nemt etter bruk en etter form. Slik som ordet holskavl, som er det einaste eg finn i bøkene om suldalsmålet (Sandvik, 1991). Eg vel her å nytte skavkniv som fellesnavn.
Det har ikkje lukkast meg å nå i særleg mange originale eksempel på skavknivar frå Ryfylke. Det eksemplaret som liknar mest på det som me gjennom studiet kjenner som pjål, er ein frå Songesandsbakken, eller bare Bakken, i Lysefjorden (sjå det øverste biletet). Denne er nok laga av Johannes Bakken (1898-1982) som var fjellbonde og bygningsmann, blant mykje anna (Hansen, Bakken i Lysefjorden, 2000). Den frå Jordebrekk (nede til venstre i biletmosaikken over) er etter storleiken og forma å dømma ein holskavl, etter mi tolking. Det vert for puslete med så små handtak å dra på over større flater. Den måler 185 mm langs handtaka. Den siste liknar på skissa som er forklaring på ordet holskavl i boka om suldalsmålet. Denne er og kalla holskavl i arkivet.
Eg har laga ei etterlikning av skavkniven frå Lysefjorden. Eg måtte ty til diverse justeringar for å tilpasse den til stålet (pjåljern frå J. Dahlmo) eg hadde til rådighet. Då dette var noko kraftigare enn førebiletet laut eg dimmensjonere treverket og opp noko. Føremålet var ikkje å lage ein kopi, men å nytte ei form som kunne tene til handtak.
Forsøk med denne, samanlikna med bruk av den som vart laga av kollega Kjell Gunnar Haraldseid, viser at der nok er behov for eit betre anlegg framom bladet. Min skavkniv gir betydlege vibrasjonsspor. Dette vart noko redusert etter skikkeleg bryning. Studerar eg førebiletet er der lagt på ein ny sole . Dette tolka eg i byrjinga til å vera reparasjon etter slitasje, men eg ser det gir større flate og ein noko flatare angrepsvinkel for eggen enn det eg tolkar å vera opphavleg. I tilleg ser eg at der er behov for større rom ved sponutkastet. Her krøllar spona seg mellom stålet og treet og vert kilt fast. Dette er tilfellet på alle dei aktuelle eksemplara eg har i hende – at der er forholdsvis større rom i bakkant av stålet.
Dette er eit tema som vil bli studert meir i djupna ved framtidige prosjekt der ei slik prosessuell tilnærming er naudsynt.
Del dette:
Tradisjonelt bygghandverk 
Hei! Takk for fin artikkel! Jeg har lest dette med stor interesse, da jeg inntil nylig lenge har lurt på hva det norske navnet på dette verktøyet er. Selv om pjålen har en lang historie i Norge, har jeg blitt kjent med det via britiske og amerikanske stolmakertradisjoner. Som entusiastisk amatørstolmaker selv, bruker jeg dette verktøyet mye. Det kalles på engelsk for «travisher», mens skave på engelsk kalles for «scorp». Dette er kanskje kjent for mange, men jeg forstod nylig at disse verktøyene som jeg kjenner godt, altså har tradisjonsrike navn og bruksområder også her.
Når du skriver at du får vibrasjonsspor i virket ved bruk av pjålen, kjenner jeg også igjen dette. Det er riktig at eggens angrepsvinkel og ikke minst anlegget foran vinkelen har mye å si, men også måten verktøyet brukes på. Jeg vil påstå at pjålen er bort imot kontraintuitiv først og fremst fordi den er ment (i hvert fall innen stolmaking) til å brukes på skrått på tvers av veden. I tillegg er håndbevegelsen viktig, for å komme «ut av kuttet» på riktig måte slik at eggen ikke graver seg ned i virket, men kommer fint ut av kuttet. Dette gjøres med å rulle håndleddene forover på slutten av kuttet, slik jeg har lært. I tillegg må jeg alltid «kjenne etter» hvilken vei veden går, og hele tiden bytte høvleretning, når jeg merker at jeg får vibrasjoner, slik du nevner.
Håper dette var et nyttig innspill.
LikarLikar
Hei Klaus. Dette var interessant. Takk for at du tok deg tid til å kommentere.
LikarLikar