Tel granskauen!

Tel granskauen

I begynnelsen av februar dro Ivar Jørstad, Henning Jensen og Magnus Wammen til skogs for å hogge materialer til en ny «snekkersmie» på Norsk Folkemuseum. Bygningen skal være en etterligning av en original smie og snekkerverksted i Skoger, Buskerud. Se tidligere bloggpost om dokumentasjonen av bygningen her:Ny”Snekkersmie på Norsk Folkemuseum”

Vi hogg materialer til reisverket i smia og til laftekassa i snekkerverkstedet, samt materialer som skal skjæres til vindu, dør og gulv. Ivar Jørstad lagde ei liste over materalene vi trengte, og vi har lagd til ei hoggeliste utifra det. Se eksempel på det her:MateriallisteSnekkersmie

Tømmermerking

I ei tømmerkoie i Prestfoss, Sigdal i 2015 fant jeg noen trestykker som ifølge skogeieren var det merkelappene til tidligere tømmerhoggere. Det var ei tynn treflis, trolig av bjørk (kanskje fordi det er lyst og godt å skrive på) festet med ei snor til en blyant. Ifølge skogeieren var det slik dem merka tømmer under hogsten hver dag, og førte over merkene om kvelden i ei notisblokk, og der det stod lengdemål var det i hm, halve metere. Når disse var i bruk, spurte jeg ikke om, men blyanten å regne er nok disse ikke kjempegamle, men prinsippet er kjempelurt. Papir fungere som prøvd før, veldig dårlig etter en våt dag i skogen.

Gammel og ny hoggermerke. Foto. Magnus Wammen, Henning Jensen

I hogsten i tidligere tider var det regna skogsmål. Det skulle være en kvart alen over det målet som den ferdige materialen skulle ha. (Godal J. 2016) Så da har vi lagt til 6 DA-NO tommer dvs. +15,7cm på lengda av ferdig material når vi har aptert uti skauen.

Det blei tilsammen 24m3 grantømmer, som vi hogg til bygningen, det som gjenstår av tømmer er da er utv. panel, vindskier, og trolig noe mer taktro.

På saga

Vi har ei Woodmizer båndsag på museet og vi skjærer 5 ½ ” laftetømmer, gulvmaterial, snekkermaterialer og ymse taktro og panel. Det var opprinnelig saget på ei oppgangsag som har tilhørt gården. Bygningen står der fortsatt, men saga er bygd om til ei sirkelsag på begynnelsen av 1900-tallet.

Materialene til reisverket i smia og takkonstruksjonen, samt ca.halvparten av tømmer i laftekassa skal tæljes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her nytter vi muligheten å sage et taktrobord på 1″ på hver side, før vi kommer inn til 5 1/2″ laftetømmer Foto:Ivar Jørstad

På båndsaga når jeg skal skjære kanta materialer blir første snitt bredden på materialen, og så vender stokken med venhake så den skjærte flata får anlegg på siden. Jeg skjærer også med margen sentret, ved at jeg løfter toppen litt opp og måler ned på sagramma så margen ligger like høyt i begge ender. Neste snitt (2) blir tykkelsen på materialen, 3 snitt så fullføres breddetykkelsen, og 4 snitt, da går oppdelingen av materialen i ønska tykkelser. Se bildeserie under.

DSC_1194Tømmeret blir sortert etter størrelse og kvalitet og, her er oppdelingen av en stokk til vindusmaterialer. Grove bunnkarmer, og ramtre til vinduet som får rein kantved i seg. Margen sorteres ut, da det er mye kvist, tennar og mye ujavn ved i den delen.

Materialene går vidre til å strølegges og stables, mens laftetømmeret går rett i tømringa av snekkerverkstedet helt rått.  Ifølge Skognytting,  J.Kåsa, nevner han skogstørt-skipningstørt-høvlingstørt-snekkertørt og møbeltørt virke. Det høvingstørre fra 13-15% fuktighet, og er kanskje noe vi burde legge oss på når vi skal begynne å høvle materialer til  vinduer, dører, og  gulv i høst til Snekkersmia. Han nevner snekkertørt som 9-11% fuktighet.  Og da at vi tørker materialene ytterligere litt ned til snekkertørt når vi skal felle sammen.

Er det noen som har erfaringer å dele på fuktighet og bruken av gran? Eller gran, kontra furu, og fuktprosent? Så del gjerne en kommentar i feltet under!

Kilder:

Godal, J. Å rekne brøk med han tykje, 2016.                                                                                            Kåsa, Johannes. Skognytting, 1952

5 thoughts on “Tel granskauen!”

  1. Sjølv har eg mest erfaring med furu og tørking av furu. Eg har skrive litt om dette på bloggen til Norsk Skottbenk Union: https://skottbenk.com/category/golvbord/golvbord-material/

    Ein av dei som har posta på bloggen er Lars Asdøl. Han har skrive om Bestefarboka:
    https://skottbenk.com/2014/04/03/bestefarboka/
    Dette er ei forteljing frå område der ein har nokså konsekvent brukt gran til det meste av snikring. Der skriv han at dei tørka ørkje til dører og vindauge på badstua. I den aktuelle bloggposten har eg også lagt inn eit bilete som viser undersida av eit golvbord frå Verdalsåsen vest for Gjøvik. Bordet har tydelege spor etter tørking i badstue. Dette er gjort for å få tørka materialane langt nok ned i fuktprosent til å høvlast til golvbord utan at dei slår seg etterpå.

    Likar

  2. Hei Magnus
    god dokumentason og presentasjon du lager her , jeg lurer på når dere kobler sammen laftekassen og reisverket med et tak hvordan tar dere høyde for siget i tømmer kassen?
    Da dette vi har en tilsvarende situasjon rundt vår fjøskasse laget i rundtømmer trønderlaft og tenker å ha en stavkonstruksjon koblet opp mot denne.

    Likar

  3. Hei Kai
    Vi har diskutert det litt, og jeg tenker kanskje rundt 3/4″ tomme på alna. Det står i anna litteratur at rundt en tomme på alna kan være bra sigemonn av rått tømmer. Og mindre på tørt, men må vurderes etter hvor tørt. Andras Mørch ifra Sigdal, beskriver en tomme på alna i rått tømmer, i sitt svar på spørreliste nr.16 Husebyggjing ifra UiO- Ord og Sed sine spørrelister.
    Jeg tenker litt mindre enn en tomme på grunn av at vi har fått valgt ut veldig fint og tettvokst grantømmer, som kanskje kan gå litt mer enn gjengs tømmer?
    Vi har imidlertid ikke fått ferdig laftekassa, og skal sammenkoble den med reisverket på høstparten. Tømmerkassa som vi har strammet med jekkestropper har allerede begynt å løsne og må etterstrammes, så vi må ta høyde for at noe sigemonn er sigi ifra seg.
    Men gi gjerne en kommentar her hva dere lander på av sigemonn på hva slags tømmer

    Likar

  4. Då me dreiv med lafteprosjektet «Røsslinova» (sjå eigne bloggpostar) var me innom temaet om tømmringa var utført i rå eller tørr material. Konklusjonen vår var at det var lafta i rå material. Dette ut frå at der i til dømes kinningar med sletthogde flater, har oppstått tørkesprekker etter hogging slik at det vert brudd i flata. Dette var for oss noko motstridande til at innsida av veggtømmeret var høvla til mageform (me utelukka pjål pga det var så slett og fint runt kvistane). Under vegs i prosjektet kom me til at høvlinga av innsida må vera utført før samanhogginga i nova. Dette medførte høvling av rått/vått tømmer som viste seg å fungere greit. Forutsetninga var, etter det me fant ut, godt oppsatte høveltenner! Me hadde ein del problemer med utriving etter kvistane (noko me ikkje kjenner att frå originalbygget). Me har nokre teoriar om at ei høveltann med klaff kunne redusere utrivinga, men det vart ikkje utprøvd skikkeleg. Tømmeret fekk etterkvart ei naturleg tørking og høvlinga vart betre og beter. Høvling av våt ved gir ikkje «møbel-finish», men det er heller ikkje naudsynt i ei stove der veggane vert skura reine med sand. Det må leggast til her at det ikkje var skura så mykje i originalbygget at kvistane stakk nevneverdig lenger ut enn omkringliggande ved.

    Når det gjeld sigemonn på beitskier og anna oppreist tømmer i samanheng med laft har me erfaring frå løa på Røynevarden, Ryfylkemuseet, (2 laftekasser med eitt stavreise i mellom. Raftestokkane er skøyta på stavreiset). I døropet inn til fjoset nytta me «tommen på meteren» som mal. Det vart for lite! Ved midtreiset meinar eg me la på noko meir sigemonn (omlag 2,5 tommar på ein tometers vegg) Dette ser ut til å passa bra i dette tilfellet. Møne- og ufselinja ser fin ut. I dette tilfellet er det noko usikkert kor mykje murane har sige i tillegg.

    Medan røynevardløa vart lafta i rått rundtømmer, lafta me i (etter kvart) tørt tømmer på røsslinova. I allefall då me var komt så langt at me tok ut for døropet og satte inn beitskier. Fukta i veden vart målt til under 15% og me la då inn sigemonn på ein tomme på meteren. Denne gongen vart det nytta kraftige jekkestropper under laftinga så me reknar med at det er høveleg klaring. Ventar på fasiten. I originalbygget hadde dei nytta for lite klaring, det manglar ein god cm, om me legg saman klaringen mellom kinnungane.

    Har ikkje erfaring frå anna enn furutømmer.

    Likar

    1. Kjempefint med innspill Sven! Det var fine og interresange erfaringer dere har lagt merke til!

      Jeg lurer på et spørsmål tilbake, med Røynevardløa, så det var lafta av ringbarka tømmer.
      Hvor lenge hadde det stått ringbarka, og målte dere fukt % på yteveden da, eller hadde en følelse på hvor fuktig tømmeret var?
      Jeg har også skåret noe furutømmer i vinter som jeg jeg har hatt ringbarka fra februar2016 til januar 2017. Altså et år. Jeg ringbarka en 30-40cm høyt felt, og fikk hogd av all basten. Men jeg syntes tømmeret var fuktig da jeg skar det. Det holdt rundt 40% i yta, noe som var ganske likt ei rå furu som jeg felte med i samma slengen.

      Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s