Vi følgjer bachelorutdanninga i tradisjonelt bygghandverk ved NTNU
Metode for fiksering av stokk uten festehake
Magnus har skrive litt om haldhakar og alternativ til haldhakar i samband med hogging av stokkane til stallen på Heimtveiten. Her kjem tekst og bilete som han har posta på Heimtveitenbloggen:
På gammeltømmeret finner vi ikke spor i tømmeret etter festehaker eller andre spor.
Festehaker eller holdhaker er en type hake med forskjellig retning på hakene- en på tvers og en på langs. Slik at den skal gå i vedretningen tømmeret og i lunnen som ligger på tvers under.
Det er nærliggende å tenke seg at de har hatt andre metoder for å feste stokken når den skal teljes til. Det er selvfølgelig mulig at det har vært holdhaker som er festet utenfor hode som kappes av, eller i veden utenfor magen. Så jeg har sett på en løsning med både nedtappa firkanta trestykker og kraftige dymlinger som feste for stokken under teljing.
Jeg har tappa ned firkant trestykker i en bredde litt over vanlig tømmerdimensjon. Samt en raskere løsning med å borre hull med 1 1/2″ naver, og dymlinger.
Jeg låser da tømmeret fast med grove trekiler, eller avhogde trebiter i den posisjonen som trengs. Dette fungerer kjempefint, og jeg savner ikke festehakene! Særlig det at man justerer stokken veldig lett, og får ikke en godt anlegg til å snu stokken imot. Dymlingene gjør jobben godt nok, og etter hvert når stokken blir tynnere kan det være greit å ha et hull litt nærmere så det ikke trengs så mange grove trekiler. De nedtappa tappene fungerer litt bedre med tanke på stabilitet.
På ene siden må tappen/dymlingen være enkel å ta opp og ned for å rulle tømmmeret inn og ut når en er ferdig.
Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.
Vis alle innlegg av Roald Renmælmo
2 tankar på “Metode for fiksering av stokk uten festehake”
Liker dette, er også fint å ha mothold når du snur stokken. 🙂
Det er ikkje så vanleg å finne spor etter bruk av haldhakar i veggstokkar på eldre tømmerhus. Særleg når vi snakkar om ovale eller runde stokkar frå 1700-talet eller lengre tilbake. Dette temaet er derfor ei aktuell problemstilling i samband med tømring av kopiar eller restaurering av bygningar frå den aktuelle tida.
Liker dette, er også fint å ha mothold når du snur stokken. 🙂
LikarLikar
Det er ikkje så vanleg å finne spor etter bruk av haldhakar i veggstokkar på eldre tømmerhus. Særleg når vi snakkar om ovale eller runde stokkar frå 1700-talet eller lengre tilbake. Dette temaet er derfor ei aktuell problemstilling i samband med tømring av kopiar eller restaurering av bygningar frå den aktuelle tida.
LikarLikar