I vår oppdaget jeg en stol på Digitalt museum, det sto at den tilhørte Vuku kirke. Den var innlemmet i Tjønnelandsamlingen ved Norsk Folkemuseum i 1995, dette er en ren fotosamling, noe som betydde at stolen burde fortsatt være i Vuku kirke.
Jeg syns stolen var litt alderdommelig i konstruksjonen og jeg ble nysgjerrig på hva dette var slags møbel både kirkelig og handverksmessig.
Jeg kontaktet Per Sælleg ved Vuku kirke rundt 1 mai og lurte på om det var mulig å få studere stolen. Det var litt vanskeligere enn hva jeg hadde trodd, etter to uker med leting, e-poster, kontakt med det lokale historielaget, og de gamle kirketjenerne var det ingen som visste noe om stolen. De hadde aldri sett den, den kunne ikke tilhøre Vuku kirke det måtte være en feilregistrering ved Norsk Folkemuseum, ble det konkludert med. Etterhvert gav jeg opp og begynnte å lure på hvordan man kunne finne ut hvilke andre kirker som var besøkt på samme tur i 1995 av Norsk Folkemuseum og om det var mulig å finne ut av hvilken kirke den egentlig sto.
Så ca 15 august fikk jeg en sms med melding om at stolen var funnet. Nå hadde kirketjener og organist finkjemmet kirka flere ganger og under en trapp lå stolen.

Jeg hentet stolen og begynte å studere den alle veier på leting etter verktøy spor, oppmerking, sammenføynings detaljer, hva kunne denne stolen fortelle om hvordan den hadde blitt til og hva hadde den blitt brukt til.
Jeg fant spor etter merkesyl, sag, borr ,dreibenk, skrubbhøvel, sletthøvel, profilhøvel, tappjern, kanskje grøypjern





Her kan man undre seg litt med tanke på utformingen av sporet rygg-tavlen feldt inn i, sporet ligner litt på U formet i bunnen, man kan jo lure på om det er brukt grøypjern her.

All innfestning var gjort med treplugger som var firkantet i overflaten og rund der de kom ut på andre siden.



Arbeidsprosess
Her er min arbeidsprosess på å prøve å gjenskape både arbeidsprosess og en stol.Jeg startet med å slipe et tappjern til ønsket profil, så laget jeg en høvel med ønsket profil i sålen.






Med originalen ved siden av var det veldig greit hvis jeg var i tvil om om et mål.

Hva kan denne stolen ha vært brukt til ?
Det blir jo bare spekulasjoner, men den er 55cm høy på setet noe som er ca 10 cm høyere enn en vanlig stol, og den har armlener. Jeg tror at den ikke har vært brukt av organisten da armlenen har vært i veien for han, og jeg tror den er eldre enn orgelet i kirka.
jeg tror det er en stol som har stått langt frem i kirka i koret og vært i bruk av presten, da både høyde og armlener gir autoritet i forsamlingen.
Når det gjelder alder er det profilhøvelen som er det mest moderne verktøyet som har etterlatt spor på stolen, og det er tydelig at det er skjedd etter den er tappet sammen og montert, høveltannen har stått skråstillt i høvelstokken. Det er vanskelig å falle ned på et årstall, men konstruksjonen, tappingene, tyder på sent 1600-tidlig 1700 tall.
Hvis profilen er påført ved en senere anledning kan stolen være enda eldre, kanskje hørte den til i Kirka som sto på Auskin som ble flyttet ned i bygda 1654.
Det var en spesiel stol og fint arbeid og funn, kansje en pensjonist stol for de som det er! Hilsen Jon Dahlmo
LikarLikar
Det var ein interessant prosess du har vore gjennom. Gode tolkningar og analyse av stolen og verktøybruk. Det einaste eg savna må vel vera analyse av materialbruken i originalstolen og om du har lagt vekt på å bruka tilsvarande material i den nye stolen. Godt jobba!!
LikarLikar
Når det gjelder materialbruk er stolen i hovedsak furu kun setet og ryggplata er i gran . Kvaliteten på materialene er i mine øyne god. Tettvokst furu litt vanskelig å si om andel kjerneved, da materialene er ganske mørke av tidens tann. Grana er relativt hurtigvokst , men ikke mer enn at funksjonen som sete og ryggplate er godt ivaretatt.
LikarLikar