Magnus har skrive litt om haldhakar og alternativ til haldhakar i samband med hogging av stokkane til stallen på Heimtveiten. Her kjem tekst og bilete som han har posta på Heimtveitenbloggen:
På gammeltømmeret finner vi ikke spor i tømmeret etter festehaker eller andre spor.

Det er nærliggende å tenke seg at de har hatt andre metoder for å feste stokken når den skal teljes til. Det er selvfølgelig mulig at det har vært holdhaker som er festet utenfor hode som kappes av, eller i veden utenfor magen. Så jeg har sett på en løsning med både nedtappa firkanta trestykker og kraftige dymlinger som feste for stokken under teljing.

Jeg låser da tømmeret fast med grove trekiler, eller avhogde trebiter i den posisjonen som trengs. Dette fungerer kjempefint, og jeg savner ikke festehakene! Særlig det at man justerer stokken veldig lett, og får ikke en godt anlegg til å snu stokken imot. Dymlingene gjør jobben godt nok, og etter hvert når stokken blir tynnere kan det være greit å ha et hull litt nærmere så det ikke trengs så mange grove trekiler. De nedtappa tappene fungerer litt bedre med tanke på stabilitet.
På ene siden må tappen/dymlingen være enkel å ta opp og ned for å rulle tømmmeret inn og ut når en er ferdig.
Liker dette, er også fint å ha mothold når du snur stokken. 🙂
LikarLikar
Det er ikkje så vanleg å finne spor etter bruk av haldhakar i veggstokkar på eldre tømmerhus. Særleg når vi snakkar om ovale eller runde stokkar frå 1700-talet eller lengre tilbake. Dette temaet er derfor ei aktuell problemstilling i samband med tømring av kopiar eller restaurering av bygningar frå den aktuelle tida.
LikarLikar