Høvelbenk på Gressamoen, Snåsa

Torsdag 18 august tilbragte vi dagen med å handsage bordkledning på Gressåmoen fjellgård i Snåså. Vi testet ut sager, og viste teknikker med øks og handsag for elever fra Mære Landbruksskole.

På gården står det to høvelbenker som har et alderdommelig preg og er helt tydelig lagd lokalt , jeg syns de fortjener en liten omtale da det er langt imellom så gamle benker.

Flott dag med artig arbeid i fjellet!

Omtale  av andre benken kommer senere.

Benken er lagd i furu med slitedeler i bjørk, det er en litt spesiell høveltann på baktangen på begge benkene , de har slipt opp pjålstål med hakk i og slått ned i benken. Denne gangen fikk jeg ikke tid til å dokumentere  fullstendige  mål og sammenføyninger , men vi sal tilbake dit. Benken har ingen  føtter bevart .

IMG_5272
Pjålstål brukt som baktange.

8. januar 2008 freda Riksantikvaren Gressåmoen.
Her er det Riksantikvaren skriver om gården:

«GressåmoenAnlegget er eit historisk viktig døme på ein skysstasjon og fjellgard rydda i eit marginalt jordbruksområde. 8. januar vart det freda av Riksantikvaren.

8. januar 2008 freda Riksantikvaren Gressåmoen i Snåsa kommune. Fredinga omfattar ei rekke bygningar og eit område rundt. Fredinga skal verne Gressåmoen som eit bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig døme på ein skysstasjon og fjellgard rydda i eit marginalt jordbruksområde. Fredinga skal dessutan også verne Gressåmoen som uttrykk for samkvemmet mellom bumann og same.

IMG_5274
tykkelse på benken 1″

Kvilestue frå 1600-talet
Gressåmoen gard har vært vurdert som verneverdig sidan tidleg på 1970-talet, då Gressåmoen nasjonalpark blei oppretta. Frå gamalt av gjekk ferdselsvegen mellom Snåsa og Lierne over Gressåmoen. Fordi vegen over fjellet var lang, var behovet for overnattingsstader stort. Gressåmoen ligg midtvegs og var difor ein naturleg stoppestad. Det har truleg stått ei kvilestue her allereie på 1600-talet. Kart både frå 1690 og 1720 viser busetnad på staden. Lenger øst for Gressåmoen tyder namnet Gamstuguhaugen på at det har vore samisk busetnad i området.

IMG_5278
baktange  alle delene er laget i bjørk , her ser man 2 generasjons innfesting av føtter.

Fjellgard frå 1800-talet
I 1797 starta Ole Nilsen Aglerønning rydding av Gressåmo gard, som han fekk kongeskøyte på i 1837. Gressåmoen var ein typisk fjellgard, med store, flate og fine voller, godt beite for dyra, fisk og vilt i vatn og fjell. Jorda er derimot skrinn, og garden måtte difor basere seg på kombinasjonsbruk der utmarksressursane i fjellet var svært viktige.

IMG_5280
bredden på benken ca 10 tommer.Innfestningen av  1 generasjons føtter, «labank» slisse og tappehull 1″*3″
IMG_5282
Innfestningen av  1 generasjons føtter, «labank» slisse og tappehull 1″*3″
IMG_5268
Total lengde på benken 69 tommer»framtangen» med sekundært innfesting av føtter, og bjørkekrok, til mulig innfestning.

Trønderlaft

Da jeg for tiden jobber med trønderlaft (knutnov) er det den knuten av jeg vil prøve å beskrive fremgangsmåten på. Jeg har lært knuten av Jarle Vangstad på Stiklestad

Verktøy:

Bile + snekkerøks + bandkniv + barkespade

Sotsnor/ krittsnor

Loddefjøl/ vater ,passer,  tommestokk og blyant

Tollekniv

Bindhaker + hammer

Medragsjern

Svans, sag

Evt. treklubbe og tappjern

IMG_4561

I denne beskrivelsen er det rundstokk som er utgangspunktet for tømmringen. Stokkene blir først barket med øks, barkespade eller bandkniv.IMG_4557

Stokken blir kappet i rett lengde i forhold til hvilken vegg den skal legges i, gjerne med svans.

Stokken blir så vurdert om det er litt langslyng/ kuv i stokken , hvis det er det blir denne lagt opp, så blir stokken loddet i begge ender med loddefjøl, senterstrek med pil for å markere opp på stokken og 5” merker for å markere når endene på stokken skal ryes ned til 5”.

Så bruker vi krittsnor/ sotsnor og slår, slik at vi får 5” linjene på hele stokken, på begge sider , under og oversiden av stokken.

Videre ryr vi da ned endene ca 50 cm  inn på stokken til 5” .

IMG_4547

ferdig rydd ned til 5” og loddet

Stokken som da venter i veggen har vi målt høydeforskjellen på kryssende stokk og delt den i to loddet opp 5” bredde og sagd/ økset ut tappen slik at stokken på 5” som er rydd ned, passer ned i tapphullet. Dette gjøres i begge hjørner i veggen.

 

Legg merke til måssåpipa V sporet, (skal pakkes mose I når kassen settes opp på tomta) vi hugger i knuten for å hindre sniktrekk inn i bygget.

Vi legger stokken opp i veggen , lodder den og lodder opp sidene på stokken den skal felles ned i, tar passeren og finner høydeforskjellen mellom stokkene, legger passeren på toppen av tapphullet og merker av høydeforskjellen mellom stokkene, så mye skal den felles ned, før meddraging.

 

Vi får nå en firkant som sages/ økses bort.IMG_4168

Stokken legges opp i veggen igjen og loddes. Nå er den klar for meddraging. Hele stokken meddras. Husk også utenfor knuten, meddrags avstanden settes av oppå stokken, denne skal vi overføre til tapphullet, i og med at vi senker hele stokken med ca 22mm (i dette tilfellet) må også tapphullet senkes med samme avstand eller litt mer så vi er sikker på at ikke stokken henger på knuten, men på meddraget når det blir siging i tømmerkassen.

Meddragslinjene kan merkes opp med blyant for så å hugges ut , klyv meddragslinja når du hugger, så passer stokken. Legg stokken opp i veggen og slipp den ned, den skal passe nå . Vær nøye her, det får du igjen for når stokken legges opp i veggen igjen.

IMG_4545

meddraget hugges ut med øks.

Jeg vil anbefale alle å prøve å tømre, men ikke start å tømre uten å ha noen med litt erfaring med på tømmerprosjektet, mange grublerier og feil unngås fort når man er sammen med noen som viser og forklarer etterhvert som utfordringene dukker opp, og hvorfor enkelte små detaljer er svært viktig.

Tømring er et praktisk fag og det er vanskelig å forklare alt med ord  eller stillbilder, hvis det er snakk om arbeidsteknikk, eggvinkler på øks, hvilken øks til forskjellige oppgaver, kvalitet på stokken, planlegge flere stokker fremover o.s.v.

Tips.

  1. ring en venn
  2. tømre i vei

    IMG_3756
    Varianter av trønderbiler

Stukken spon og spontak, kurs på Stiklestad

I veke 14, 4 – 8. april, hadde studentane på Tradisjonelt bygghandverk eit vekeskurs i sponstikking og spontekking på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Studentane vart delt inn i grupper som fekk ansvar for kvar si takflate som skulle tekkast. Til takflata skulle dei sjølv ta ut tømmer i skogen og koke sponkubbar, stikke spon og tekke med denne spona. Arbeidet skulle dei sjølv dokumentere undervegs. Gruppe 3 med studentane Magnus Wammen, Henrik Jenssen og Sven Hoftun har levert inn dokumentasjonen under. Dei hadde også med seg verktøysmeden Jon Dahlmo i delar av arbeidet. Studentane starta med å dokumentere ei eldre spontekking som låg på den takflata dei skulle tekke om.

Dokumentasjon av stikketak

Bur på Stiklestad var objektet gruppa arbeidde på. Denne takflata hadde spon på eit papp undertak.
Bur på Stiklestad var objektet gruppa arbeidde på. Denne takflata hadde spon på eit papp undertak.

Laftet bygning med åstak, ståendes tro, 22 mm tykk. Taket er tekket med stikker eller spon som det kalles i Trøndelag. Spona er av rekklyvd gran. Det er noe småkvist i spona, men ikke mye. Årringetettheten i spona er veldig varierende fra noe veldig tettvokst med årringetetthet rundt 1 mm til noen opp imot 3,5 mm mellom årringene. Men i snitt ligger de rundt 2 mm mellom årringene. Spona er stikki ut radiert og det varierer i tykkelse, noen er veldig smekre og fine med 3,5-4 mm i ytesida og rundt 2 mm inn mot marg, mens andre er opp mot 7-8 mm i yta og 4-5 mm inn mot marg. Snittet ligger rundt 4-5 i yta og 3 inn mot marg. Bredden på spona var rundt 3ˮ breie, mens det var spon som var 2ˮ, og noen opp imot 4 ¾ ˮ breie.

Denne takflata vart dokumentert før spona vart fjerna.
Denne takflata vart dokumentert før spona vart fjerna.

Leggemønster

Det er tre lag med spon. Opptrekket er 4ˮ, og spona er rundt 14ˮ lange. Det er startet et lag med støttespon nede mot raftet som var 5ˮ lange. De var lagt kant i kant, og avslutta jamt med troborda ute ved raftet. Videre var det et lag med 8ˮ spon som var lagt med retning fra venstre mot høyre, med omlegg over hverandre. De også avsluta jamt med troborda ved raftet. Sist kom det full lengde på spona på ca. 14ˮ, de også lagt fra venstre mot høyre. Videre kommer det full lengde på spona, helt opp til mønet. Lengden opp til neste rast (opptrekket) var 4ˮ. Hele taket var lagt fra venstre mot høyre, og med omlegg på ½ -1/½ˮ, men mest vanlig omlegg var 1ˮ. Spona var spikra med 2 x 40 galv trådstift. Det var en spiker i hver spon spikret ca. midt i spona, og gjerne en tomme fra ytekanten (den tykkeste delen av spona). Når det ikke var plass til å legge flere raster med full lengde spon opp mot mønet, var det trappa ned med samme lengder som nede. Først ei rast med 8ˮ lange spon, og så til slutt med 5ˮ lange. Som mønetetting var det brukt 1ˮx6ˮ bord som mønekam. I snitt var det 156 spon pr m2.

Uttak av tømmer i skogen

Vi brukte eit område i Verdal til uttak av gran til spon. I teigen var det småkupert terreng med etasjemose, tyttebærlyng og blåbærlyng. Grana som ble tatt ut stor i austhelling. Det var tydelig hengekvist på grana. Det ble fyllt ut et eget skjema for dette treet. Utfylt skjema kan du lese her. Skjema spon i skogen.

Stikking av spon

Spontekking

 

Trøndelags vakreste sperreverk

Onsdag 13 april var Kai Johansen og Per Steinar Brevik i Stjørdal og holdt et foredrag på museet om middelaldergården Stiklastadir. I den forbindelse tok vi turen innom Værnes kirke for  å se på verktøyspor i sperreverket, som er nylig datert til 1140.

IMG_3979

Værnes kirke er en  langkirke  i  Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Kirken er i stein og har 320 plasser. Den er bygd ca. 1140 i  romansk stil. Kirken er en av de eldste bevarte steinbygningene i Norge. Den er restaurert ca 1400 tallet ,1600 tallet  og siste restaurering var 1966.

Værnes kirke  er kalket utvendig, og har en del klberstein elementer  som dekor på ytre fasade. Innvendig er det flere vakre detaljer og legge merke til, bland annet …. korsene med lyseholder i , disse korsene går igjen i alle steinkirkene  i Trøndelag , men bare Værnes har bevart lyseholderne i veggen.IMG_4017

Vårt mål med turen var å se på verktøy spor i sperreverket , da skipet er åpent er det ikke mulig å studere det uten lift eller stilasje, så klatret opp først på sakrestitaket så videre opp på kortaket som er hvelvet med tre buer.  Vi fikk absolutt innfridd våre forventninger når vi kom opp der. Både taktro , su tak og sperrer har det som vi i dag kaller glepphogger eller spretteteljing som  bearbeid overflate, i virkelig jevne fine mønstre. Sammenføyningene i sperrebandene var svært nøyaktig utført og så langt vi kunne se var de tappet ut med øks.

Bonusen fikk vi på vei ut igjen i sperreverket over sakristiet der fant vi 6 takspon som var brukt som kiler mellom noen konstruksjonsdeler, det har vært lett lenge etter spon på Værnes kirke  og nå har vi 6 og studere.

IMG_4013

Høvelbenk fra Selbu 1844

IMG_4053
årstallet 1844 med bumerket

Det ble lagt ut to høvelbenker for salg på Finn.no, etter en kort dialog med Roald  kontaktet jeg selger og avtalte å møtes.

Gården disse to benkene kom fra ble satt opp 1840  Grøtem ,  evt Myrplassen  kan ha vært hovedgårdene denne soknet under.  På meg virket det som om det var en husmannsplass, det var ingen driftsbygninger der annet enn små vedskjul på tunet. Siste beboer ( Lars Grøtte) der har vært ungkar og samlet på det meste uten å kaste noe,så det var mye huskeråd i dette lille huset. Selger mente at benken måtte ha kommet til gården som medgift en gang da bumerket som er skjært inn under sammen med årstallet ikke tilhører denne gården, men en annen i Selbu. Veldig mye av huskerådet   har gårdens bumerke og ute var det laget stort  på ene langveggen mot veien så alle som passerte kunne se det.

Benken er i furu og bjørk, de tekniske målene er lengde 222cm( 217cm+5 cm framtangen), bredde 24cm-40cm ved baktangen, tykkelsen på furuplaten er 3″(7,5 cm). Framtangen er 4″ tykk. Det er 17 hull for benkhaken +1 i framtangen. Gjengetappen er i bjørk og er 2″ i diameter.

Denne benken har ikke føtter, den har vært festet i veggen ved baktangen og muligens stått på en løs bukk lengre frem, jeg finner  ikke noen spor etter føtter noen steder. Kort enden ved  baktangen på benken er den økset av , og mye av undersiden er bearbeidet med øks, relativt gtrovt bearbeidet, oversiden er høvlet, sidene er det en del vannkant.

haldhaken er påfallende liten   og passer kun i framtangen de andre hullene er   hugd litt større og det er en del store utrivninger på undersiden, dette er gjort sekundært.

Høvelbenk i Verdal fra 1798

 

IMG_4466
Høvelbenk fra 1798 på gården Sul i Verdal

Arvid Wold og hans kone Ulla bor på gården sul i Verdal i dag ,   på gården hans er det mange skatter, for den som er interessert i historie og folkekunst.                                                                   Gården har fungert som en skysstasjon på vegen over til Sverige, i Snorres kongesagaer var dette gården Olav Haraldson (Olav Den Hellige) kom ned til når han kom til Norge i 1030 før han red ned til slaget på Stiklestad, så det er historisk grunn.

Benken som er på gården har en litt spesiell historie med seg , Arvid fortalte at i nødsårene i 1812 var det 3 familier som etablerte seg ved Stor-rensjøen (i Sverige), et vegløst område ganske høyt til fjells ligger på ca 500 m.o.h. De levde av jakt ,fiske og husdyrhold. Det var visst snakk om noen som var lyst i bann? Bosettningen her vokste til 3 gårder hvor det etterhvert ble en relativ stor smie, Edin Gjersin fra Verdal var smed lærling der i to år (1897-98) bl.annet

Da det er skjært inn årstall på benken 1798 er det trolig at de hadde den med seg til deres nye bosetning. I dag er det Wallenberg dynastiet som eier all grunn i disse områder. Benken ble reddet av Jon Suul da gårdene sto for forfall i nyere tid, han tok den med til Norge, ca 1985.

Høvelbenken har en spesiell utforming med hensyn til størrelse og feste anordning. Benkeplaten og beina er i furu mens gjengetappene og klemmene er i bjørk. Det har vært en del utskiftninger i senere tid bla annet 1 gjengetapp og føttene og begge håndtakene til å stamme/ slakke gjengetappene med.

Benken er 206 lang med baktangen, den er 30 cm brei, og 6,5 cm tykk., den er 78 cm høy, marg ned.

Føttene er 3” x 1”plassert 38 og 45 cm inn fra endene og 5 cm inn fra sidene . Det er 20 hull til tanger (fordelt på to rekker 9 og 11 hull)

Framtanga er i bjørk og er hengslet i hjørnet av benken, så den klemmer sammen nesten som en skottbenk.