Da vi skal fokusere på høvler, høvelbenker og skottbenker tredje året av studiet, la jeg ut en forespørsel til museene som er konsolidert med Stiklestad om skottbenker. Det gikk ikke lange tiden før Bodil Østerås på Egge museum kunne fortelle at de hadde en skottbenk stående oppe i utstillingen i masstua. Jeg ble svært interessert, jeg spurte litt nærmere om hun var sikker? Bodil hadde full oversikt over, både hvordan skottbenken så ut, og hvordan den skulle brukes. Dette er ikke vanlig kost i museumsverden, men det store opplysningsarbeidet som Norsk Skottbenk Union har drevet de siste årene har kanskje virka også på museene? Jeg tok først en tur i magasinet og kikket etter høvler som kunne ha vært i bruk sammen med skottbenker. Der fant jeg noen not- og fjær høvler, men ingen skottokser.
Da jeg kom på Masstuloftet var det ikke mindre enn 2 skottbenker, en ferdig oppsatt klar til bruk og en med bare bukkene. Bodil kunne fortelle at det var 4 treff i primus hos dem på skottbenk, men ingen foto kom opp på datamasinen. Så her er helt klart mer å hente for dokumentasjon og oppmåling, man må bare lete litt.
Her er det som museet har skrevet om skottbenken:
magasin nr: STM 04036
Skottbenk.
Redskap for å feste panelet i, ved høvling. Den har to kraftige treskruer for å presse sammen/ feste gulv(bord)plankene under høvling. Denne skottbenken stod tidligere i Beitstad, Moen. Tidligere eier er Mikal Opdal. Han hadde benken da han begynte som husmann under Opdal i Beitstad. Husmannskontrakten ble skrevet under i 1877.
Jeg vil foreløpig konsentrere meg om skottbenken som var ferdig oppsatt. Den er laget av tre ulike treslag, bjørk, furu, og gran. Bjørk i skruen (2 tomms) , tappen som holder bena sammen og kilen, og en sliteplate som skruen presser mot når skruen strammes til. Det er furu i føttene og gran i langbordene. Lengden på benken er 381 cm eller 146,5 tommer, bredden på langbordene er 7 tommer, tykkelsen er 1 3/4tommer. Disse to plankene er i gran. Høyden på føttene er 75,5 cm eller 29″ tommer.
Det er en del oppmerking igjen på føttene etter produksjonen, og all oppmerking er gjort med blyant. Det er boret et hull i ene langbordet ca 1″ tomme i diameter, ca 60 cm fra ene foten , men ikke gjennom planken ca 1″ tomme inn i planken. Det var også noen spiker oppå plankene usikker på hvilken funksjon de har hatt.
Sammenføyningene virker gjennomtenkt og godt utført, det er festet med både treplugger og spiker. Materialvalg, tappinger med grader, og forsterkning på «baksiden» av langbordet der det er innfestet i foten, gjør at helhetsinntrykket av skottbenken, er en solid og stødig benk som trolig er rask å jobbe med.
Tradisjonelt bygghandverk 
Her har du funnet mykje fint Kai, artig å sjå.
Eg lurer på om det har vore enklare å få oversikt over detaljane på skottbenken om du har begrensa deg til å skrive og poste bilete av berre ein av benkane? Eg lurer på om du har målt opp dimensjonen på tappane gjennom føtene på skottbenkteikninga di? Det ser ut som om denne informasjonen manglar på teikninga? Det kunne også vore fint å fått med på teikninga korleis det lause langbordet er festa til foten? Om du teiknar skottbenken frå begge langsider og ovafrå så får du med dette på ein oversiktlig måte på teikninga.
Elles ser eg på måla at langborda truleg er laga for å kunne høvle 6 alen lange bord. Plasseringa av føtene ser også ut til å stemme ganske bra med å dele lengda på langborda på 5, og så plassere føtene med 1 del ut på kvar side og 3 delar mellom føtene. Dette er ei plassering som er nær opp til den optimale for at langborda skal halde seg mest mogleg rette under høvling.
LikarLikar