Tradisjonelt bygghandverk

Øksoppsetting og hogging av tømmer

På tirsdag den 5.1.2016 var dagens tema/ oppgave «hogging av tømmer og lunning med hest». Vi startet dagen med gjennomgang av prosjektet og snakket om utforming av detaljer. Laftekassen vi skal plukke tømmer til skal bli 4×5 meter i grunnflate, utført i 6″tømmer med flatnov med kinninger/6-kantlaft og skal få trapesformed svill i langveggene. Da trenger vi to grove stokker til trapessvillene ved resten er 7″ toppdiameter nedste grensen. Målet er å plukke rundt ti stokker for å kunne starte opp. Vegard forklarte oss framgangsmåte og bruk av blogg.

Mens vi satt inni varmen, begynnte vi å drøfte problematikken om hvor befinner vi oss i tida? hvordan var ressurstilgangen/tilstand av skogen rundt Røros? hva slags material er vi ut etter? Vi begynnte å lure på hvordan det kommer til å bli å hogge tømmer med øks etter at gradstokken satt fast ved rundt 20 minusgrader i to/tre dager. Kommer det til å ha innvirknig på øksene våre, blir det sprekk i stålet?

Så gikk vi i gang og satt opp øksene. Det ble både skjefting, fastkiling av øksehode og slipping av egg.

Etter at øksene var klar til innsats kjørte vi ut til Os hvor vi skulle høgge tømmer på Osmoen i skogen ved veien mot vanngrøfta. Skogsbunnen består av sand, og over til kvabb og til myr som ble synnlig på trærne, som var nokså krokete og har antakeligvis vel så mye tennarved. Etter kjapp blinking av 11 stokker var vi igang med høgging, arbeidsmåten lært av Roald Renmælmo i Målselv som har lært Konrad Stenvold.

Vi fant snart ut at det var lurt å flytte seg litt for å høgge helst radialt siden tangential hogg på ytterveden ga en rar lyd, dårlig følelse i handa og liten framdrift i selveste høgging av treet. Kvisting ble en stor fornøyelse i framdriftsøyemed siden kvisten knakk av lett, men pen kvisting er vel noe annet.

I høggeprosessen begynte vi å lure på hva slags praktisk fordel sokking av treet rett før høgging har. Sokking Vi kom på at det kanskje kunne være av fordel ved tømmerkjøring med støtting. Ellers kunne det være smart for få opp driftstemperaturen både ved en selv og øksa særlig i disse temperaturene. På oss selv virket det bra, men øksa kom ikke over tungetuppfrysepunkt som vi prøvde vitenskapelig. Forsøket resulterte i stor latter fra min side, smertepreget ansikt hos Jostein og et lite isflak med tungespissmønster på øksa.

feltselfie

Tømmerkjøring skjedde med traktor.

Tanker og erfaringer rundt materialkvalitet kommer i senere blogginnlegg.

endeskår

Smia i Kurantgården 6. jan

Jens i essa Etter en del drøfting og avlesing av laftetømmeret i hallen til museet i Stamphusveien var planen å fortsette dagen i smia. Ideen var å lage oss noen enkle verktøy/hjelpemidler som vi får bruk for de første dagene. Jeg personlig hadde ingen smierfaring fra før, og det ble mer som et førstegangs introduksjon av smiing for min del. Med bakgrunn i erfaring og bakgrunnskunnskap ble vi enige om å smi oss et sett med holdhaker og muligens en benkehake hver.

Holdhaker
Vi fant frem 6 holdhaker som var tilgjengelig i kurantgården og kikket på og diskuterte utformingen
og produksjonsmåten av disse. Tre nederste av holdhakene er sveiset i sammen i nyere tid av en museets håndverkere Jørn Solli, han refererer til at de er laget en gang ut ifra tegning ifra et sett holdhaker som Roald Renmælmo en gang hadde med seg til Røros trolig en eldre modell. De to lengste er 18″ lange, piggene på den største er 8″ og på den nest største er de 6″.
To av de andre var smidd og relativt like ca 16″ lange og rundt 15 mm tykke i godset den ene er laget av rundprofil og den andre er firkantprofil.

Den siste typen er mindre ca 13″ lang i rundprofil i 12mm tykkelse, denne er i dag i handel hos Bergstaden Trelast på Røros. Typen er den Kolbjørn Vegard Os ble introdusert for da han lærte laftefaget av Arild Bjarkø og Per Volden. Kolbjørn mener disse er for små og spinkle og vi trenger noe mer solide saker hvis vi først skal lage noen.

Vi tok et lite intervju/prat med Jon Holm Lillegjelten som i dag jobber på museet som arbeidsleder. Jon gikk i lære og lærte laftefaget på 1960-tallet og når vi snakker med han forstår vi at lignende gjennstand ble mye brukt i konstruksjoner for å binde bygningsdeler i sammen, da skulle de være utformet slik at vinkelen på bena gjorde slik at bygningsdelene ble presset i sammen når haka ble slått inn. Han ment at det var den typen av firkantprofil som ble bøyd i begge ender med en flat spiss i hver sin retning som vi fant i kurantgården, som var mest lik dem de benyttet både i arbeidsprosessen for fastholding av material og til fastbinding i konstruksjoner.

Vi falt på å lage hvert vårt sett med 3 bindhaker med forbilde av den som Jon synes lignet mest på den han hadde vært i kontakt med på 60-tallet. disse er også relativt enkle i utforming og skulle være mulig selv for meg å få til. Litt utfordring er det likevel med å få nok masse og et skarpt hjørne og slå på. Her viste Kolbjørn og Jens meg arbeidsteknikken med å stuke, banke og strekke for å spare/flytte på massen rundt knekken i hjørne. Selv fikk jeg oppleve opprinnelsen til ordtaka «smi mens jernet er varmt» og «mange jern i ilden». Foreløpig er jeg fornøyd med resultatet, for se hvordan de fungerer og om holdbarheten er tilstrekkelig.

haldhaker nylagde

Tømring i Aursfjord

Arne Pedersen er frå før mest kjent for å vere sagmeister på Aursfjordsaga, den berømte oppgangssaga i Malangen. Her er han den sjette i ein familietradisjon etter Ingebrigt Eliassen som bygde saga i 1796. Arne var den som gjenoppbygde saga på slutten av 1970-talet etter at ho hadde lege nede nokre år. Han byrja tidleg å tømre saman med faren og lærte seg å tømre sinknov med tapp. Han er truleg ein av dei siste som har denne kunnskapen i tradisjon. Sidan vi kjende til ei smie som var planlagt bygd ved Aursfjordsaga kom vi på at det kunne vere eit bra prosjekt for å få trening med sinknover.

Reint praktisk tok vi med oss tømmeret vi hadde hogd og kom ned i verkstaden til Arne. Her gjekk vi i gang med å ry tømmeret til 4 ¼» tjukne. Dette vart gjort etter arbeidsmåten som eg og Arne har arbeidd mest med tidlegare. Stokken vert lagt opp på underlag og sett fast med hakar. Stokken vert lodda og snora for så å bli skåra i jamne avstandar inn mot streken. Dette gjerast med hoggarøks. Så vert stokken lompa, ein kløyver av stykkene mellom kvar skåring. Når det er gjort er det ein tek fram bila og ryr det siste. Sidan vi skulle tømre med sinknover med tapp var det viktig å få slett og presis flate på ryinga. Elles vert merkinga vanskeleg.

Rying av tømmer i verkstaden til Arne Pedersen. Foto: Roald Renmælmo

Arne Pedersen sit på materialstabelen med dei mest brukte øksene ved sida av seg. Nærast han er ei bile smidd av Øyo. Vidare er det økser smidd av Lars Enander, Øystein Myhre og Bertil Parmsten. Alle desse er smidd som kopiar av eldre økser frå Troms. Foto: Roald Renmælmo

Smia er ikkje stor, grunnflata er 6 x 7 alen og rafthøgda var omlag mannshøgda. Vi hogg tømmer med kring 11″ brystmål i skogen ved Storhaugen. Dette kappa vi på litt overlengde og kjørte det ut av skogen med traktor og tømmerhengar. Vi tok med oss stokkane ned til Arne i Aursfjord der vi har halde til inne i verkstaden hans. Her har vi fyrst rydd stokkane på to sider til 4 ¼» tjukne.

Første dagene på læringsarena på Røros

Vi har startet opp på læringsarenaen på Røros og vi skal nå til Os for å hugge tømmer til prosjektet

Naust i heiselåvekonstruksjon ved Ryfylkemuseet.

Her er en post om byggingen av naustet til Sulldalsdampen.

Tømmerhogst til tømring i Målselv

Vi har tatt utgangspunkt i restane etter ei gamal smie frå Aursfjord som var tiltenkt plassering ved Aursfjordsaga. Vi har valt å byrje med å tømre nytt frå starten av i staden for å basere oss på å reparere på dei gamle og dårlege restane. Smia måler 6 x 7 alen i grunnflate og stokkane var kring 11″ i brystmål. Vi har hogd tømmer ved nordsida av Storhaugen, like ved Rognmogruva i Målselv. For å få mest mogleg erfaring med øks er alt tømmeret felt, kvista og kappa med øks.

Før furuene vart felt vart dei sokka. Det vil seie at den nederste delen av stammen vart barka med øks. Dette tener både som oppvarming av hoggaren og arbeidsbesparande seinare i arbeidsprosessen.

Vi kappa stokkane der det høvde best med kvist og krok, men prøvde å få mest mogleg heillange stokkar på enten 6 eller 7 alen. Ein del av tømmeret var felt og kappa i samband med kurset i Materialforståelse og tradisjonell bearbeiding tidlegare på hausten. Det var omlag halvparten att å felle og kappe. Dette arbeidet tok omlag ein lang dag for oss fire som var i skogen, Henrik, Thor, Magne og meg. Etterpå fekk vi ein nabo med traktor og tømmerhengar til å kjøre tømmeret ut av skogen. Dette tok eit par timar.

Verktøy til tømring på Røros

Jon Holm Lillegjelten har ei gamal bile som har nakke med stempel etter sin forfar Ellev Holm (1812-1890). Truleg er bila smidd om i ettertid sidan ho også har stempel etter ein seinare øksesmed på Elverum.

Bile med smedstempel på bladet. Bila høyrer til på garden Holm i Os. Foto: Jon Holm Lillegjelten

Stemplet på nakken, E. Holm. Foto: Jon Holm Lillegjelten

Kurs i materialforståelse og tradisjonell tilvirkning

Nokre av studentane og ein lærar framom ein rydd stokk og noko av verktøyet brukt på kurset i Målselv. Foto: Roald Renmælmo

Det nye kullet med studentar på Tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern har gjennomført ei samlingsveke i Trondheim i faget dokumentasjon av handverk i veke 36. Den andre samlingsveka var i Målselv veke 39 i faget materialforståelse og tradisjonell tilvirkning. Her fekk studentane innføring i tømmerhogst, kløyving av tømmer, rying av tømmer, handsaging av bord og saging på ei vassdrive oppgangssag. I løpet av veka arbeidde studentane i grupper med å dokumentere det dei lærte på dei ulike arbeidsstasjonane. Gruppene har tatt for seg kløyving av tømmer, handsaging av bord og saging på oppgangssag. Arbeidet som gruppene har levert inn vil vi presentere på bloggen.