På læringsarena Vestland driv vi med eit bygg i tungt bindingsverk. Instruktør er Robert Klumpp som har lang erfaring med desse bygga både frå den tyske og den norske tradisjonen. Dette er eit arbeidssystem som har opphav i ein stor handverkskultur med tidlege ordningar for utdanning og handverkslaug. Ein merkar at kunnskap i matematikk og geometri er meir framtredande i dette systemet enn i stavlinesystemet, spesiellt når ein kjem til takkonstruksjonen med hengeverk og skifting. Vi veit likevel at dette var vanleg kunnskap også i Norge då det låg inne som ein vesentleg del av svenneprøva for tømrarar fram til industrien etterkvart tok over produksjonen av takkonstruksjonane og det etterkvart vart mindre aktuelt å utføre utreikningane på byggeplass. Desse bygga er tenkt på ein litt annan måte enn våre. Der vi brukar strevarar og kledninga som stivande prinsipp, er det her djupe tappar og plugging som gjeld. Tradisjonellt er desse bygga helst utmurte med tegelstein og leirmørtel. I dei eldste husa kan ein i staden for tegel finne flettverk i tre som er fyllt opp med leire. Den samla tyngda i bygget vil difor verte høg, og dette gjer at konstruksjonen er sterk og stabil når alt verkar i hop.
Kategori: Ukategorisert
Snåsa og innerjamnveggen
Studentene i tradisjonelt Bygghandverk er inne i sin siste samlingsuke i emnet TBBY1014 Introduksjon til stavkonstruksjoner. De bygger bærekonstruksjonen til ei hvilebu i regi av Snåsa kommune som skal få plass på et friluftsområde i Viosen, i vannkanten av Snåsavatnet. Bygget er konstruert av vår Morten Pedersen og tar opp i seg flere detaljer fra byggeskikken i Snåsa slik vi har tolket den. Materialene til bygget er hugget av studentene selv i Snåsa og fraktet til anlegget vårt på Kalvskinnet hvor selve byggingen foregår. Byggingen avsluttes denne uken, fredag 24. november.
Del dette:
Departementenes kulturarvforum besøker Tradisjonelt bygghandverk på Kalvskinnet
Studieprogrammet Tradisjonelt bygghandverk ved IAT hadde mandag 25. september besøk av Departementenes kulturarvforum i laboratoriet på Kalvskinnet. Forumet er sammensatt med deltakere fra samtlige departement og har som hensikt å skape samarbeid på tvers mellom departementene i Kulturarvspørsmål. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-forum-skal-bidra-til-a-styrkje-samarbeidet-om-kulturarv/id2917174/
Del dette:
»En utett Trønder»
Som Trønder, er det naturlig for meg å skrive om ‘’Trønderlaftet’’, Knutnov eller Flatnov som det så fint heter. Dette er i teorien et veldig enkelt laft hvor man kun forholder seg til flater som er i lodd eller vater. Laftet har midthals og tømmeret er ofte rydd eller faset inn på sidene til en gitt dimensjon og derretter felt ned på hverandre med to flater som møtes. Derav navnet ‘’flatnov’’
Det eldste kjente laftet vi har er nært beslektet med flatnova og var benyttet til brønnbygging i Tyskland for over 7000år siden.
Flatnov er det dominerende laftet i Trøndelag og vi finner det over alt og i alle typer bygninger. De laftene vi finner, er ofte ikke så veldig tette. Tettheten gjenspeiler ofte bruken av bygget. Det er spesielt i uthus vi finner de utette knutene, men vi finner også noen bolighus med glissent laft.
Hva som er årsaken til at akkuratt dette laftet har stått så sterkt i Trøndelag, er jeg usikker på. Det at laftet er forholdsvis enkelt og raskt å felle sammen stemmer nokk godt med de store og hurtige utskiftingene som har skjedd på gårdene her på 1700 og 1800 – tallet. Dette er også en tid hvor handsaga og de store »ryarøksene» er i anmarsj.
Jeg vil nå ta for meg lafting av en flatnov med kverk og måssåpip. I dette tilfellet vil jeg vise en metode som er rask og som kan bli forholdsvis tett. Det er en metode som jeg tror har vært benyttet av håndtverkeren på 1800-tallet etter at håndsaga ble tilgjengelig for de fleste.
Del dette:
Komposisjonsmaling, Tran-og Linoljemaling
Utvendig overflatebehandling og malinga av garasjebygningen på Stiklestad
Vi studentene som har læringsarena på Stiklestad har jobbet de siste 2 årene med å bygge opp et garasjebygg i trøndersk stavkonstruksjon utført i tradisjonell håndverksteknikk. Bygningen ble ferdigstilt i løpet av våren 2021. Det som gjensto var å bruke overflatebehandling for å ta vare på bygningen. Påføringen av malinga på de utvendige vegger gjorde vi ikke bare for å konservere, men også for å gjøre huset vakrere, slik huset blitt «føyet inn» på øvre delen av folkemuseets omgivelse, hvor det står den dag i dag.
Vi fikk med oss veilederen Jorunn S.G. Moslet fra Malersvenneriet AS Trondheim, for å gjennomføre prosjektet. Målet med veiledningen var å gi oss en grunnleggende innføring i tradisjonelle overflatebehandlinger, både egenskapene disse produktene har og hvordan man kan gjenkjenne typer tradisjonelle overflatebehandlinger. Vi fikk prøve oss på å lage vår egen komposisjonsmaling, tranmaling og linoljemaling og ikke minst kjenne på påføringen av malingen etterpå:).
Del dette:
Vindusmaking
På årets opphold på læringsarenaen skulle vi lage vinduer til bygget vi satte opp i fjor. Jeg tar for meg prosessen med innsetting av glass og kitting med linoljekitt. Når man skal sette inn glass i rammene, må det først kuttes til glass med en glasskutter og en god vinkel.
Del dette:
Sinking i det tradisjonelle snekkerarbeidet
NTNU Tradisjonelt Bygghåndverk har som tema for året «snekring» og da var det nærliggende å lage en eller annen oppbevaring for verktøyet. En av oppgavene i årets læringsarena på Vestlandet var å lage et verktøyskap/ kiste. For meg som jobber hovedsakelig på verkstedet, falt valget straks på et verktøyskap hvor alt verktøyet mitt skal finne plass. Konstruksjonen skulle inneholde tradisjonelle forbindelser, og da var det ganske fort klar at sinking var en stor del av oppgaven.
Del dette:
Stilling ledig ved Tradisjonelt bygghandverk
Vi har stilling ledig som Førsteamanuensis eller universitetslektor i tradisjonelt bygghåndverk. Vi søker etter en person som har fagspesialisering i minst én av disse:
- Tømring av reiste konstruksjoner med håndverktøy etter tradisjonelle arbeidsmåter.
- Tømring av liggende konstruksjoner (lafting) med håndverktøy etter tradisjonelle arbeidsmåter.
Søknadsfrist 02.05.21. Se Jobbnorge for full utlysningstekst: https://www.jobbnorge.no/ledige-stillinger/stilling/203979/foersteamanuensis-eller-universitetslektor-i-tradisjonelt-bygghaandverk
Del dette:
Nyheter ved NTNU studieprogram for Tradisjonelt bygghandverk
NTNU har fått et nasjonalt samfunnsoppdrag i å videreutdanne handverkere i tradisjonelt bygghandverk og gjør dette i tett samarbeid med læringsarenaer for praksisopplæring (www.ntnu.no/studier/fttradbygg/) rundt i landet. På oppdrag for Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Klima og miljødepartementet utreder vi gjennomgående studieløp med Master og PhD i tradisjonelt bygghandverk, som vil styrke dette akademisk nye feltet.
Fagmiljøet ved studieprogram Bachelor i tradisjonelt bygghandverk har fått utnevnt ny studieprogramleder Thor-Aage Heiberg. Vi takker Thomas Haupt for innsatsen og ønsker ham lykke til med sitt PhD prosjekt de neste årene. Roald Renmælmo er fullt tilbake i sin stilling, og har som mål å levere sin PhD til sommeren.
Det lyses i disse dager ut en ny undervisningsstilling (eventuelt to delstillinger) i tradisjonelt bygghandverk knyttet til studieprogrammet. Marit Stranden er engasjert i en prosjektstilling for å hjelpe med evaluering av Bachelorprogrammet og utvikle studieplaner for gjennomgående studieløp. Ytterligere en stilling vil lyses ut når vi har planene klare og ser det samlede kompetansebehovet i studieløpet.
Det vil utnevnes nytt programråd i løpet av høsten, og det vil også utnevnes et panel i forbindelse med evalueringen av det eksisterende Bachelorprogrammet. Vi vil ta kontakt med alle samarbeidspartnere for involvering i evaluerings- og planleggingsprosessen for å få med alle innspill.
Vi publiserer lenke til jobbnorge.no når den nye stillingen i tradisjonelt bygghandverk er annonsert.
Vi vil også gjøre oppmerksom på at neste opptak til tradisjonelt bygghandverk er høsten 2022, med søknadsfrist våren 2022.
Del dette:
Smie fra Fåvang i Gudbrandsdal
I forbindelse med arbeid i læringsarena Innlandet har jeg startet med et egenvalgt prosjekt. En smie i stavkonstruksjon med laftet svillstokk som står på Fåvang, Vestside i Gudbrandsdal Innlandet.
