På samlinga i faget tømring som vi har hatt i Målselv var vi på synfaring på Trondarnes kyrkje. Her fann vi nokre stokkar med spennande. Stokkane vart undersøkt og dokumentert med tanke på å prøvetømre på samlinga.
Spennande nov på Trondarnes
Skribent: Roald Renmælmo
Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.
Studentane i gang med kurset i tømring
Denne veka er alle studentane i tradisjonelt bygghandverk på kurs i tømring i Målselv. Her går vi gjennom tømring av ulike nover, tradisjonelt verktøy til tømring og dokumentasjon av verktøy og nover. I dag er vi på befaring på garden Eggen i Bardu og dokumenterer stabburet frå 1797 som finnast på garden. Vidare i veka vil vi prøve å tømre med dei novene som vi finn i dette bygget.
Studentane måler opp dimensjon på veggtømmeret i stabburet på Eggen
Studentane er delt i 5 grupper som kvar har sitt tema å dokumentere på stabburet. Systemet i tømmerkassa med rot/topp orientering, variasjon i dimensjonar og justering av dimensjon var tema for ei gruppe. Bjelkelag, grime og stabbar for ei gruppe. Nover, hogging og merking var tema for ei gruppe. Overflatebehandling av tømmeret var tema for ei gruppe. Kvalitet på tømmeret i ulike delar var tema for den siste gruppa.
Del dette:
Metode for fiksering av stokk uten festehake
Magnus har skrive litt om haldhakar og alternativ til haldhakar i samband med hogging av stokkane til stallen på Heimtveiten. Her kjem tekst og bilete som han har posta på Heimtveitenbloggen:
På gammeltømmeret finner vi ikke spor i tømmeret etter festehaker eller andre spor.
Det er nærliggende å tenke seg at de har hatt andre metoder for å feste stokken når den skal teljes til. Det er selvfølgelig mulig at det har vært holdhaker som er festet utenfor hode som kappes av, eller i veden utenfor magen. Så jeg har sett på en løsning med både nedtappa firkanta trestykker og kraftige dymlinger som feste for stokken under teljing.
Jeg låser da tømmeret fast med grove trekiler, eller avhogde trebiter i den posisjonen som trengs. Dette fungerer kjempefint, og jeg savner ikke festehakene! Særlig det at man justerer stokken veldig lett, og får ikke en godt anlegg til å snu stokken imot. Dymlingene gjør jobben godt nok, og etter hvert når stokken blir tynnere kan det være greit å ha et hull litt nærmere så det ikke trengs så mange grove trekiler. De nedtappa tappene fungerer litt bedre med tanke på stabilitet.
På ene siden må tappen/dymlingen være enkel å ta opp og ned for å rulle tømmmeret inn og ut når en er ferdig.
Del dette:
Skjult dymling
Stallen har skjulte dymlinger, dvs at de er borra fra hver side av stokken og ikke igjennom som har blitt vanlig etter at kraftige driller med spiralbor gjorde seg gjeldende.
Det er borra med 1 1/2″ navar, som er ganske kort i skjæret (butt). Dette er en typisk østnorsk navarform. Vi har et sett med navarer fra Johannes H.Fosse ifra Frekhaug utenfor Bergen, de er imidlertid litt lengre i skjæret enn hullene i stallen -så vi har en bestilling på en ny østnorsk «husnavar» på 1 1/2″ av smed Øystein Myhre ifra Sandefjord, som også har smidd øksene vi har kopiert. Se tidliger bloggpost: http://heimtveiten.blogspot.no/search/label/Smiing
Her har jeg først vinklet over sidene av dymlingshullet i den gamle stokken (som har et hull fra før), ut på yttersiden av meddragsmotet, og i tilegg målt ut avstanden fra senter hull til meddragsmotet. Så er nystokken lagt oppå og merkene overføres til den.
Det er også viktig at man borer lengere enn lengden på dymlingen, så ikke stokken ligger å rir på den, men ligger nedpå i meddrag og laft.
Andre måter å merke opp skjult dymling er å spikke til en korter dymling som er spiss eller har en spiker i senter, som man setter nedi hullet på understokken og legger påstokken oppå og som vil gi et merke for den skjulte borringa.
Er det noen som merker opp dymlingene på anna måte? Så skriv gjerne en kommentar.
Innlegget er frå bloggposten på Heimtveitbloggen og er skrive av Magnus Wammen: http://heimtveiten.blogspot.no/2016/02/skjult-dymling.html
Del dette:
Jamnt rundtømmer og ravling
Denne veka er vi i skogen og hogger det siste tømmeret til smia vi tømrar på. Raftstokkar og åsar er det vi manglar. Samstundes tar vi ut nokre stokkar for å prøvetømre nokre nover av den typen vi studerte på stabburet på Eggen i Bardu. Det var slåande kor jamntjukke stokkane var på dette stabburet. Vi målte at det var mindre enn 0,5 cm avsmalning pr. meter. Snittet i diameter på stokkane var kring 6 ½», smått tømmer altså.
Vi har funne nokre furuer som vi trur kan høve til prøvetømring. Det er langt mellom dei i det bestadet som vi har hogd i denne veka. Truleg er dette sjeldan vare. Vi har prøvd å ravle eit par av stokkane i skogen, medan dei andre har barken på. Vidare vil vi sjå korleis det er å gå vidare med pjåling av stokkane og korleis overflatene blir i ferdig stokk.
Videoklippet viser Magne Kleiveland som ravlar ein stokk i skogen. Det tek litt tid å bli kjent med ravelen og arbeidsmåten, men den høver godt til slikt jamnt småtømmer som dette.
Alt tømmeret vart hogd med øks og vi sokka nederste del av furua før felling.
Del dette:
Kinnung start
Det har passet seg å starte med noen kinnunger (korte laftestokker, som blir avbrutt av dør/vinduer) som har kun et laft i seg. Fortsatt er vi i gjengivelse av hver stokk for stokk og laft for laft. For å gjenskape en mest mulig autentisitet.
http://heimtveiten.blogspot.no/2013/10/mageteljing.html
Opplegg for merking
Kinnungene som bare ligger i et laft kan være vanskelig å få til å ligge støtt når stokken skal merkes. Fordi den må stå i lodd og kan ikke forandre på seg før hele stokken er ferdig merket. Her har vi et par metoder for opplegging:
Noe som fungerer bedre syntes jeg er to vedskier som er festet med vinge på siden av tømmeret. De kan stå der fast, og ved hjelp av trekiler kan enkelt stokken justeres i lodd og i høyden en vil ha.
Noe som fungerer bedre syntes jeg er to vedskier som er festet med vinge på siden av tømmeret. De kan stå der fast, og ved hjelp av trekiler kan enkelt stokken justeres i lodd og i høyden en vil ha.
Tekst og bilete er henta frå http://heimtveiten.blogspot.no/2016/02/kinnung-start.html
Del dette:
Stall fra Heimtveiten – Gjenoppstart av gjenreisingen!
Magnus Wammen og Henning Jensen har prosjektet med restaurering av stallen frå Heimtveiten som sitt prosjekt i tradisjonsfaglig utøving dette året. Dei har arbeidd med dette tidlegare og har posta om arbeidet på sin blogg: http://heimtveiten.blogspot.no No har dei også fått med seg student Ivar Jørstad i prosjektet. Dei vil halde fram med å poste på den gamle bloggen om arbeidet og så vil vi leggje inn stoffet som eigne postar på denne bloggen. Her er teksten frå Magnus:
Det er faktisk blitt over 2 1/2 år siden vi la ned verktøyet på stallen. Vi har gjort mye annet spennende av små og store prosjekter. Henning og Magnus har startet på bachelor utdanning på NTNU i Trondheim. Tradisjonelt bygghåndverk heter studieretningen og har 6-8 ukessamlinger pr. år.
Det lanseres en blogg nå snart, som omhandler studiet og hva som gjøres på samlinger og ulike studentoppgaver. Vi vidresender link når bloggen er lansert.
Gjenreisning av stallen vil vi bruke som arbeidspraksis inn i studiet. Vi vil arbeide med stallen framover og skal ta opp igjen bloggen på arbeidet som skrider fram.
Nå er det fortsettelse av laftekassa, og muring av tørrmur under som vi skal igang med!
Del dette:
Stabbur og loft i Indre Troms
Eg var ute med studentane i Midt-Troms i går for å sjå på nokre gamle bygningar i Bardu. Eitt av husa vi såg på var eit stabbur på Eggen på Bardujord i Bardu kommune. Eg er vant til å bruke omgrepet stabbur om desse relativt små bygningane som står på grime og stabbar. Dei fyrste dølane slo seg ned i Indre Troms frå 1788 i Målselv og frå 1791 i Bardu. Då var det vanleg å bygge stabbur med stabbar og grime lengre sør i landet der desse kom frå. Då reknar eg med at det også var vanleg med grime og stabbar alt frå dei aller fyrste stabbura vart bygd her i området. Eg har ikkje funne døme på noko anna enn det så langt. Stabbar og grime er det også på stabburet på Eggen. Vi kan ikkje vere sikre på alderen på stabburet, men reknar med det frå 1797 sidan det truleg er det som er nemnd i ei skriftleg kjelde som listar opp bygningane på garden. Då er formuleringa at det er eit loft under bygging og ein har fått fram det meste av tømmeret til å få det ferdig. Det er godt mogleg det var stabbur med berre ein etasje og at ein derfor brukte nemninga loft om dette bygget? I alle fall er nemninga med i den skriftlege kjelda frå 1797.
Loftet på garden Eggen i Bardu. Loftet har stått utan tak ein periode og står framfor ei omfattande restaurering av 2. etasje. Foto: Roald Renmælmo
Grime og tømmerkasse. Foto: Roald Renmælmo
Detalj av stabbe, fotografert førre sommar. Foto: Roald Renmælmo
Tømmeret er veldig jamnt rundtømmer som måler 6 ½» – 7″ i snitt i diameter og som er fint pjåla. Novene er femkanthals med djupe kinningar. Foto: Roald Renmælmo
Nover. Foto: Roald Renmælmo
Pjåla stokkar. Foto: Roald Renmælmo
Nover innvendig. Foto: Roald Renmælmo
Pjåla stokkar. Foto: Roald Renmælmo
Dette stabburet frå Eggen på Bardujord er mest truleg det eldste stabburet i Indre Troms. Dei andre stabbura i desse områda skriv seg gjerne frå tidleg 1800-tal. Eit døme på eit slikt er stabburet frå Helberg i Sørdalen i Bardu. Truleg er dette frå 1820-talet, eventuelt noko seinare. Dette stabburet har ikkje stabbar og grime i dag, men står på syllsteinar. Eg har ikkje undersøkt om det kan ha hatt stabbar og grime tidlegare. Tømmeret er litt grovare enn tømmeret i stabburet frå Eggen. Elles er det pjåla fint innvendig og stokkane er runde her. Utvendig ser det ut til at tømmeret er rydd flatt, kanskje med tanke på at det skulle kledast med bord? Det ser i alle fall ut til å ha vore gjort etter at det vart tømra.
Stabburet på Helberg i Sørdalen i Bardu. Foto: Roald Renmælmo
Innvendig tømmervegg på stabburet på Helberg. Foto: Roald Renmælmo
Innvendig tømmervegg på stabburet på Helberg. Foto: Roald Renmælmo
Innvendig tømmervegg på stabburet på Helberg. Foto: Roald Renmælmo
Golv og golvåsar på stabburet på Helberg. Foto: Roald Renmælmo
Vi tar sikte på at vi framover våren skal få gjort oss betre kjent med fleire av dei spennande og flotte bygningane vi har i området.
Del dette:
Bloggen er åpen for alle lesarar
Etter ei tid med utprøving av korleis vi kan bruke blogg for å vise kva studentane driv med på studiet Tradisjonelt bygghandverk har vi valt å gjere bloggen åpen også for andre enn studentar. Det er berre studentar og lærarar som postar på bloggen, men det er fritt fram for å kommentere. Her vil vi fortløpande legge ut informasjon om det som foregår på læringsarena og i dei ulike faga på studiet. Eg har lagt ut svara på gruppeoppgåva til studentane i faget Materialforståelse og tradisjonell bearbeiding i haust. Her kan du lese om kløyving av tømmer, handsaging og oppgangssag. Vidare vil det i hovudsak dreie seg om dei ulike prosjekta på tømring på læringsarenaer rundt om i landet. Desse vert ordna i eigne kategoriar så det skal gå an å leite seg fram til alt som er skrive om det enkelte prosjektet.
Del dette:
Tømring i Aursfjord
Arne Pedersen er frå før mest kjent for å vere sagmeister på Aursfjordsaga, den berømte oppgangssaga i Malangen. Her er han den sjette i ein familietradisjon etter Ingebrigt Eliassen som bygde saga i 1796. Arne var den som gjenoppbygde saga på slutten av 1970-talet etter at ho hadde lege nede nokre år. Han byrja tidleg å tømre saman med faren og lærte seg å tømre sinknov med tapp. Han er truleg ein av dei siste som har denne kunnskapen i tradisjon. Sidan vi kjende til ei smie som var planlagt bygd ved Aursfjordsaga kom vi på at det kunne vere eit bra prosjekt for å få trening med sinknover.
Reint praktisk tok vi med oss tømmeret vi hadde hogd og kom ned i verkstaden til Arne. Her gjekk vi i gang med å ry tømmeret til 4 ¼» tjukne. Dette vart gjort etter arbeidsmåten som eg og Arne har arbeidd mest med tidlegare. Stokken vert lagt opp på underlag og sett fast med hakar. Stokken vert lodda og snora for så å bli skåra i jamne avstandar inn mot streken. Dette gjerast med hoggarøks. Så vert stokken lompa, ein kløyver av stykkene mellom kvar skåring. Når det er gjort er det ein tek fram bila og ryr det siste. Sidan vi skulle tømre med sinknover med tapp var det viktig å få slett og presis flate på ryinga. Elles vert merkinga vanskeleg.
Smia er ikkje stor, grunnflata er 6 x 7 alen og rafthøgda var omlag mannshøgda. Vi hogg tømmer med kring 11″ brystmål i skogen ved Storhaugen. Dette kappa vi på litt overlengde og kjørte det ut av skogen med traktor og tømmerhengar. Vi tok med oss stokkane ned til Arne i Aursfjord der vi har halde til inne i verkstaden hans. Her har vi fyrst rydd stokkane på to sider til 4 ¼» tjukne.
Tradisjonelt bygghandverk 