Sjelden knute på Trondenes

På Tirsdag 1 mars var vi en gruppe med studenter fra NTNU, Tradisjonelt bygghåndverk på befaring på loftet i Trondenes kirke. Her kikket vi nærmere på noen gamle tømmerstokker som hadde en spesiell knute. Den kan sammenlignes med knuten i Lydvaloftet og Storstova på Agatunet begge anslått til 1200 talls bygninger så vi kan vel si at den har alderdommelige trekk. Vi dokumenterte med foto, oppmålinger og tegning av knuten med tanke på å prøve å gjenskape den og da spesielt med tanke på arbeidsprosess og oppmåling, oppmerking.

Jeg velger å bruke begrepet knute da jeg bor og jobber i Verdal og det er tradisjonen her når man beskriver tømmerstokker som er felt sammen. Lengre nord er begrepet nov vanlig.

IMG_3674
En av våre skisser med mål. Foto: Kai Johansen

Tilbake på Midt Troms museum i Målselv prøvde vi å tømre en knute med utgangspunkt i den informasjonen vi hadde fra Trondenes. Vi startet med å forme tømret ovalformet med omtrentlige like dimensjoner som originalen. Videre begynte vi å måle inn fastpunkter fra oppmålingene vi hadde gjort, men fant ut at vi ble nødt til å hugge litt på ”frihånd” og etterligne knuten etter foto, da målingene ikke gav alle vinkler. Knuten har en ”tapp” i underhugget, noe som gjør den sterk og imot strekk og dra krefter og bra mot trekk.

Det som også er verdt å merke seg er at knuten var tjærebredt, noe som ikke er vanlig på tømmer fra middelalderen, hvis det ikke da er snakk om kirketømmer, kirkene ble tjærebredt. Det kan jo være andre tradisjoner langs kysten med hensyn til klimaet. Vi fant to stokker  merket 7 og 8  og de passet sammen i medraget og i dumlinghullet, det var borret med navar halveis inn fra over og undersiden, andre enden var hugget tvert av.

Det ble litt knapt med tid , men vi fikk en prøveknute som ble ganske tett opp mot originalen. Vi var i hovedsak tre studenter som jobbet med knuten, Henrik Jenssen, Målselv, Henning Jensen, Norsk Folkemuseum, Kai Johansen, Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Versjon 2
Orginalknuten ligger her med måddåfaret opp, det som gjør den litt spesiell er den lille «tappen» i underhugget. Foto: Kai Johansen
IMG_3552
Nærbilde av «tappen»og tydelige merker etter hvordan øksen er brukt. Foto: Kai Johansen
IMG_3618
Stokken blir ovalformet med øks og pjål. Foto: Kai Johansen
IMG_3655
Første nedhugget i understokken, her jobbet vi ganske nøye med oppmålingene vi hadde gjordt i kirka. Foto: Kai Johansen
IMG_3657
Kinninger på overstokken ferdig og klar for nedstikking med passer. Foto: Kai Johansen
IMG_3666 (1)
Til siste nedfelling brukte vi sot for å se bedre hvor det var trangt. Foto: Kai Johansen
IMG_3678
Detalj av det bortkome trevet over koven på Lagmansstova på Aga. Hoggemåten som i Jutulstuggu frå Uv i Rennebu kan finnast elles i storstovo. Aga i Ullensvang. Kilde: Arne Berg, Norske tømmerhus frå mellomalderen, bind 5.
IMG_3675 (1)
Noen av knutene i Lydvaloftet på voss også kjent som Oppigardsloftet. Kilde Arne berg, Norske tømmerhus frå mellomalderen, bind 5.
_P7C8937
Det var to stokkar som høyrte saman. Stokkane var merka nummer 7 og nummer 8. Desse høvde saman med lengde, plassering av demling og medfar. Legg merke til at nova er tjærebredd. Det er også spor etter utvendig tjærebreing på utvendig vegg langs etter stokkane. Her er det innvendig vegg vi ser. Foto: Roald Renmælmo

Høvelbenk i Verdal fra 1798

 

IMG_4466
Høvelbenk fra 1798 på gården Sul i Verdal

Arvid Wold og hans kone Ulla bor på gården sul i Verdal i dag ,   på gården hans er det mange skatter, for den som er interessert i historie og folkekunst.                                                                   Gården har fungert som en skysstasjon på vegen over til Sverige, i Snorres kongesagaer var dette gården Olav Haraldson (Olav Den Hellige) kom ned til når han kom til Norge i 1030 før han red ned til slaget på Stiklestad, så det er historisk grunn.

Benken som er på gården har en litt spesiell historie med seg , Arvid fortalte at i nødsårene i 1812 var det 3 familier som etablerte seg ved Stor-rensjøen (i Sverige), et vegløst område ganske høyt til fjells ligger på ca 500 m.o.h. De levde av jakt ,fiske og husdyrhold. Det var visst snakk om noen som var lyst i bann? Bosettningen her vokste til 3 gårder hvor det etterhvert ble en relativ stor smie, Edin Gjersin fra Verdal var smed lærling der i to år (1897-98) bl.annet

Da det er skjært inn årstall på benken 1798 er det trolig at de hadde den med seg til deres nye bosetning. I dag er det Wallenberg dynastiet som eier all grunn i disse områder. Benken ble reddet av Jon Suul da gårdene sto for forfall i nyere tid, han tok den med til Norge, ca 1985.

Høvelbenken har en spesiell utforming med hensyn til størrelse og feste anordning. Benkeplaten og beina er i furu mens gjengetappene og klemmene er i bjørk. Det har vært en del utskiftninger i senere tid bla annet 1 gjengetapp og føttene og begge håndtakene til å stamme/ slakke gjengetappene med.

Benken er 206 lang med baktangen, den er 30 cm brei, og 6,5 cm tykk., den er 78 cm høy, marg ned.

Føttene er 3” x 1”plassert 38 og 45 cm inn fra endene og 5 cm inn fra sidene . Det er 20 hull til tanger (fordelt på to rekker 9 og 11 hull)

Framtanga er i bjørk og er hengslet i hjørnet av benken, så den klemmer sammen nesten som en skottbenk.